Benedicte Bjørnland forteller om sine betraktninger rundt fire av de største hendelsene i politiåret 2021. Bildet er tatt i en annen sammenheng, under landsmøtet til Politiets Fellesforbund i november.

Benedicte Bjørnland om endringen i loven om psykisk helsevern: - Det er en debatt vi bør ta i sin fulle bredde

Flere store hendelser preget politi-året 2021. Politidirektør Benedicte Bjørnland oppsummerer fire av dem: Gjerdrum-skredet, hendelsene på Kongsberg og Bislett og koronapandemien.

Publisert

2021 var et år med flere store hendelser for politiet. Blant de største var Gjerdrum-raset, som skjedde natt til 30. desember 2020, men hvor redningsarbeidet strakk seg inn i 2021, hendelsen på Kongsberg og hendelsen på Bislett, og håndteringen av pandemien.

Politidirektør Benedicte Bjørnland er tydelig på at dette var krevende oppdrag for distriktene og mannskapene som var involvert .

- Det som har preget oss mest er pandemien. Underveis har vi fått alvorlige hendelser, og Gjerdrum-raset var en krise i krisen. Det er flere lag og mange fasetter i det å oppsummere et sånt år. Det gjelder både oss som Politidirektorat, og for politidistriktene og de som har fattet vanskelige avgjørelser der ute, sier Bjørnland.

Hun forklarer at Politidirektoratet har hatt sammenhengende krisestab i to år, på grunn av koronapandemien.

- I forbindelse med pandemien har indre Schengen grensekontroll vært en betydelig utfordring og et stort løft for norsk politi. Vi har fått 400 ekstra politistillinger for å håndtere dette, og finansieringen av disse har etter hvert blitt varig. Jeg er imponert over hvordan politidistriktene der ute har evnet å snu seg rundt og håndtere dette. Vi i POD har fått løpende regelendringer, som vi har forsøkt å viderebringe på en sånn måte at det er begripelig og kan håndheves der ute. Samtidig skal vi hjelpe og understøtte politiet i distriktene, i hvordan de skal kunne drifte og ha en så normal oppgaveløsning som mulig, og samtidig ivareta smittevern, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: - Det går fra grøt til katastrofe på et kvarter

Leirskredet

I tillegg til den pågående koronapandemien startet året også med en pågående redningsaksjon, etter leirskredet i Gjerdrum. 10 mennesker mistet livet i leirskredet, som er et av de største som har vært i Norge.

Politiet, hovedredningssentralen og de andre nødetatene jobbet på spreng i redningsaksjonen, som varte frem til 5. januar. Etter dette fortsatte de med søk etter personer som var omkommet i skredet.

Redningsmannskaper med redningshund i aktivitet i rasomrdet ved Ask i Gjerdrum. Flere boliger ble tatt av jordskredet og ti personer omkom i raset.

- Vår jobb som direktorat er å videreformidle situasjonsbildet opp til departementet, og samtidig påse at distriktet som er involvert har nødvendige ressurser for å løse oppdraget. Kan vi understøtte på noen måte gjør vi det. Det var en veldig tragisk hendelse, men den viste også at vi har fått til mye under politireformen, med hvor profesjonelle man har blitt i de nye politidistriktene, med stabskonsept, innsatsledelse, etterretning og ikke minst krisekommunikasjon. Jeg tror de som fulgte politiets pressekonferanser underveis også hadde inntrykk av at dette var profesjonelt, sier Bjørnland.

Selv var hun på rasstedet noen uker etter skredet, og traff ansatte som hadde jobbet med hendelsen.

- Det var et godt og gripende møte med veldig flinke og profesjonelle folk, sier Bjørnland.

Grisgrent land

I evalueringen fra kvikkleireskredet i Gjerdrum, konkluderes det med at «Det er ikke avdekket noe i evalueringen som tilsier at flere liv kunne vært reddet i redningsaksjonen på Gjerdrum. Tvert imot er det åpenbart at den umiddelbare evakueringen av beboere og innsatsen til den organiserte redningstjenesten reddet mange liv».

Selv om det var en tragisk hendelse, mener Bjørnland mener dette også var et vellykket oppdrag.

- Det er mitt inntrykk også basert på evalueringen. Det var godt håndtert fra øverste nivå i politidistriktet til det nederste. Det var også interessant å høre hvordan de brukte etterretning til å finne ut hvor de skulle lete etter overlevende. De brukte også droner på en ny måte, og omsatte det til bruk i redningsarbeidet, sier Bjørnland.

