AP: Hadia Tajik er leder av justiskomiteen på Stortinget og nestleder i Arbeiderpartiet. FOTO: AP
AP: Hadia Tajik er leder av justiskomiteen på Stortinget og nestleder i Arbeiderpartiet. FOTO: AP (Bilde: Bjørn Inge Bergestuen)

– Politireformen skal tilbake på skinner

Arbeiderpartiets Hadia Tajik mener reformen må gjennomføres slik det var tenkt.

 Arbeiderpartiet har hatt en fallende trend på de siste meningsmålingene de siste ukene. I en måling som Norstat har gjort for NRK er partiet nede på 24,4 prosent. Men tidligere i august svarte 46,1 prosent at de ønsket Støre som statsminister, mens 42,5 ønsket Solberg, ifølge en måling i VG.

Leder for justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik sier dette valget handler om hvilket samfunn vi ønsker oss og hva vi skal bruke pengene på. Hun vil blant annet gjennomføre nærpolitireformen slik det var tenkt i utgangspunktet - i tråd med Stortingets vedtak og intensjon.

Hvordan vurderer dere tilstanden i norsk politi?

– Det skjer mye positivt i norsk politi. Ikke minst er det mange flinke polititjenestekvinner og –menn som gjør en fantastisk innsats hver eneste dag. Men det er også utfordringer. Politidistriktene har en krevende ressurssituasjon. Det er utfordrende for den ordinære beredskapen, for å sikre tilgjengelig politi i hele landet og i arbeidet med å styrke etterforskningen. Vi har en politireform som ikke gjennomføres etter forliket i Stortinget, hvor resultatet så langt er en krevende situasjon for distriktene. Arbeidet med kultur og ledelse går for sakte. Og det fremdeles store utfordringer knyttet til IKT i politiet.

Hva er politiets største utfordringer i årene som kommer?

– Hvis jeg skal nevne tre ting vil jeg si: 1) Å få gjennomført politireformen på en skikkelig måte, slik at vi får et tilgjengelig og tilstedeværende politi i hele landet, bedre beredskap og styrka etterforskningsmiljøer.  Folk skal kunne føle seg trygge på at politiet kommer når de trenger det og at sakene følges opp på en god måte.  Det kommer ikke til å skje av seg selv. Da må politireformen gjennomføres slik flertallet på Stortinget ba om. Det er ikke tilfellet i dag. 2) Å møte kriminaliteten som foregår på nett og å sikre elektroniske spor. Det er helt nødvendig for å lykkes med fremtidens kriminalitetsbekjempelse, og for å sikre bevis. Det er også avgjørende at vi får på plass IKT i politiet. 3) Å møte den sterke veksten saker som gjelder vold og overgrep mot barn. Ventetiden for tilrettelagte avhør må ned uten at dette går på bekostning av kvaliteten. Det vet vi vil kreve ressurser og solide kompetansemiljøer.

Dette mener partiene om politiet

Politiforum har stilt alle partiene som sitter på Stortinget eller ligger an til å bli stortingspartier flere spørsmål om politiet.

Fram mot valget vil vi publisere svarene fra følgende partier.

Har politiet nok økonomiske ressurser?

– Nei, politiet har behov for økte ressurser og disse bør rettes mot politidistriktene. Ikke til de sentrale leddene. Derfor foreslo Arbeiderpartiet 200 millioner kroner mer enn regjeringen til politidistriktene i  2017.  Politidistriktene har fått nesten en halv milliard i redusert handlingsrom i løpet av de fire årene Høyre og FrP har sittet i regjering. Samtidig ser vi at veksten i POD har vært voldsom.  Det mener vi har vært en dårlig prioritering. Vi vil jobbe for å få mer ressurser ut i distriktene slik at det blir mulig å ansette flere.

I hvilken grad mener dere Nærpolitireformen oppnår å komme nærmere befolkningen og gjøre politiet mer effektivt?

– I alt for liten grad. Men vi er klar for å jobbe hardt for å få den tilbake på skinner. Vi vil stille krav ovenfor POD om at forliket skal gjennomføres. Det betyr blant annet  at vi vil kreve lokal forankring og tilstedeværelse, inkludering av de ansatte og økte ressurser til distriktene. Vi vil også sørge for at de effektiviseringsgevinstene vi får av reformen skal gå tilbake til politiet. Dette skal være en kvalitetsreform, ikke en sparereform.

