PF ut mot nytt direktorat

I forrige uke ble det kjent at Justis- og beredskapsdepartementet oppretter et felles sivil-militært direktorat for klareringssaker, Klareringsdirektoratet.

Dermed slås Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) sammen med Sivil klareringsmyndighet (SKM). Det er SKM som i all hovedsak håndterer sikkerhetsklareringene av politiet.

I tillegg til PST, som foretar klareringer av sine ansatte.

– Vi mener den nye organiseringen ikke dekker det behovet politiet har, advarer Anders Ween.

Han er forbundssekretær i Politiets Fellesforbund (PF), som mener det nye direktoratet ikke tar tilstrekkelig høyde for politiets samfunnsoppdrag og særskilte rolle i totalforsvaret, ei heller at politiet havner i samme «trakt» som alle andre sivile bransjer og aktører hvor det er behov for klarering.

Ween trekker frem at politiets rolle tilsier at de må vurderes i en særstilling sammenlignet med andre virksomheter underlagt sikkerhetsloven.

Ville ha egen politienhet

– Da forslaget om nytt Klareringsdirektoratet kom, foreslo vi at politiet fikk sin egen klareringsenhet for politiet innad i det nye direktoratet, sier Ween.

Bakgrunnen er at sikkerhetsloven tillater skjønnsmessige vurderinger, og at det derfor krever høy kompetanse hos saksbehandlere når det kommer til trusselvurdering, sårbarhetsforståelse og kontekstkunnskap.

PF mener en spesialisert enhet med saksbehandlere som har inngående kunnskap om politiets operative rolle, trusselbilde og sårbarheter, vil styrke treffsikkerhet og kvalitet i vurderingene.

I tillegg vil tilstrekkelige ressurser også bidra til redusert saksbehandlingstid, noe som PF mener er en betydelig svakhet i dagens ordning.

– Avslagene øker

Ween forteller at PF har sett en økende tendens til at politiansatte får avslag på sikkerhetsklareringen som følge av tilknytning til andre stater.

Det skjer samtidig som språk-, kultur- og områdeforståelse er helt sentralt for å kunne avdekke, forstå og motvirke trusler fra stater som PST selv beskriver som de mest alvorlige trusselaktørene.

For å få innpass og infiltrere ulike miljøer forutsetter det også en inngående fenomenforståelse og kulturinnsikt.

Ween peker på at når den kompetansen som er nødvendig for å beskytte nasjonen, samtidig kan føre til avslag på klarering, oppstår et sikkerhetsparadoks.

Dette mener PF undergraver politiets strategiske kapasitet og svekker totalforsvaret. Det er heller ikke etter PFs vurdering i tråd med sikkerhetslovens formål om å beskytte rikets sikkerhet i fred, krise og krig.

Kartlagt praksis

Etter at PF fikk flere henvendelser fra medlemmer, som hadde mistet sikkerhetsklareringen sin som følge av landtilhørighet, begynte foreningen med en større kartlegging.

– Avslagene fremsto sjablongmessig. Da fattet PF interesse for å følge opp dette, for å se om det faktisk var individuelle vurderinger etter sikkerhetsloven, slik som det skal være. Det fant vi ut at det mest sannsynlig ikke var det, fortsetter Ween.

Kartleggingen pågikk over 2,5 år, og konklusjonen var at det var betydelige forskjeller i hvordan PST og SKM praktiserte sikkerhetsloven.

Ulik praksis

I kartleggingen fant PF særlig to funn som skilte seg ut. Det kommer frem i et høringssvar PF har sendt til Justisdepartementet, og som Politiforum har gått tilgang til.

Det første var hvordan PST og SKM, brukte vilkår og innsikt i den ansatte/oppdraget, som gir grunnlag for mer presise risikovurderinger og muligheten til å håndtere sårbarheter.

«PST benytter vilkår betydelig oftere enn SKM som et risikoreduserende tiltak. Slik kan sårbarhet håndteres og kritisk kompetanse beholdes, fremfor at løsningen blir avslag på klarering. Organiseringen må derfor gjøre det faktisk mulig å følge opp vilkår – ellers forsvinner et av lovens mest effektive verktøy for å sikre en praktisering av lovverket i tråd med lovens intensjon», oppsummerer PF i høringssvar.

– Mangler kontekstforståelse

Det andre var at PST vurderer både risiko og oppsiderisiko, som vil si hvilken kritisk kompetanse den ansatte tilfører norsk sikkerhet.

