- De var både høyere og tyngre enn meg. Jeg fikk pepret en, og ordene «drep henne, drep henne» falt

Slutter etter 30 år i politiet:

Hun har blitt forsøkt drept på jobb, har stått støtt i stormer og har vært fungerende politimester i Trøndelag i flere perioder. Etter 30 år i politiet trer visepolitimester Marit Fostervold av. Nå blir hun konserndirektør.

Publisert

- Da jeg ble visepolitimester første gangen i 2012 føltes det nesten litt uvirkelig at jeg med operativ politibakgrunn kunne bli det. Det var en kombinasjon av ydmykhet og respekt for et ærefullt oppdrag, sier Marit Fostervold, visepolitimester i Trøndelag.

Etter 30 år i politiet har hun bestemt seg for å bytte beite. 1. august starter hun som ny konsernsjef i Prima, som arbeider med å gi folk nye muligheter i arbeidslivet.

Når Fostervold nå trer ut av politietaten har hun mange tunge lederstillinger bak seg. Hun har vært aksjonsleder, innsatsleder og divisjonsleder, lensmann i Klæbu, stasjonssjef ved Heimdal politistasjon, prosjektleder i Politidirektoratet, visepolitimester og konstituert politimester i Trøndelag. Fra august til november i fjor var hun også fungerende politimester.

Det er et ansvar hun har tatt med stort alvor.

Plutselig var det jeg som satt med totalansvaret. Da kjentes skoene store ut. Men jeg hadde så gode kolleger, så jeg fikk hjelp til å snøre skoene og da sitter de godt etter hvert

- Jeg husker jeg syklet til jobb første gangen jeg fungerte som politimester og måtte stoppe og trekke pusten, for jeg tenkte; «Hva hvis det skjer noe i dag? Hvem er på jobb og hvordan håndterer jeg det?». Det ble en god bevisstgjøring. Plutselig var det jeg som satt med totalansvaret. Da kjentes skoene store ut. Men jeg hadde så gode kolleger, så jeg fikk hjelp til å snøre skoene og da sitter de godt etter hvert, sier Fostervold.

- Men det er en krevende posisjon å ha. Det må jeg si, legger hun til.

Vakte oppmerksomhet landet over

- Hva er den mest krevende situasjonen du har vært i som politimester?

- 22. juli var krevende i seg selv, og da Gjørv-kommisjonens rapport kom i 2012 var det krevende. Den stilte krav til hele politiet. Så selv om du ikke var inkludert i selve hendelsene, og uansett hvor du befant deg i landet, fikk du de samme kravene. Politianalysen som kom året etter var også krevende å følge opp, sier Fostervold.

Fostervold har ikke vært redd for å si sin mening, både offentlig og internt i politiet, og har også stått i stormer på grunn av det. Men hun synes likevel det har vært krevende at man som politimester skal snakke med flere perspektiver samtidig.

- Å uttale seg offentlig i vanskelige saker handler om at du skal snakke til publikum og til egne ansatte samtidig. Videre skal du ta på alvor at du er utnevnt i statsråd, så du har en forpliktet lojalitet til politisk ledelse og Norge. Det er ikke sånn at man ikke kan tråkke feil, men opprydningsjobben blir krevende hvis man gjør det, sier hun.

En av stormene hun har stått var i 2016. Da ble det kjent at hun hadde fått en telefon fra Politidirektoratet, og trakk søknaden sin til stillingen som beredskapsdirektør. Fostervold stod fram i media og fortalte om hendelsen. At hun følte seg presset til å trekke søknaden, vakte oppmerksomhet landet over. I ettertid ble det rettet kraftig kritikk mot måten ansettelsesprosessen ble gjennomført på, blant annet i Politiforum og Adresseavisen.

I april i fjor fikk Marit Fostervold være med reineier Anta Joma og bremse rein på Steinfjellet i Namsskogan, så de ikke kom for tidlig frem til kalvingsområdet.
I april i fjor fikk Marit Fostervold være med reineier Anta Joma og bremse rein på Steinfjellet i Namsskogan, så de ikke kom for tidlig frem til kalvingsområdet.

- Er det en kultur i politiet om at man ikke skal søke på stillinger hvis man ikke er sikker på at man får dem?

- Det er vanskelig å si, for jeg har ikke fulgt det kulturelle premisset selv. Jeg har søkt på de stillingene jeg har ønsket. Men hvis denne kulturen eksisterer, eksisterer den i hele organisasjonen. Jeg skrev en master om rekruttering i politiet. Der ser man at når søknadsfristen har gått ut, blir det kjent for alle hvem som har søkt, selv om søkerlista ikke er gjort offentlig. Rekrutteringen starter på mange måter før søknadsprosessen har startet, ved at folk snakker om hvem som passer til jobben. Noe av det vi fant ut var at noen ikke vil søke, fordi de tror det er klart hvem som får stillingen, siden det snakkes om hvem som bør få stillingen, sier Fostervold.

