Spionøya

Fra det 40 meter høye fyrtårnet på Andøya har du god oversikt. Mot vest ser du rett ut i storhavet. Mot øst utover det paddeflate landskapet som utgjør Andenes, sentrum i kommunen.

I dette området har folk levd av havet i hundrevis av år, og fiske er fortsatt en viktig næring for kommunen med 4500 innbyggere.

Men i dag er oppmerksomheten rundt Andøya like mye rettet mot det som foregår på land og i lufta.

Forsvarets flystasjon, som var i gang med å avvikle på Andøya da Ukraina-krigen startet, har fått økte ressurser. Den mangeårige romfartssatsingen på øya er i ferd med å nye høyder, både bokstavelig og billedlig.

Samtidig har turistene oppdaget også denne delen av Nord-Norge. Det skaper aktivitet for næringslivet og inntekter i kommunekassa – og enda mer jobb for det lokale politiet.

I mai ble en kinesisk kvinne arrestert på Andøya for medvirkning til grov etterretningsvirksomhet mot Norge.

– Du kommer ikke unna sikkerhetspolitikk når du snakker om Andøya, sier politioverbetjent Lill Pettersen.

Manglende rekruttering

Hun er avsnittsleder på Andøya politistasjon, kommer herfra, sitter i kommunestyret for Senterpartiet og har jobbet i politiet i hjemkommunen i snart 20 år.

Pettersen trenger ikke å gå opp i fyret for å få oversikt, men hun merker at det har blitt vanskeligere å få tid til å gjøre en god jobb, for henne og hennes tre etterforsker-kolleger på stedet.

– Vi skulle jo ha vært flere her. Vi trenger folk som kan dra ut og drive oppsøkende arbeid og samarbeide tett med blant annet Andøya Space, slår politioverbetjenten fast.

Så sent som i juni varslet Justisdepartementet tilleggsbevilgninger, blant annet spesifikt for å styrke politiet på Andøya i forbindelse med den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Men Andøya er, i likhet med så mange andre mindre steder, plaget med konkurransen fra sentrale deler av landet.

Politiet har i to omganger i vår lyst ut stillinger som innhentere på Andøya.

Ettersom det ikke kom inn noen kvalifiserte søkere, er de blitt lyst ut på nytt, denne gangen med Sortland som arbeidssted.

– Det er fortvilende. I dag samler og deler vi selvsagt den informasjonen som kommer inn til oss, men vi har ikke kapasitet til å innhente så mye selv, så det veldig synd at vi ikke klarer å rekruttere, sier Pettersen.

Store avstander

Politioverbetjenten får støtte fra sjefen sin. Politiinspektør Trond Olsen har nylig tiltrådt som GDE-leder for Lofoten og Vesterålen, men også han er «innfødt» og har mange år bak seg som politi i området.

Han kjenner dermed godt strekningen Sortland-Andenes og vet hva en melding om mistenkelig droneflyging på Andøya krever for patruljen som må rykke ut fra hovedkvarteret på Sortland.

Vi snakker om en avstand på 10 mil – og det er ikke akkurat autostrada. Droneføreren har med andre ord god tid på seg til å pakke sammen før lovens lange arm rekker fram.

– I dag er droner lett tilgjengelige, og de aller fleste bruker dem til helt legitime formål, som ferie- og fritidsfotografering. Samtidig vet vi at enkelte kan benytte droner til kartlegging og innhenting av informasjon. Derfor må politiet ta meldinger om mistenkelig droneaktivitet på alvor og følge dem opp, selv om det ofte kan være krevende å vurdere både hensikt og trusselnivå, sier Olsen.

Andøy i endring

8. november 2016 var en sorgens dag i Vesterålen. Stortinget besluttet at Andøya flystasjon skulle avvikles. Den militære stasjonen hadde vært operativ siden 1950-tallet og var kommunens desidert største arbeidsplass.

Men med krig i Europa og dronesatsing i Forsvaret, ble avgjørelsen omgjort i 2024. I dag bygges det opp i stedet for ned.

Forsvaret på Andøya skal i tett samarbeid med Andøya Spaceport være hovedbase for utvikling av langtrekkende droner.

Nå er det optimismen som rår lengst nord i Nordland, selv om det delvis kommer av en ustabil verdenssituasjon.

For GDE-leder Olsen virker den sikkerhetspolitiske situasjonen i økende grad inn på arbeidshverdagen.

