Historisk nedbygging av politiet

Politiet har selv ønsket denne reformen, sier politidirektøren. Men hvem er dette politiet, som ønsker denne nedbyggingen?

Publisert Sist oppdatert

Det tar kort tid å rive ned en tillit det har tatt lang tid å bygge opp. Lensmannsetaten er bygd opp over 800 år, ut ifra lokale behov. Politiets myndighet til å gripe inn overfor privatpersoner var så viktig og alvorlig, at befolkningen ønsket å ha folkevalgt kontroll over hvor politiet skulle være. For blant annet å ivareta politilovens § 1:«Staten skal sørge for den polititjenesten som samfunnet har behov for.»

Men Stortinget har gjennom en lovendring frasagt seg ansvaret for å styre tilstedeværelsen til maktorganet politiet. Politidirektøren skulle overta dette særlige ansvaret.

Nå ser vi resultatet. Ved første korsvei, fjerner han 126 lensmannskontorer. Ordførere er både bestyrtet og fortvilet. «Det som nå er besluttet, kan være direkte ødeleggende for vårt samfunn», sier Sigrun Wiggen Prestbakmo, Sp-ordfører i Salangen kommune, etter at kommunens lensmannskontor nå er besluttet nedlagt.

«Politiet har selv ønsket denne reformen», er politidirektør Humlegårds begrunnelse for at lensmannskontorene fjernes.

Hvem er dette politiet, som ønsker denne nedbyggingen? Er det 12 politimestere og en politidirektør? Er de «politiet»? Hva med de mange tusen ansatte? Mener de at det er en god ide å bygge om alle kjente strukturer i politiet og samtidig redusere politiets tilstedeværelse?

Saken er at det er ganske så uvesentlig hva politiet ønsker. Politiet er ikke til for seg selv, men for innbyggerne. Det er langt mer interessant å spørre hva innbyggerne ønsker seg. Svaret på det, ser det ut til at Politidirektoratet i svært liten grad egentlig har.

«Vi lover å komme tilbake med flere patruljer enn de noen gang har sett», er politidirektørens mantra. Det kommer ikke til å skje. Politiet har på ingen måte økonomi til å kjøpe de bilene som skal til for å gjøre dette. Eller til å ansette flere operative mannskaper til å bemanne patruljene.

Samtidig foreslås det å redusere opptaket på Politihøgskolen, fordi målet om to politi per tusen innbyggere snart vil bli nådd. Men hvor jobber disse politiutdannede – de som faktisk har jobb? Operasjonslederne vi har snakket med, melder at de har færre operative til å bemanne patruljer og betjene oppdrag enn før. Målet om to politi per 1000 innbyggere inkluderer nemlig også politiutdannet personell i administrative stillinger. Mange har begynt i POD. Det var neppe hensikten.

Uansett er det ikke økt patruljering ordførerne og innbyggerne primært ønsker seg, slik politidirektøren synes å tro. De ønsker et forutsigbart, tilstedeværende politi. Lokale politifolk som kjenner bygda langt bedre enn det politiets mange datasystemer gjør. Det er mulig vi har sovet i timen, men vi har ikke per dags dato opplevd en eneste ordfører som har bedt om at politiet fjernes fra deres kommune. Derimot har vi sett en rekke fakkeltog, hvor innbyggerne har demonstrert for å bevare sitt lokale politi.

Det finnes få politifaglige argumenter for å fjerne politiet fra innbyggerne. Politianalysen, som ligger til grunn for reformen og som politidirektøren har vært sentral i utformingen av, har utelukkende vektlagt målbare parametere.

Men der vi trenger lensmannskontorets folk, er på områder som ikke så lett måles. Vi trenger de små møtene, de små samtalene, og de små forebyggende tiltakene som betyr så mye for de det gjelder.

Politifolk ute i operativt arbeid vet hvor mye av det de gjør i møtet med innbyggerne som ikke er synlig for toppledelsen i Politidirektoratet. Dessverre er hele grunnlaget for politireformen bygd på at det som betyr noe, må kunne måles og tallfestes.

Stemningen og tiltroen til reformen er svært tynnslitt blant mange politiansatte nå. Manglende medvirkning, vakt annenhver helg og økte reiseutgifter fungerer som en effektiv motivasjonsdreper. Politidirektøren har bundet seg til masten med denne politireformen. Med den uroen som nå hersker i det brede lag av politiet og en begynnende uro på Stortinget, kan plassen ved denne masten vise seg å være en usikker posisjon.

Powered by Labrador CMS