Seksuell trakassering

Når det gjelder å stå opp for seg selv, mener Fostervold at det både er lett og vanskelig på hver sin måte. Samtidig legger hun til at man selv ikke alltid ser konsekvensene av å varsle om noe kritikkverdig.

Marit Fostervold startet i politiet i 1990. Det er et yrke hun anbefaler alle om å søke seg til, hvis de er interessert i feltet.
Marit Fostervold startet i politiet i 1990. Det er et yrke hun anbefaler alle om å søke seg til, hvis de er interessert i feltet.

Da hun opplevde seksuell trakassering i forbindelse med en forfremmelse tidlig på 2000-tallet var det helt klart for henne at hun måtte varsle videre.

- Jeg ble spurt om jeg hadde ligget meg til stillingen jeg fikk. Det er drøyt, for det betyr at noen har skrevet ned kompetansen din før du i det hele tatt har fått vist hvilken kompetanse du har. Du starter i minus. Da våknet krigeren i meg, forteller Fostervold.

Hun var likevel ikke klar over at hendelsen skulle havne i media et år senere, selv om det den gangen var anonymisert. Det mener hun ble håndtert veldig bra av daværende politimester i Trøndelag.

- Sånne saker tar ofte lang tid, og selv har man et sterkt ønske om at den skulle vært ferdig i går. Man tenker at man gjør det rette med å varsle, men så begynner hjernen med selvmedisinering for at du selv skal få det bedre, og da begynner du å tenke «var det egentlig slik det ble sagt? Kanskje jeg misforstod», sier hun, og legger til at det er viktig å være bevisst på slike mekanismer.

Fostervold mener ikke at det var seksuell trakassering i seg selv som var utfordringen den gangen, men at dette er en teknikk enkelte bruker for å nedskrive konkurrentene sine.

Marit Fostervold har sagt ifra når hun mener det har skjedd urett, og mener det er både lett og vanskelig på hver sin måte, å stå opp for seg selv.
Marit Fostervold har sagt ifra når hun mener det har skjedd urett, og mener det er både lett og vanskelig på hver sin måte, å stå opp for seg selv.

- I dag kan det være andre mekanismer som brukes. Det dette handler om er hva noen kan gjøre for å nedskrive en konkurrent, men som ikke er ulovlig. Da må man ta tyren ved hornene når det skjer. Hvis ikke aksepterer du det, og dermed skriver du ned deg selv også, sier hun.

- Jeg tør å si at jeg har bidratt til å tråkke opp mange stier. Spørsmålet er om det er for få enkeltpersoner, som tråkker mange ganger. For å forandre til det bedre handler det i like stor grad om å ha ledere som åpner opp og viser vei, sier Fostervold.

Hun legger til at hun ikke interesserte seg for likestilling og seksuell trakassering før hun søkte sin første lederstilling.

- Da ble jeg tvunget til å ta stilling, selv om jeg ikke ønsket det eller initierte det. Jeg protesterte, sa ifra, men kom meg ikke unna. Siden har jeg heller aldri blitt kvitt problemstillingen, sier hun.

Sentralt med operativ erfaring

Fostervold har operativ erfaring i bunn, en erfaring få kvinnelige politiledere har. Selv mener hun det er for få kvinnelige operative ledere i politiet.

- Det er mange søkere, men få når opp. Jeg tror ikke det er noen andre kvinnelige visepolitimestere med operativ bakgrunn. Målet er ikke at alle operative politikvinner skal bli visepolitimester, men at de er med på å videreutvikle operativ ledelse, sier hun.

Fostervold mener det er svært viktig at det sitter folk rundt politimesterens bord med operativ erfaring.

- Det er helt sentralt at det sitter nok politioperativ erfaring i politimesterens ledergrupper. Det er helt sentralt at man har den kompetansen for å være sikker på at man har noen som forstår hvordan det er å jobbe ute i gata, og med operative straffesaker, når man skal håndtere operative kriser, sier hun.

- Hvordan vil du si utviklingen i politiet har vært, fra du startet i 1990 og fram til i dag?

- Det er helt åpenbart at norsk politi henger med i samfunnet, selv om man kan si at enkelte fagområder ikke har kommet like langt. Jeg mener også at ingen per dags dato kan si at reformen er på vei i feil retning. Det er det for få faktaopplysninger til foreløpig. Vi er i takt med et digitalisert samfunn, selv om digitaliseringen ikke har kommet langt nok ennå, og vi er til stede både på nett og i samfunnet ellers. Vi har fortsatt en vei å gå, men jeg tror vi er på riktig vei, sier Fostervold.

Hun viser til at kvaliteten på etterforskningen i straffesaker har bedret seg.

