‒ Vi skal bygge om til noe bedre - ikke bygge ned.

Politiforums redaktør signerte forrige lederartikkel med overskriften «Historisk nedbygging av politiet». Ole Martin Mortvedt beskriver Nærpolitireformen nærmest som en rasering av lensmannsetaten. Politiforum stiller mange gode spørsmål om de pågående endringene, men denne gangen er jeg helt uenig i bladets konklusjoner. Dette er en feil beskrivelse av en helt nødvendig endring av etaten. Og ødeleggende for den videre prosessen. Vi bygger ikke ned – vi bygger om – for å tilpasse oss samfunnet og den nye kriminaliteten.

Stortinget har gitt oss oppdraget med gjennomføring av Nærpolitireformen. Politiforum skriver at det er ganske så uvesentlig hva politiet selv ønsker. Politiet er ikke til for seg selv, men for innbyggerne. Ganske riktig. Det er jo nettopp derfor denne viktige reformen er forankret i Stortinget –i vårt viktigste folkevalgte organ. Folket er spurt gjennom sine representanter, og oppdraget er gitt videre til oss. Slikt sett realiserer vi innbyggernes vilje.

Redaktøren spør videre om hvem i politiet som ønsker disse endringene. Svaret er at vi er mange som har ønsket å rydde i «eget hus» helt siden forrige politireform. Behovet er der fremdeles. Frem til 10. juni 2015 måtte vi spørre Kongen i statsråd om små og enkle «ommøbleringer» av politiet. Nå har Stortinget for første gang i historien gitt oss tillit til selv å endre politidistriktets struktur i takt med samfunnsutviklingen. Vi skal vise oss den tilliten verdig, så vi ikke mister muligheten igjen. Vi skal bygge om til noe bedre – og ikke bygge ned.

Ja, jeg har fått med meg spørreundersøkelsen fra UiB. Og jeg ser heller ikke noe poeng med å bortforklare resultatet. Mange var skeptiske til Nærpolitireformen sommeren 2016. Men vi påvirker dette i stor grad selv, og kan vise at vi får det til. Verktøyene er på mange måter gitt til oss. Og så er jeg selvfølgelig veldig spent på Politiforum sin egen undersøkelse som gjennomføres i disse dager. Er det lov å håpe på et litt annet resultat?

Den kvalitative endringen er viktigst. Struktur er bare et virkemiddel, men nødvendig for å legge til rette for kvalitative forbedringer. Nærpolitireformens klare mål er å levere et bedre produkt til befolkningen. Det gjelder beredskap og responstid, etterforskning, forebyggende tjeneste, forvaltning og sivil rettspleie. På alle disse områdene endrer vi både metodikk og innhold – ikke bare for oss selv, men for befolkningen.

Vi samler ressursene lokalt for å skape et bedre nærpoliti. Det er ikke definisjonen på sentralisering – slik mange påstår. Nærpolitireformen seiler ikke under falskt flagg. Tjenesteenhetene skal tilby et fullverdig politiprodukt der folk bor. Sammen med desentraliserte fellesenheter vil det gi et profesjonelt nærpoliti, med høy kvalitet.

Det beste av to historiske modeller. Nærpolitireformen kombinerer på mange måter det beste fra både lensmannsetaten og politistasjonene. Da redaktør Mortvedt og jeg gikk sammen på Politiskolen for over 30 år siden var det et mye tydeligere skille mellom disse to kulturene. Nå bygger vi ett politi og èn kultur. Vi burde sikkert gjort det for lenge siden.

Lederne som endringsagenter. Jeg vet det er litt tøft nå. Endringen i arbeidsmetodikk krever at vi orienterer oss i nytt landskap. Personalløpet er startet for fullt, og mange er usikre på ny arbeidssituasjon. Meg selv inkludert. Det er svært viktig å skape trygghet i disse prosessene, og her har lederne et spesielt ansvar, til tross for at vi selv står midt i endringene.

Vi må få frem alle de positive effektene av reformen og sammen finne de riktige svarene på samfunnsoppdraget. Den enkelte medarbeider skal ivaretas og bli sett. Det er svært viktig. Endringene skal være et gode for samfunnet, men også for de ansatte i politiet.