- Politiet var på plass både på bakken og i politihelikoptre ganske raskt etter hendelsen. Dette skjedde på det sentrale Østlandet. Ville resultatet vært like bra hvis dette hadde skredd et annet sted?

- Norge er på mange måter et grisgrendt land. Skjer det på den ytterste øy, vil det ta lenger tid før ressursene er på plass. Men når ting skjer kommer man med stor kraft. Så er det et spørsmål om når m,an kan være der med nasjonale ressurser, sier Bjørnland.

I evalueringen av redningsarbeidet står det også at en av grunnene til at redningsarbeidet fungerte godt var at politiet, brannvesenet og helsevesenet har øvet på krisesituasjoner sammen tidligere. «En forutsetning for et godt samvirke er kjennskap og tillit mellom de involverte aktørene. Kjennskap og tillit etableres blant annet gjennom deltakelse på felles aksjoner, møter og øvelser», står det i evalueringen.

Bjørnland legger til at Plivo-øvelsene (pågående livstruende vold, red.anm), hvor både politi, helse og brann øver sammen gjennomføres i alle politidistriktene.

- Det jeg hører er at det gjennomgående har ført til at man kjenner hverandre på tvers av nødetatene. Det er alltid en fordel når man står i en krise. Det har en ekstra tillitseffekt at man øver sammen i Plivo-øvelser, også når man står i andre krisehendelser, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: Ble skutt med pil og bue: - Jeg ser meg bakover, og jeg må se tre ganger, for jeg har en pil i ryggen

Politiet gjør undersøker i Kongsberg sentrum etter en alvorlig hendelse.

Dramaet på Kongsberg

13. oktober skyter en 37 år gammel mann rundt seg med pil og bue i en butikk i Kongsberg. Politiet kommer til stedet, men gjerningsmannen kommer seg ut av en nødutgang politipatruljen ikke har kontroll på. Så forsvinner gjerningsmannen ned mot Hyttegata. Der dreper han fem mennesker. Politiet har bekreftet at alle ble drept med stikkvåpen.

Bjørnland karakteriserer hendelsen som et ekstremt vanskelig oppdrag.

- Jeg traff mannskapene som var de første på stedet, rundt halvannen uke etter at dette hadde skjedd. Det gjorde et betydelig inntrykk å høre deres beretning om hvor svært krevende og dramatisk dette opplevdes for dem. Man har kanskje en opplevelse av at man har gjort sitt absolutt ytterste, så kommer det kommentarer i media og sosiale medier med mye kritikk. Det er en tilleggsbelastning. Derfor tenker jeg også at det at det er viktig å evaluere sånne hendelser, som vi skal gjøre etter planverket vårt, sier Bjørnland.

- Nå får vi en gjennomgang, og jeg har all grunn til å tro at den vil være opplysende og noe vi kan lære av, og svare på det som har vært av kritikk. Dette er noen av de vanskeligste oppdragene norsk politi står i. Det er mange som er forståsegpåere også i en innledende fase etter at dette har skjedd, sier hun.

Hun presiserer likevel at politiet må tåle kritiske spørsmål som samfunnets sivile maktorgan, som er forventet å reagere raskt og resolutt på slike hendelser.

- Vi er samfunnets maktorgan og er forventet å gjøre det vi kan for å berge liv, og vi må tåle kritiske spørsmål. Men som politidirektør anerkjenner jeg at det må være veldig krevende for de som har gjort sitt aller ytterste, og opplevde å ha vært i livsfare, å få kritikk uten at de som kritiserer har begrep om hva de har stått i. Det må være vanskelig. Gjennomgangen kan gi mange gode svar, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: Dette skal evalueres etter Kongsberg-hendelsen

- Berget liv til tredjepersoner

9. november ble Rustam Louis Foss skutt og drept av politiet på Bislett i Oslo, etter at han hadde løpt etter folk med kniv. Politiet forsøkte først kjøre ned mannen med politibilen to ganger, for å stoppe ham. Da mannen åpnet døren på politibilen og gikk til angrep på politiet ble han skutt.

Gjerningspersonen som løp etter folk med kniv på Bislett, ble skutt og drept av politiet.

Mannen var under tvunget psykisk helsevern, og hadde sluppet ut på permisjon dagen før.

- Hvordan vil du si at politiet håndterte hendelsen på Bislett?

