SV: Førstekandidat for SV i Aust-Agder, Fredrik Schulze-Krogh. FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen
SV: Førstekandidat for SV i Aust-Agder, Fredrik Schulze-Krogh. FOTO: Marius Nyheim Kristoffersen (Bilde: Bjørn Inge Bergestuen)

SV vil reversere politireformen

Han har 10 års erfaring i politiet og er nå førstekandidaten til SV i Augst-Agder. Schultze-Krogh mener politiet har blitt sterkt redusert under den blåbå-regjeringa. Han vil reversere politireformen.

SV har lenge slitt med dårlig oppslutning, men de siste ukene har partiet kunnet juble over ferske meningsmålinger i Oslo og Nordland. Ifølge målingen Sentio har utført for Klassekampen bykser SV fram og er Oslos tredje største parti, mens ifølge NRK er SV i Nordland nær ved å komme inn på Stortinget.

Fredrik Schultze-Krogh er førstekandidaten til Aust-Agder SV og har vært politi i 10 år. Han vil blant annet reversere hele politireformen.

Dette mener partiene om politiet

Politiforum har stilt alle partiene som sitter på Stortinget eller ligger an til å bli stortingspartier flere spørsmål om politiet.

Fram mot valget vil vi publisere svarene fra følgende partier.

Hvordan vurderer dere tilstanden i norsk politi?

− Det skjer veldig mye bra i politiet. Det må likevel være nok folk til å gjøre jobben, det er fremdeles slik at det er for få til å prioritere etterforskning. Det er mye som er på rett vei, men det trengs flere stillinger og det går mange vakante stillinger i politiet. Nå det flere fra politiskolen som er i jobb, men spørsmålet er om det er vikariater og midlertidige stillinger heller enn faste. 

Hva er politiets største utfordringer i årene som kommer?

− Den største utfordringen er å få nok folk og politi i jobb. Det handler rett og slett først og fremst om bemanning og rekruttering. Vi som er i politiet merker at det hele tiden blir færre folk til å gjøre flere oppgaver. Det er primært flere politistillinger som er nødvendig, og at det er nok ressurser til å følge tildelingene, ikke en oppbygging av byråkrati i politiet som vi har sett i denne perioden. Skal politiet kunne jobbe forebyggende og være til stede for publikum så må det være nok folk til å håndtere de ulike oppgavene som pålegges. 

Har politiet nok økonomiske ressurser?

− Nei, slik jeg ser det så har de ikke det. Skal vi ha et sterkt politi så er det nødvendig å betale for det. SV har derfor gått til valg på at vi vil prioritere det offentlige og velferd, i stedet for å bruke pengene på skatteletter som vet om fungerer. De pengene som politiet får må også gå til politiarbeid, og ikke til flere byråkrati-stillinger i politidirektoratet eller til reformer som ikke fører til et bedre politi. Da kan vi få tid til å drive etterforskning, møte voldsutsatte og ha tid til å se problemene og finne løsninger og forebygge de før det er for sent.

Hvilken grad mener dere Nærpolitireformen oppnår å komme nærmere befolkningen og gjøre politiet mer effektivt?

− SV mener, og har hele tiden ment, at dette ikke er en reform som vil gjøre politiet bedre og mer effektivt. Reformen handler først og fremst om å legge ned politikontoret i distriktene, og det vel alle at ikke har en effekt i seg selv. Resultatet er at flere ikke kjenner, og føler man kan ta kontakt med, sine lokale politifolk.  Den kan skape større avstand til publikum, det handler om at man bør vite hvem som er politi i nærheten. Det viktigste for et fremtidsrettet politi er å satse på forebygging – da må politiet være til stede lokalt. En politipatrulje som kjører rundt uten oppgave har en forebyggende effekt, en politistasjon har en forebyggende effekt og skaper en trygghet. Når folk vet at politiet ikke er i nærheten så gir det utrygghet. Jeg bor i Arendal sentrum, og jeg hørte bare på lyden av trafikken at politistasjonen ble flyttet.

Ønsker partiet å gjøre endringer reformen, eventuelt hvilke endringer?

− SV ønsker først og fremst å reversere reformen. Det er likevel nødvendig å se på hva som har skjedd, og hvilke endringer som er gjort som har vært gode. Det viktigste for oss er at det er nok politifolk der folk bor slik at folk kjenner og vet at politiet er i nærheten og kan hjelpe de når det skjer noe.