I tillegg til Andøya flystasjon og romhavna, har også Kystvakten base på Sortland. Evenes flystasjon – som riktignok ligger i Troms – er også nær grensen til Olsens ansvarsområde.

Det gjør at politiet må ha et skjerpet fokus på uønsket aktivitet og mulige sikkerhetstrusler i regionen.

– Det er ingen tvil om at vår GDE er veldig interessant for fremmede stater. Andøya har flere flyforbudssoner enn ellers i Lofoten og Vesterålen, og vi har mange skjermingsverdige objekter vi skal ivareta i nordre Nordland, sier Olsen.

Turist eller spion?

Som om ikke det er nok at spionasjevirksomheten øker og får nye verktøy, har turister fra hele verden oppdaget denne delen av Norge.

Andøya og resten av Vesterålen har foreløpig ikke helt samme tiltrekningskraft som Lofoten, men trafikken øker på – også i vinterhalvåret.

Én ting er problemene med asiatiske turister i leiebil, uten erfaring fra smale, svingete og glatte veier. En annen ting er å vite om det egentlig er hval og nordlys som er hovedmålet for safarien deres.

– Turismen er utfordrende. De fleste som kommer hit, er turister med legitime formål. Samtidig vet vi at enkelte kan ha andre hensikter. Det er vanskelig å skille ut de som bare er vanlige turister, sier GDE-lederen.

Flere ganger har politiet grepet inn mot folk som har drevet med ulovlig droneflyging. Enkelte har blitt utvist fra landet.

– Det handler også om allmennpreventive hensyn. Vi ønsker å vise at regelverket håndheves, og at denne typen saker blir tatt på alvor.

Folk følger med

Med betalt billett kan du gå inn i fyret som ruver over flate Andenes. Guiden som er med til topps, passer på at folk med store telelinser ikke tar bilde i retning flyplassen og den militære flystasjonen.

Men en drone er det vanskeligere å ha kontroll på.

– Fyret er populært for dronefotografer, men der kan de komme i konflikt med innflygingen til Widerøe og være et sikkerhetsmessig problem. Så har du turister som stopper på veien med nødblink for å ta bilde av elg…for oss på Andøya tar sånne ting mye kapasitet fra andre saker, sier Lill Pettersen.

Hun setter likevel pris på andøyværingenes innebygde årvåkenhet, etter 70 år som forsvarskommune.

– Folk på Andøya er vant med å holde øynene åpne. Så når vi også har blitt et større turistmål, og folk ser biler parkert på uvante områder eller annen spesiell oppførsel, melder de ifra.

Pettersen mener det går ut over den samme lokalbefolkningen at de ikke er bedre bemannet på stasjonen.

– Alle skulle gjerne hatt en fartskontroll i nærheten av der de bor. Hverdagskriminaliteten er her som andre steder, og jeg opplever at vi ikke klarer å møte befolkningens ønsker, fordi vi må jobbe med kriminalitet som ikke er så synlig utad. Vi er opptatt av forebygging og skulle gjerne ha vært mer ute blant folk. Men vi rekker ikke over alt.

– Samarbeidet er avgjørende

Hun og de lokale kollegene hennes får likevel skryt for å gjøre sitt beste.

– Samarbeidet med politiet er avgjørende. Vi er jo avhengige av å gi hverandre informasjon, sier Iris Ryssing.

Hun er kommunens SLT-koordinator og lar seg imponere over hva politiet faktisk får til når det gjelder nettopp forebygging.

Ryssing har faste møter med politikontaktene i området og opplever sjelden at de ikke klarer å treffes for å nøste opp i hva som skjer i ungdomsmiljøene.

– Lill er ekstremt flink til å møte ungdommene. Jeg er veldig glad vi har henne og de andre politikontaktene. Politipatruljene tar seg ofte tid til å stikke innom Åpen idrettshall på lørdagskveldene, der ungdommene er samlet. Jeg har ikke opplevd at de har fått dårligere tid, men jeg ser jo i media at det skjer mye, sier Ryssing.

30 oppskytinger årlig

Der hvor det kanskje skjer mest på Andøya, er på romfartssiden. Statseide Andøya Space er paraply for en romfartssatsing som omfatter både forskning, utdanning og ikke minst forsvarsteknologisk utvikling, testing og øvelser.

For to år siden sa Yngve Isaksen Wiik opp jobben i politiet på Andøya og fikk tittelen director of operations and assets ved Andøya Space, bedre oversatt til avdelingsleder og driftsdirektør.