Ønsker partiet å gjøre endringer reformen, eventuelt hvilke endringer?
– Vi ønsker å gjennomføre den etter forliket i Stortinget. Politiet trenger forutsigbarhet. Derfor skal vi politikere være varsomme med å be politiet rykke tilbake til start, slik Senterpartiet har ønsket. Samtidig er vi svært kritiske til at regjeringen ikke gjennomfører reformen etter intensjonene. Vi vil derfor jobbe hardt for at resultatet av politireformen blir mer tilgjengelig og tilstedeværende politi, styrket beredskap, mer politikraft og bedre fagmiljøer. Vi vil legge mer vekt på forankring av reformen hos ansatte og berørte, vi vil ikke hente ut effektiviseringsgevinster mens reformen er under utrulling, og vi vil legge mer vekt på innhold og kvalitet.

Hva bør gjøres for å sikre forebygging og tilstedeværende politi framover?
I tillegg til å få på plass egne fagmiljøer som jobber med forebygging, må det etableres og videreutvikles god kontakt mellom kommune, lokalt politi, skole og idrettslag. Vi trenger mer samarbeid. Flere ganger de siste årene har vi foreslått en dobling av midlene til SLT-rådene, uten å få støtte fra de andre partiene. I tillegg er det avgjørende at det er nok ressurser til å jobbe med forebygging i distriktene, at lederne i norsk politi ser verdien av dette viktige arbeidet og at vi lykkes med å få ut politi i hele landet, der folk bor.

Hvilken framtid har Utrykningspolitiet og Politiets utlendingsenhet som egne særorganer?
– Vi har ikke tatt stilling til utredningen som har sett på organiseringen av særorganene.

Bør politiet bevæpnes som følge av terrortrusselen, og hvorfor/hvorfor ikke?
– Vi er opptatt av at politiet skal ha tilgang på våpen når situasjonen tilsier det. Derfor mener vi det er bra at politiet har adgang til å kunne bevæpne seg midlertidig når situasjonen tilsier det  og ellers også har tilgang på våpen gjennom fremskutt lagring. Et regjeringsoppnevnt utvalg vurderte generell bevæpning tidligere i denne perioden og kom til at det ikke er grunnlag for generell bevæpning. Vi er enige med utvalget.

Er partiet fornøyde med at politiet ser ut til å nå to politifolk per tusen innbyggere i 2020, eller ønsker dere å revurdere målsetningen?

– Vi står ved målet om to per tusen. Vi vil også videreføre det høye opptaket ved PHS, som ble økt fra 432 til 720 studenter da Arbeiderpartiet satt i regjering. Samtidig må vi ikke glemme at det er behov for å følge opp anbefalingene om å øke antallet sivilt ansatte i politiet. Det har ikke vært fulgt opp av denne regjeringen.

Hvor viktig er det å realisere politiets beredskapssenter på Taraldrud, slik planene foreligger?

– Norge trenger et beredskapssenter og Arbeiderpartiet vil ikke bidra til å forsinke fremdriften av senteret. Det har allerede tatt alt for lang tid, med en regjering som har skjøvet på de beredskapsinvesteringene politiet trenger; beredskapssenter, helikopter, operasjonssentraler og båter. Samtidig er vi er opptatt av at senteret skal være en god nabo og er kritiske til at regjeringen ikke i større grad har vurdert hensynet til naboene tidligere i prosessen. Vi vil vurdere ytterligere tiltak som reduserer støyen, uten å forsinke etableringen av beredskapssenteret.

Er partiet fornøyd med politiets tilrettelegging for å samlokalisere nødetatenes operasjonssentraler?
– Nei.

Har du en appell til politivelgerne før valget?

– Takk for den uvurderlige jobben dere gjør. Som leder av justiskomiteen har jeg de siste årene sett hva som bor i norsk politi og det imponerer. For oss i Arbeiderpartiet handler dette valget om hvilket samfunn vi ønsker oss og om hva vi skal bruke pengene på. Vi har valgt skole, helse, eldre og politi foran skattekutt til de som har mest fra før. Vi ønsker et samfunn med små forskjeller. Der folk opplever trygghet og tilhørighet, i stedet for utenforskap. Det er god forebygging.

Til toppen