Kronikk
«Hva signaliserer politiuniformen, og hvem bør bære den?»
I lys av den siste tids debatt for eller imot uniformering av påtalejurister, er det grunn til å presisere noen ting om politiuniformen som er særdeles vesentlig, og som gir en god grunn til å diskutere hvem som skal bære den.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Som en av PFs representanter i arbeidet med det nye gradssystemet, ønsket vi en diskusjon om hvem som skulle gå med politiuniform.
Der er jeg enig med Grete Lien Metlid: Denne diskusjonen må vi ta.
Det handler ikke om at vi ønsket påtalemyndigheten ut av politiet, eller at vi mener den integrerte påtale bør avskaffes.
Det er en helt annen diskusjon, og langt i fra det vi ønsket å diskutere.
En faglig diskusjon
Vi ønsket en faglig diskusjon om bruken av politiuniformen.
Fordi vi mener den symboliserer noe helt annet enn at den viser at «vi er på samme lag». Politiuniformen er ikke en «teams-drakt» som bare viser at du har en rolle i politiet til publikum.
Politiuniformen symboliserer den myndighet som er tillagt politiet; politimyndigheten!
Politiuniformen symboliserer den myndighet som er tillagt politiet; politimyndigheten!
Det er den myndigheten all kjernevirksomhet i politiet spinner rundt!
Og politimyndigheten følger de tjenestepersonene som har politigrad.
Overfor publikum synliggjøres denne politimyndigheten gjennom politiuniformen.
Forebyggende synlighet
Begrepet «synlig politi» brukes ofte som en forebyggende faktor.
Bærebjelken i denne teorien om at dette er forebyggende, er at politiuniformen representerer overfor publikum at den myndigheten som er satt til å stanse de hendelsene som skjer, som ikke burde skje, er tilstedeværende i så stor grad at det forebygger kriminelle hendelser.
Altså de hendelser som skaper utrygghet, og som politiet, gjennom sin politimyndighet, har makt og myndighet til å stanse.
Det er altså en myndighet gitt til politiet for å gjenopprette ro og orden når det skjer hendelser som ikke skal skje, og som skaper utrygghet.
Det er altså en myndighet gitt til politiet for å gjenopprette ro og orden når det skjer hendelser som ikke skal skje, og som skaper utrygghet.
Den gir altså myndighet til å gripe inn for å stanse uønskede hendelser, og i ytterste konsekvens utøve lovlig maktanvendelse for å stanse det uønskede i å skje.
Dette er de forventninger publikum har til en ansatt i politiet som bærer uniform!
Et enormt ansvar
Og som det ikke er nok: De som har denne politimyndigheten har også en tjenesteplikt, utenfor tjenestetiden, til å gripe inn i alvorlige hendelser – altså også når den som har politimyndighet ikke er på jobb.
Det er et enormt ansvar å ha politimyndighet, og derigjennom å bære politiuniform.
Det er et enormt ansvar å ha politimyndighet, og derigjennom å bære politiuniform.
Erfaringen fra å utøve politimyndighet gjennom år gir vedkommende tjenesteperson en kompetanse til å vurdere om hen skal bruke politimyndighet, på hvilken måte, og til å vurdere situasjonen nøye før vedkommende bruker makt.
Derfor må det være lov å stille spørsmålet:
Er alle som i dag har politimyndighet og bærer politiuniform klar over dette ansvaret, og ikke minst, har de kompetanse til å inneha dette ansvaret?
Det var den diskusjonen vi ønsket å ta. Fordi vi hadde en oppfatning av at ikke alle som i dag har politimyndighet kanskje skal ha det.
En populær ordning
Vi skjønner at tilknytningen til politiet, og derigjennom politiuniformen, er en populær ordning for påtale. Men det er altså ikke bare en «drakt som viser at du er med på politilaget».
Den symboliserer så veldig mye mer, og ikke minst ut til publikum.
Det er mulig denne diskusjonen ender der Metlid startet; at påtale ikke lenger bærer politiuniform.
I politietaten er tiden uansett overmoden for å ta denne diskusjonen!