Isaksen Wiik sørger for å klarere områdene rundt utskytingsbasen når det skal gjennomføres en launch.

Det er et omfattende arbeid som innebærer alt fra å skaffe alle slags lisenser og godkjenninger, til å stenge veier og varsle fiskefartøyer, sånn at ingen og ingenting kommer i veien for en oppskyting.

Hans gamle kolleger i politietaten blir selvfølgelig involvert.

– Vi må være fleksible overfor våre kunder, mens politiet har lengre varslingstid. Det blir vanskelig innimellom, men samarbeidet med GDE Vesterålen fungerer godt, og de har strukket seg veldig langt for å imøtekomme de forespørslene vi har hatt, sier Isaksen Wiik.

– Det foregår mye spionasje

Ikke minst gjør den sikkerhetspolitiske situasjonen at politiet må følge med.

– Det foregår mye spionasje for tiden. Det har tvunget fram at vi må ha mer bistand i den fasen Andøya Space er inne i nå, der vi vokser kraftig. Her er det sensitive systemer, installasjoner og forretningshemmeligheter. Mange har interesse av å finne ut av hva vi egentlig holder på med.

Veksten i aktivitet på romfartssiden kan illustreres med at Isaksen Wiik var den 22. ansatte hos Andøya Spaceport for drøyt to år siden. Ved utgangen av 2026 kommer de til å være over 70 ansatte.

Og mens det så langt i år har vært forberedt en håndfull oppskytinger fra basen på Nordmela, noen mil utenfor Andenes, har Andøya Space lisens for 30 oppskytinger i året.

– Er ressurskrevende

Hver oppskyting krever mye, av mange etater – ikke minst politiet. Men det er vanskelig for Andøya Space å ta hensyn til politiets turnusplanlegging.

– Vi bruker veldig mye ressurser på å følge opp oppskytingene. De kan komme midt i en allerede planlagt turnusperiode, og i tillegg kan de forskyve seg tidsmessig på grunn av vær, tekniske feil eller andre forstyrrelser. Det gjør planleggingen krevende og påvirker kapasiteten vi har tilgjengelig til andre oppgaver, sier Trond Olsen.

Han er likevel tydelig på at samarbeidet med Andøya Space og oppfølgingen av det som skjer der også er en viktig del av politiets samfunnsoppdrag.

– Vi er opptatt av å ivareta både sikkerheten og de forpliktelsene som følger med virksomheten på Andøya, understreker han.

Olsen legger til:

– Men hvis vi skal være med på 30 oppskytinger i året…

Han lar setningen henge i lufta. Håpet hans er at Andøya Space selv, etter hvert som oppskytinger blir mer rutine, skal få strukturer på plass som gjør at politiet ikke trenger å bruke like mye ressurser hver gang.

Yngve Isaksen Wiik deler ikke helt den optimismen.

– Om det vil kreve mindre politiressurser er avhengig av mye som jeg ikke kan gå inn på. Men hvis områdene skal være like åpne som de er i dag, kan jeg ikke se at vi skal klare oss med mindre ressurser. Dersom vi blir forstyrret, skyter vi ikke, og det koster.  Og jo mer aktivitet vi får, jo mer blir trolig etterretningspåtrykket.

– Flere blåskjorter

Isaksen Wiik jobbet som politi på Andøya den gang det fortsatt het Andøya lensmannsdistrikt.

– Vi var på det meste åtte betjenter med beredskap i og for Andøya. Nå ligger hovedkvarteret ti mil unna Andenes. Tida vi er inne i nå krever en helt annen respons enn det er mulig å få til med de avstandene, sier han.

Isachsen Wiik mener at man med alt som skjer på Andøya burde se på dette på nytt.

– GDE Lofoten og Vesterålen er for dårlig ressurssatt. De har ikke så mye folk i blåskjorte som de hadde fortjent. Det er min ærlige mening. Hvis man skal få folk hit, må man være villig til å betale dem. Det finnes jo tiltak som vil gjøre det gunstigere å flytte til et lite sted for å jobbe.

Løpende vurderinger

– Vi vurderer løpende hva slags incentivordninger vi kan bruke, sier Heidi Kløkstad.

Som politimester i Nordland kjenner hun godt til hvor vanskelig det kan være å få ansatt folk på de minste stedene.

Men Andøya skiller seg ut med sine særskilte behov. Fra krigen i Ukraina brøt ut og fram til i dag, har politiet i Nordland registrert rundt 1000 mistenkelige hendelser.

Av dem har rundt 200 tilknytning til aktiviteten på Andøya.