- Fellesnevneren med det som skjedde på Kongsberg er at det er veldig skarpe og farlige oppdrag, men med to forskjellige utfall av ulike årsaker. Politiet har skutt og drept en person på Bislett og spesialenheten er koblet på. Gjennom etterforskningen får vi også en form for gjennomgang av hendelsesforløpet. Når politiet har tatt liv i tjenesten er etterforskning obligatorisk – det må ikke tolkes som at man mistenker at politiet har gjort noe straffbart. En etterforskning vil blant annet belyse om bruk av dødelig makt har vært nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig, sier Bjørnland.

- Mitt inntrykk er at det har vært handlet resolutt og handlekraftig, og innsatspersonellet har antakelig berget liv til tredjepersoner, sier hun.

- Politiet mottok mer kritikk etter hendelsen på Kongsberg enn etter det som skjedde på Bislett. Hva tror du er bakgrunnen for det?

- For det første ble det som skjedde på Bislett filmet. Der har publikum kunnet se ulike videoklipp av hva som har skjedd, som kanskje var en forklaring på hvorfor det gikk som det gikk. En annen fellesnevner mellom det som skjedde på Kongsberg og på Bislett er at det er en hypotese at begge saker handler om psykisk sykdom, og det er også noe vi har beskrevet i trusselvurderingen fra 2021. Det er en fare for vold og dødelig vold fra personer med psykisk sykdom som også er voldspotente. Det er en debatt vi bør ta i sin fulle bredde, for når man blant annet har gjort de endringene man har gjort i lov om psykisk helsevern, er det flere voldspotente personer med psykisk sykdom enn tidligere, som befinner seg ute i samfunnet. Det er sikkert gjort med de beste intensjoner, men det har også en nedside, sier politidirektøren.

- Hva som skal veie tyngst er det ikke vi i politiet som skal vurdere, men vi peker på faren ved at psykisk syke personer med voldspotensiale befinner seg ute og ikke er underlagt tett vern, sier hun.

LES OGSÅ: - Av og til tenker jeg «damned if you do, damned if you don't»

Hybride trusler

Til tross for flere dramatiske hendelser, er det likevel den pågående koronapandemien som har påvirket politiet mest, forteller Bjørnland.

- Har det at politiet har fått mange nye oppgaver i forbindelse med korona, gått utover andre politioppgaver, som har blitt nedprioritert?

- Det har hatt vekslende effekt på vår evne til å håndtere straffesaker, for når samfunnet var stengt ned var det et ganske markant fall i flere kriminalitetstyper. Det gjorde at vi fikk jobbet ned restanser. Jeg tror straffesaksutviklingen har gått overraskende bra. Men det er spennende å se hva langtidsvirkningen av korona blir på omverdenen, og med tanke på tilliten til myndighetene, sier Bjørnland.

Hun legger til at hybride trusler vil kunne bli krevende fremover.

- Vi er ikke upåvirket av omverdenen og det sikkerhetspolitiske bildet. Når det gjelder hybride trusler vil politiet ha ansvaret for mange av tiltakene. Villede, ondsinnede hendelser i det digitale domenet er det mest krevende vi kan stå overfor. Det kan bli en krise i krisen. Samfunnet er strukket allerede, og hvis man skulle få store offentlige virksomheter som blir rammet av løsepengevirus, eller lignende, er det en tilleggsdimensjon som vil være vanskelig og krevende, sier Bjørnland.

Politidirektøren poengterer at IKT-struktur og overvåkingsmekanismer er rustet opp over år, for å unngå dette.

- Men sårbarheten for det norske samfunnet er åpenbar, for vi er så gjennomdigitalisert. Vi må sikre at vi har et godt bolverk, så langt det lar seg gjøre så vi unngår angrep, sier hun.

Politidirektøren har hatt nok å henge fingrene i, i løpet av 2021. Men året har heldigvis også gitt mange gode opplevelser. Blant dem trekker hun fram besøket i Agder politidistrikt i forbindelse med Arendalsuka, og sin årlige roadtrip, som i 2021 fant sted i Trøndelag og Nordland.

- Det var en vitaminpille, det må jeg si. Det er veldig hyggelig å se og møte så hyggelige folk. Det er langt fra toppetasjen i POD til å sette seg i patruljebilen i Mosjøen, så det var noe jeg satte pris på. Det er veldig mange hyggelige og flinke folk i denne etaten, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: - De var både høyere og tyngre enn meg. Jeg fikk pepret en, og ordene «drep henne, drep henne» falt

Powered by Labrador CMS