Debatt
«Det skal ikke være noen tvil om kvaliteten på Politihøgskolen»
Det er ingen overraskelse at det kommer reaksjoner på at Politihøgskolen nå justerer opptakskravene i kjølvannet av rusreformen. Vi ønsker likevel å komme med noen nyanseringer og presiseringer til Siri Løndahls kronikk i Politiforum tidligere denne uken.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Vi er enige med Løndahl om én ting: Politihøgskolen er ikke en rehabiliteringsinstitusjon. Det er utdanningsinstitusjonen som tar opp studenter med en drøm om å bli politi, og som utdanner dem til å bli dyktige politiansatte.
Vi har landets strengeste opptakskrav til en bachelorutdanning, vi har god kvalitet i utdanningen og blant landet mest fornøyde bachelorstudenter.
Fortsatt helhetlig vurdering av hver enkelt søker
Det er fortsatt en helhetlig vurdering som gjøres av hver enkelt søker.
Med justeringer i opptakskravene, kan det hende at politidrømmen bli virkelighet for noen som tidligere ikke har hatt adgang. Med trykk på kan. For det er fortsatt en helhetlig vurdering som gjøres av hver enkelt søker.
Endringen i praksis ved opptak til Politihøgskolen bygger på et stortingsvedtak og en endret forståelse av hvordan samfunnet skal møte mindre alvorlige narkotikaforhold.
Når Stortinget har vedtatt regler som bli mildere, er det etter vårt syn uheldig om fremtidige søkere skal møtes med en like streng praksis som tidligere.
Det er mange kontroll-mekanismer som sikrer at vi har motiverte, skjerpede og egnede ansatte i politiet.
Dersom Politihøgskolen ikke følger politiske styringer fastsatt av vårt øverste folkevalgte organ, vil det stride mot grunnverdier i et demokratisk samfunn.
Opptaksprosessen til bachelorutdanningen er omfattende, og søkere må forholde seg til fastsatte frister, innsending av nødvendig dokumentasjon, dekke medisinske krav, bestå fysiske tester, og være vurdert som egnet i en av Politihøgskolens tre opptaksnemnder.
Søkere som så blir tatt opp som studenter, skal også gjennomføre en treårig utdanning med en løpende skikkethetsvurdering. Ferdig utdannet jobber de med politikolleger som har en plikt til å rapportere eksempelvis rusutfordringer til arbeidsgiver.
Det er med andre ord mange kontrollmekanismer som sikrer at vi har motiverte, skjerpede og egnede ansatte i politiet.
Egnethetsvurderingen er i dag mer treffsikker og effektiv
Løndahl skriver i sin kronikk at egnethetsvurderingen ved opptak til Politihøgskolen er blitt vesentlig redusert. Denne fremstillingen gir etter vår vurdering ikke et korrekt bilde av dagens opptaksprosess.
Det er riktig at egnethetsvurderingen, som er ett av flere opptakskrav til politiutdanningen, har endret seg over tid. Tilbake i tid har søkere blitt vurdert gjennom ustrukturerte panelintervjuer, eller gruppeøvelse i kombinasjon med fysiske intervjuer.
I dag benyttes en heldigital løsning, der søkerne blir vurdert ved bruk av tre metoder: personlighetstest og to tester av analytisk evne (DNV-sertifiserte tester), asynkront videointervju, og utvidet kompetansebasert intervju.
Disse verktøyene er utviklet i samarbeid med en internasjonalt anerkjent leverandør, noe som sikrer høy faglig kvalitet og pålitelighet.
Dagens egnethets-vurdering er både mer strukturert og mer effektiv enn tidligere.
Dagens egnethetsvurdering er både mer strukturert og mer effektiv enn tidligere. Den bygger på seleksjonsfaglig anerkjente metoder og har som mål å identifisere søkere som ikke er egnet for opptak til politiutdanning.
Dette inkluderer både manglende potensiale innen de seks kompetanseområdene som vektlegges i opptaket, og forhold som kan utgjøre en risiko for politiets omdømme og tillit i samfunnet.
I tilfeller der det oppstår tvil om søkerens egnethet – basert på testresultater, videointervjuet eller informasjon om vedkommende fra politiets registre – gjennomføres et utvidet, kompetansebasert intervju.
Det kompetansebaserte intervjuet gir nemnda mulighet til å gjøre en grundig vurdering, og sikrer at avgjørelser ikke fattes på sviktende grunnlag. Inkludert i vurderingene av søkere inngår også opplysninger fra politiets sentrale systemer og registre.
Søkere vurderes i dagens løsning av tre uavhengige nemndsmedlemmer, og beslutningen om hvorvidt en søker er egnet fattes først etter en samlet vurdering. Dette gir en robust og rettferdig prosess, samtidig som ressursbruken er effektivisert. Åpenbart egnede søkere kan vurderes raskere, mens de som krever nærmere vurdering får den grundigheten som kreves.
Ingen er feilfrie, og vi ønsker søkere som er ærlige og reflekterte.
Vi står derfor støtt i at vi har grundige og rettferdige opptaksprosesser som fortsatt vil sikre at vi får de mest egnede politistudentene. Politiet er avhengig av tillit og troverdighet. Nettopp derfor er det avgjørende at vi utdanner politikollegaer som er kompetente, motiverte og med forskjellig livserfaring.
Det betyr ikke at vi skal lukke døren for mennesker som har gjort mindre feil tilbake i tid– men som har vist evne til refleksjon, læring og endring i etterkant. Ingen er feilfrie, og vi ønsker søkere som er ærlige og reflekterte.
La det ikke være noen tvil om at Politihøgskolen fortsatt skal være en utdanningsinstitusjon av høy kvalitet, som følger samfunnsutviklingen.