– Vi har fokus i hele linja på at Andøya er en hotspot. Men det er vanskelig å rekruttere, og derfor har vi sett på mellomløsninger hvor vi styrer ressurser fra Sortland, Bodø og Narvik tydeligere opp mot Andøya.

Kløkstad slår fast at det holder hardt å henge med i svingene, når en utkantkommune som ligger an til nedleggelser og befolkningsnedgang, med ett får voldsom oppmerksomhet fra både vennlige samarbeidspartnere og mindre velkomne spioner.

– Med den oppbyggingen som skjer på Andøya, klarer ikke vi å holde takta. Men allerede før politikerne kom med sine ekstrabevilgninger, valgte vi selv å styrke bemanningen i dette området. Det gjelder særlig til informasjonsinnhenting og til beredskap og planlegging rundt rakettoppskytinger og større, militære øvelser, sier Kløkstad.

Hun understreker viktigheten av at politiet har et godt samarbeid med Forsvaret, Andøya Space og de andre faste aktørene på Andøya.

Nye utfordringer

I tillegg til meldinger om mistenkelige personer med droner og kamera på underlige plasser, har politiet de siste årene fått inn nye typer meldinger. Her skiller Andøya seg også ut med mange meldinger.

– Signalforstyrrelser, mistenkelig maritim aktivitet, mulige tilnærmingsforsøk og oppkjøp av eiendom, ramser Kløkstad opp.

– Og om det oppstår skade på en trafostasjon, kan det være en utfordring å finne ut om det er gjort med hensikt eller var et rent uhell, forsetter hun.

Kanskje viser det seg at det er en rev som har gnagd over en kabel. Politiet blir uansett involvert for om mulig å avklare hva som har skjedd.

At den sikkerhetspolitiske situasjonen har sunket inn hos ledelsen ved Nordland politidistrikt, kan enhetslederen hos PST i Nordland bekrefte.

– Det er veldig, veldig bra, også at holdningen sprer seg til resten av organisasjonen. Vi opplever samarbeidet både med GDE Lofoten og Vesterålen og med politidistriktet som godt, sier politiinspektør Alexander Vandbakk.

PST har dessuten jevnlige møter med lokale myndigheter, næringsliv og andre relevante aktører på Andøya.

– Det er viktig for å skape en bevissthet om hvordan de best kan forholde seg til trusselbildet. Vi gir dem samtidig et kontaktpunkt inn til oss, sånn at vi tar ned terskelen for å ta kontakt og varsle dersom de oppdager aktivitet som er utenfor normalen, sier Vandbakk.

I dag er PST i Nordland stedsplassert i Bodø og Narvik. Å ha egne, faste ressurser på Andøya er ikke et tema.

– For oss er det viktigst at politiet har lokal tilstedeværelse, og at vi har et godt samarbeid med dem, slår han fast.

Snille folk

– Hos oss som har bodd på Andøya ei stund, ligger det i DNA-et vårt at vi følger med!

Fra rådhuset på Andenes gleder ordfører Kjell-Are Johansen (Ap) seg over de siste årenes utvikling i den lille kommunen.

– Da vedtaket om Andøya flystasjon kom i 2016, var vi litt nede i en depresjonsperiode, innrømmer ordføreren.

Folk pakket sakene og dro. Folketallet sank med 500-600 personer, et stort innhogg i et lite samfunn.

Nå ser situasjonen helt annerledes ut.

– Vi er glade for utviklingen. Men det offentlige må følge på med ressurser til den økte aktiviteten. For innbyggerne er det viktig at vi vet at dersom det skjer noe, så har politiet og andre etater nok folk til å håndtere det, sier han.

– Jeg har forstått at politiet her sliter med rekruttering. Derfor skulle vi også ønske at utdanningstakten ble økt. Vi vet jo at det trengs mer ressurser her når det blir mer aktivitet på Andøya Space og på flystasjonen, fortsetter ordføreren, og ønsker seg insentiver som gjør at flere vil flytte til distriktene generelt og Andøya spesielt.

For tross den innarbeidede mistenksomheten som gjør at andøyværingene tar til telefonen og ringer politiet om de ser noe muffens, mener ordføreren at politifolk fra andre kanter av landet vil bli godt mottatt om de søker seg til Andøya.

– Vi har et kjempefint samfunn som ivaretar nye innbyggere. De som har bodd her ei stund er gode til å by på seg selv. Vi er snille folk, reklamerer Johansen.