- Men slik det er i dag blir man satt under et krysspress. Du skal både finne gevinsten av noe som ikke er ferdig utviklet, og samtidig skal du utvikle. Det blir litt som bukken og havresekken. Så spør man hvor det blir av ressursene. Jo, ressursene går til å møte kvalitetskravene i etterforskning, fag og opplæring, kompetansebygging i politiarbeid på stedet, og å bygge opp den nye strukturen. Men kvaliteten er ikke bestemt. Et eksempel på dette er at det er bestemt hva responstiden skal være, men ikke hva responskvaliteten skal være, sier hun.

Forsøkt drept på jobb

Etter 30 år i politiet er det mange opplevelser som har brent seg fast. Enkelte ting glemmer hun aldri.

- Det som har preget meg mest er barnedødsfall, det kan være ulykker eller straffbare handlinger. Det kan være krybbedød eller at barn blir kvalt under lek. En mors gråt er helt spesiell. Det skjærer inn, jeg kjente det helt inn til beinet. Det kommer jeg aldri til å glemme, forteller Fostervold.

Jeg fikk pepret en, og ordene «drep henne, drep henne» falt

Hun har også hatt en nær døden-opplevelse, i forbindelse med et personran. Hun var alene i politibilen, og kjørte tilfeldigvis forbi to ranere bak et nedlagt hotell.

- Jeg ba om bistand, men det tar tid, og i denne situasjonen blir litt tid til uhorvelig lang tid. Jeg gikk ut av bilen, og det burde jeg ikke gjort. Men samtidig var jeg redd for at de skulle stikke fra meg. Det ble to mot en i et voldsomt slagsmål, og de var både høyere og tyngre enn meg. Jeg fikk pepret en, og ordene «drep henne, drep henne» falt. Jeg husker jeg hadde tankerekken om hvilket verktøy jeg skulle gå for av pepperspray og batong. Vi har veldig god trening fra Politihøgskolen, så selv om man får et slag i hodet klarer man å tenke, og grunnen til at man klarer å tenke er at man har svært god trening, forteller Fostervold, og fortsetter:

- Da bistanden kom hadde jeg pepret den ene, og den andre satt i politibilen og forsøkte å få den i gang for å kjøre meg ned. Men da kom hundepatruljen og fikk arrestert dem, sier hun.

Fostervold omtaler også reaksjonene i etterkant som interessante. Hun merket det ikke da hun stod der fysisk og sloss, men etterpå kom skjelvingene i hele kroppen.

- Er man trent nok også på denne reaksjonen etterpå?

- Poenget må være at man klarer å rydde såpass plass i hodet, slik at etterreaksjonene er håndterbare. Hvis man ikke håndterer det selv, må man få hjelp. For min del var debrief og psykolog til god hjelp. Og det kollegiale etterpå er veldig verdifullt, du får så god støtte. Jeg tenker at man i politiet er gode til å ta vare på hverandre, sier hun.

Fostervold mener politifolk er gode til å ta vare på hverandre, og forteller at den kollegiale støtten, etter at hun ble forsøkt drept under et oppdrag, var veldig god.
Fostervold mener politifolk er gode til å ta vare på hverandre, og forteller at den kollegiale støtten, etter at hun ble forsøkt drept under et oppdrag, var veldig god.

- Gleder meg

I tillegg til jobben i politiet, har Fostervold også vært styreleder for Politiforums bladstyre siden november 2018. Siden hun nå slutter i politiet, vil hun også tre ut av ledervervet i bladstyret i november.

- Jeg tenker det er viktig at den nye lederen av bladstyret forstår de demokratiske prinsippene ved journalistikk. En bladstyreleder må forstå at redaktøren er uavhengig, og at man ikke skal blande seg i det redaksjonelle i det hele tatt. Jeg tror betydningen av Politiforum som fagblad er bedre kjent eksternt enn i politiet selv, og det sier jeg på grunnlag av alle prisene Politiforum har vunnet, sier Fostervold.

- Jeg tror også at det å følge politiske prosesser som går inn i justisområdet er viktig. En ny bladstyreleder bør også ha en viss økonomisk kompetanse, og vite hvordan prosessene virker, legger hun til.

Selv om Fostervold gleder seg stort til å starte i ny jobb som konsernsjef i Prima, innrømmer hun at det også er litt trist å slutte i politiet.

- Det har vært en stor del av livet mitt i mange år. Det er et yrke jeg vil anbefale alle å søke seg til hvis man er interessert i feltet. Jeg mener man har mange muligheter i politiet, selv om karrieremulighetene kan oppleves trange. Jeg synes også det er artig at de erfaringene man har i politiet også er interessante for andre bransjer. Det er veldig hyggelig, ikke bare for egen del, men også for politiet, sier hun.

- Det blir spennende å begynne i ny jobb. Nå skal jeg jobbe for inkludering og å hjelpe folk inn i arbeidslivet, så jeg synes ikke jeg beveger meg så veldig langt unne verdigrunnlaget i politiet sånn sett. Jeg er glad i å jobbe med mennesker, så dette gleder jeg meg til, sier Fostervold.