Hva bør gjøres for å sikre forebygging og tilstedeværende politi framover?

− Økonomi og bemanning. Forebygging bør på mange måter være den viktigste jobben for politiet, og i noen distrikter så er de særlig flinke til det, mens det ikke er like mye vektlagt over alt. Vi må bruke disse gode eksemplene på å styrke forebyggingsarbeidet i hele landet. Vi skal sørge for at ungdom skal ha de samme mulighetene til å bli «reddet» inn, og sett av politiet om de er i en utsatt posisjons, uansett hvor de bor. Forebygging handler også om at de andre delene av det offentlige skal ha nok til ressurser til arbeide forebyggende, og man unngår å involvere politiet. Derfor har vi prioritert mer penger til for eksempel kommunene enn noen andre partier.

Hvilken framtid har Utrykningspolitiet og Politiets utlendingsenhet som egne særorganer?

− SV har ikke tatt stilling til dette. Det er åpenbart at det er store forskjeller på ressurstilgangen i det ordinære politiet og særorganene, og vi bør se på hvordan dette kan jevnes ut. Det vi også bør se på er hvordan politidirektoratet fungerer, det er der den store byråkratiseringen har skjedd.

Bør politiet bevæpnes som følge av terrortrusselen, og hvorfor/hvorfor ikke?

− Vi er mot å ha en generell bevæpning av politiet. Det handler først og fremst om at bevæpning ikke vil føre til et tryggere politi, men kan derimot føre til mer vold. Når politiet er ubevæpnet så beholder det også et sivilt preg. Vi mener at de fleste i publikum føler det skaper mer avstand til politiet om de er bevæpnet. Det er jo også sånn at ved de fleste hendelsene så er ikke politiet rett på stedet når det skjer, slik at de kan bevæpne seg på vei til stedet siden vi har fremskutt lagring i bilen. SV er ikke i mot at politiet er bevæpnet når det trengs og på forhånd når sikkerhetsvurderingen er slik at det er behov for det. Da er det selvfølgelig et viktig verktøy for å sikre trygghet.

Er partiet fornøyde med at politiet ser ut til å nå to politifolk per tusen innbyggere i 2020, eller ønsker dere å revurdere målsetningen?

− Det viktigste er ikke om vi når et måltall eller ikke, men at vi har nok politifolk til å gjøre den jobben de skal. I dag er vi et langt stykke unna denne målsetningen, men det viktige er å fokusere på hva politiet får til, hvor mye de er ute og hvor tilgjengelig det er.

Hvor viktig er det å realisere politiets beredskapssenter på Taraldrud, slik planene foreligger?

− SV har vært for og støttet oppbyggingen av et beredskapssenter, men det er også viktig at mange får mulighet til å trene der. Vi er redd for at det blir få som får mulighet til å bruke senteret, og at det ikke er nok fokus på å heve det generelle beredskapen til politifolk slik at alle er mer forberedt også i distriktene. Vi kan ikke si oss fornøyd med beredskapen kun fordi vi får et nytt senter. SV har også vært opptatt av å sikre at støysikringen blir bedre enn det som er planlagt nå, slik at verken de som bor i nærheten, eller ungene på skolen, må høre skudd hver dag.

Er partiet fornøyd med politiets tilrettelegging for å samlokalisere nødetatenes operasjonssentraler?

− SV er ikke fornøyd med at operasjonssentraler som fungerer skal brytes opp gjennom det som tilsynelatende er et maktspill om lokalisering. Vi har hele tiden vært for en samlokalisering, men det viktigste er at operasjonssentralene har folk med lokalkunnskap for de ulike områdene som svarer på det som skjer i sitt område. Det tror vi vil føre til et mer effektivt politi og utrykning.

Har du en appell til politivelgerne før valget?

− I politiet så finnes det en samholdsvilje og en lojalitet til kollegaer og publikum som er helt enorm. Politifolk er laget sånn at så lenge de får mulighet og ressurser til å gjøre jobben sin, og få lønna på kontoen, så er de stort sett fornøyd. Det viktigste vi som politisk parti kan gjøre er å få nok folk på jobb slik at folk føler de får gjort det de skal og faktisk jobbe med forebygging. Det handler om en prioritering, både mellom de ulike delene av justisfeltet, men også en prioritering mellom hvor vi skal bruke de store pengene. Valget står om vi skal ha mer skattekutt, eller om vi skal prioritere mer til det offentlige og velferd som flere lærer, sykepleiere og politifolk.

Til toppen