Bruk av tvangsmidler: Riksadvokaten mener politiet er blitt bedre

Riksadvokaten publiserte tirsdag en oppfølgende rapport om politiets tvangsmiddelbruk i russaker. Riksadvokaten skriver i en pressemelding at «Politiets etterlevelse av straffeprosesslovens skranker for tvangsmiddelbruk er blitt bedre, spesielt er bruk av urinprøver redusert». Målet med undersøkelsen er å se om politiets bruk av tvangsmidler er forandret, etter at Riksadvokaten sendte ut et brev med retningslinjer om dette 9. april 2021.

For å finne ut av dette har Statsadvokatene gjennomgått 515 saker som er anmeldt etter 9. april i fjor.

Riksadvokaten skriver at «Undersøkelsen viser at det ikke i noen av sakene som er undersøkt er foretatt kroppslige undersøkelser, det vil si urinprøver eller blodprøver, alene for å bekrefte eller avkrefte en mistanke om narkotikabruk. Rusprøver tas imidlertid i veitrafikksaker, noe som er helt i tråd med riksadvokatens retningslinjer. Det har også vært en forbedring i at bruken av straffeprosessuelle tvangsmidler begrenses til det som er relevant for å ta stilling til mistanken mot den siktede.»

- Blitt bedre

Riksadvokaten skriver at dette blant annet betyr at politiet i en mindre andel av sakene har gått gjennom den siktedes mobiltelefon, og at gjennomgangene som er gjort oftere er vurdert av statsadvokaten som et relevant etterforskningsskritt.

Det legges også til at notoriteten knyttet til både mistankegrunnlag og beslutningskompetanse også er forbedret.

«Forståelsen og etterlevelsen av begrepet «ferske spor» er også blitt bedre, selv om det forekommer feil bruk av kompetansereglene i enkelte saker. Flere statsadvokatembeter opplyser at jourhavende jurist kontaktes oftere enn tidligere», skriver Riksadvokaten.

I sine rapporter skriver mange statsadvokatembeter at de ikke anser at det er behov for ytterligere fagledelsestiltak.

Kritikk mot Riksadvokaten

Riksadvokaten har i det siste møtt kritikk i forbindelse med retningslinjene, og måten han har snakket om dette på i media.

Ine Haver, klinisk sosionom og kommunestyrerepresentant for Ap i Stavanger, skrev i et leserinnlegg tidligere denne måneden at etter retningslinjene fra Riksadvokaten kom, har politiet i Sør-Vest politidistrikt i 2022 bare anmeldt åtte unge mennesker for bruk av narkotika. I 2018 var antallet 96.

- Alle skjønner at nedgangen ikke skyldes at ungdommene våre bruker så mye mindre narkotika enn for fire år siden, skriver hun.

Fra talerstolen på Politiets Fellesforbunds landsmøte, fikk Riksadvokaten også gjennomgå i talen til Kai Holm, tillitsvalgt i Kripos. Han kritiserte Riksadvokaten både for å holde i tøylene under prosessering om terskelverdier av narkotika, og for å skape usikkerhet om hvordan narkotikalovgivningen skal håndteres gjennom medieutspill.

Holm mener at høringssvaret som Riksadvokaten sendte i forbindelse med Solberg-regjeringens rusreform, langt på vei imøtegikk mange av de svært kontroversielle forslagene fra rusreformutvalget.

Solberg-regjeringens rusreform ble stemt ned i Stortinget i fjor etter at et flertall bestående av Ap, Sp og Frp sa nei.

- Riksadvokaten prosesserte nylig tre høyesterettsbehandlinger hvor de såkalte terskelverdiene av narkotika ble fastsatt. De påfølgende dommene tolket langt på vei hva stortingsflertallet mente, uten at det forelå noe vedtak. Et Stortingsflertall er ikke identisk med et Stortingsvedtak, sier Holm.

Han sier også at terskelverdiene ligner mistenkelig på verdiene foreslått av rusreformutvalget.

- Jeg påstår at Riksadvokatembedet og Høyesterett snikinnfører terskelverdiene som Stortinget skrotet i 2021 sammen med det øvrige forslaget fra rusreformutvalget. Vi har et maktfordelingsprinsipp som fordeler makten på tre uavhengige institusjoner. Min vurdering er at det vi ser her er et brudd på dette begrepet. At Riksadvokaten dermed trår over i et politisk landskap, sier Holm.

LES OGSÅ: Tillitsvalgt om Riksadvokaten: Kontroversielt og tvilsomt