«Vår forståelse er at dette utelates i SKM sine vurderinger, og vil trolig bli utelatt i en organisering som ikke har tilstrekkelig kontekstforståelse til å avdekke hva oppsiderisikoen faktisk er», heter det videre.

Ifølge PFs vurdering har PST i stor grad disse elementene på plass, mens SKM mangler nødvendig kontekstkunnskap og vurderer et stort antall saker på tvers av sektorer uten faglig innsikt.

Derfor foreslo PF som et sekundær forslag til egen klareringsenhet for politiet, at PST ble gitt et utvidet ansvar for å klarere alle politiansatte.

– Etter vårt skjønn, så vil ikke den nye ordningen sikre det som vi er bekymret for, nemlig at det blir foretatt reelle individuelle vurderinger. Det er bekymringsfullt at PF ikke ble hørt, avslutter Ween.

Avviser kritikken

– SKM har forståelse for at både avslag på sikkerhetsklarering og lang saksbehandlingstid er utfordrende, både for berørte personer og virksomheter med behov for klarert personell, sier Gudmund Gjølstad.

Han er direktør for Sivil klareringsmyndighet (SKM).

– Vi deler Politiets Fellesforbunds vurdering av at et nytt klareringsdirektorat alene ikke løser dagens utfordringer. Det er samspillet mellom organisering, regelverksutvikling og særlig digitalisering som skal gi nødvendige forbedringer. SKM støtter derfor dette samlede «Klareringsløftet», som inkluderer etableringen av et større og mer samlet fagmiljø for klarering, fortsette han.

– Flere får klarering

Gjølstad presiserer at SKM ikke er kjent med innholdet i kartlegging som Politiets Fellesforbund har gjennomført.

– Antagelsene som presenteres, samsvarer verken med SKMs egen innsikt i saksbehandlingen eller de tilbakemeldinger SKM får fra kontroll- og tilsynsorganer. Saksbehandlingen til SKM følger de faglige føringer og retningslinjer som er satt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og vi erfarer også gjennom klagesaksbehandling at vår praksis er i tråd med de føringer som skal sikre riktige avgjørelser og likebehandling på tvers av klareringsmyndighetene, sier han.

 Han avviser også at det er tilfelle at det er en økende tendens til at politiansatte får avslag på sikkerhetsklarering som følge av tilknytning til andre stater.

– SKM erfarer faktisk det motsatte, og det har ikke siden den nye sikkerhetsloven tredde i kraft i 2019 blitt fattet færre avgjørelser om ingen klarering for den samlede politietaten enn i 2025, fortsetter han.

Les hele svaret til Gjølstad i saken under.

Les også

SKM avviser kritikk fra PF

Mer hensiktsmessig organisering

Justisdepartementet mener at den nye organiseringen legger til rette for ytterligere effektivisering og modernisering av klareringsinstituttet, gjennom blant annet digitalisering og regelverksutvikling.

– Gjennom endringene vi nå gjør i organiseringen, og det videre arbeidet med digitalisering og regelverksutvikling, er vårt mål å skape et effektivt, fremtidsrettet og sikkert system for klarering, skriver kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad i Justisdepartementet i en e-post.

Hun viser til at omorganiseringen kun er et første steg på veien for å gjøre klareringsinstituttet til et system som svarer på samfunnets behov i stort.

– Ved å samle de to største klareringsmyndighetene i Norge, vil vi få en mer hensiktsmessig organisering av oppgaver og ansvar, og et sterkt fagmiljø som kan drive dette området fremover, herunder bruken av vilkår og stillingsklarering. Klareringsdirektoratet vil samarbeide med de øvrige klareringsmyndighetene, herunder i PST og Etterretningstjenesten, i sitt arbeid med å utvikle fagområdet, slik de også gjør i dag, fortsetter hun. 

Avslutningsvis skriver hun at klareringsmyndighetene i noen tilfeller kan gi klarering med vilkår der disse kan være tilstrekkelig risikoreduserende.

– Ved klarering av en person med utenlandsk statsborgerskap skal det vurderes særskilt om bruk av vilkår, som for eksempel stillingsklarering, kan være et risikoreduserende tiltak, jf. sikkerhetsloven §§ 8-6 og 8-7. SKM fatter nå flere avgjørelser om klarering med vilkår. Det er i slike saker anmodende virksomhet som må følge opp vilkårene i autorisasjonssamtalene, avslutter hun.