– Vi har eksempler på politifolk som har fått bilen knust eller ektefellens bilde dekorert med blod
Klar svakhet i regelverket om verning av politiansatte, mener juridisk rådgiver Gry Berger i Politiets Fellesforbund (PF).
Publisert
Sist oppdatert
Vil bedre lovverket. Juridisk rådgiver Gry Berger hos Politiets Fellesforbund etterlyser Politidirektoratets initiativ til å bedre lovverket for å hindre at politiansattes identitet blir tilgjengelig for kriminelle.
– Vi må få inn en tydeligere bestemmelse som tar inn over seg behovet for å skjerme politifolks identitet i vesentlig bedre grad enn det vi ser i lovverket, sier Berger.
I sin høringsuttalelse til ny straffeprosesslov, etterlyser PF forbedringer i sin høringsuttalelse. Berger mener dagens regelverk er for svakt og at det er en stor fare for at politifolks identitet blir åpnet for kriminelle.
- LES OGSÅ: Anbefalte anonymisering for 11 år siden
Fikk bilen knust
Berger har behandlet en rekke søknader om advokatbistand fra PF-medlemmer som har vært utsatt for grov kriminalitet fra kriminelle miljøer.
– Vi har eksempler på politifolk som har fått bilen knust eller ektefellens bilde dekorert med blod og manipulert inn på pornosider. En annen fikk så mange reelle trusler at vedkommende politimann og hans familie ble utstyrt med ny identitet og ble sendt ut av landet. Eksemplene er mange, og de er alvorlige for den enkelte tjenestemann og familie, sier Berger.
Hun påpeker at politiansatte utfører arbeid på vegne av Staten. Ikke på egne vegne.
– Politifolk skal sørge for ro, orden og trygghet på vegne av Staten. Da har Staten på samme måte ansvar for at politifolk er trygge på at de ikke svarer for egen person. Så langt har det i politiet vært mye oppmerksomhet mot godt verneutstyr og taktikk for å hindre skader. Men ettervernet og vernet mot represalier svikter, sier Berger.
Hun påpeker at lovverket åpner for å unnta tjenestepersoners identitet hvis det betraktes som en alvorlig sak etter straffeprosessloven.
– Det kan de gjøre gjennom å vise til straffeprosesslovens § 234a jf. paragraf 130a og begjære anonym vitneførsel for politiet. Denne muligheten er imidlertid ikke til stede ved mistanke om brudd på tjenesteplikt eller vold i tjenesten. Hvis en kriminell anmelder tjenestemenn for urettmessig maktbruk, for tøff pågripelse eller andre påståtte lovbrudd, åpner lovbestemmelsene for at den kriminelle oppnår status som fornærmet og tjenestepersonen får status som mistenkt. En fornærmet i slike saker har normalt rett til bistandsadvokat. Denne bistandsadvokaten kan få innsyn i mistenktes, altså tjenestepersonens identitet hvis det er åpnet etterforskning. Dog ikke i saker med det som betraktes som ubegrunnede anmeldelser der etterforskning ikke blir iverksatt, understreker Berger.
– Problemet er at mange ordinære pågripelsessituasjoner ikke betraktes som alvorlig nok etter lovens forstand til at politifolkenes identitet kan skjermes. Spesialenheten for politisaker vil derfor måtte frigi tjenestepersonens identitet hvis bistandsadvokaten til den kriminelle ber om det, sier Berger.
Arbeidsgivers plikt
Berger viser samtidig til at arbeidsgiver på sin side har et ansvar gjennom arbeidsmiljøloven for å forebygge vold mot ansatte.
– Men arbeidsmiljøloven er for generell og ikke konkret nok. Jeg mener loven må endres slik at arbeidsgiver får en klar plikt til å sørge for at arbeidstakere ikke blir skadet i jobben, herunder skjermet fra muligheten til å bli truet, saksøkt eller forfulgt fordi vedkommende har opptrådt på vegne av Staten. Politiet er ikke helt som andre yrker. Politifolk skal komme til hjelp når andre er i nød. Selv om de som politi har akseptert å ta større risiko enn andre yrkesgrupper, har de krav på samme vern som andre. Det innebærer at arbeidsgiver i større grad enn for andre yrker må legge seg i selen for å iverksette forebyggende tiltak, som for eksempel utforming av lovverket. Politifolk møter hardbarkede kriminelle som både har vilje og evne til å gjennomføre represalier. Politifolkene har dermed en mer utsatt rolle enn de fleste andre yrker, påpeker Berger.
I sin høringsuttalelse til foreslåtte endringer i straffeprosessloven skriver PF at regelverket må endres slik at faren for trusler i etterkant elimineres til et minimum.
I lovverket er det åpnet for å gi kun bistandsadvokaten klausulert innsyn slik at advokaten ikke kan gi dette til klienten.
– Men dette er ikke godt nok. Vi har sett at Tilsynsrådet for advokater presentere statistikk som viser at brudd på taushetsplikten skjer med jevne mellomrom. Dermed blir det en for stor risiko for politifolkene at deres fremtidige liv og helse skal være avhengig av en advokatetikk som fremstår noe frynsete. Å lekke informasjon til en kriminell om en politiansatts identitet kan være svært alvorlig for tjenestepersonene. Derfor kan vi ikke slå oss til ro med å akseptere at bistandsadvokater får vite tjenestemannens identitet, og føle oss trygge på at dette ikke blir videreformidlet til klienten, sier Berger.
Straffeprosessloven har stått uendret siden 1981.
– Selv om straffeprosessloven i vesentlig grad handler om politietterforskning, er det kun jurister, ingen politifolk som har jobbet frem lovendringsforslaget i NOU-en som nå er ute til høring. Det betrakter jeg som en faglig svakhet i sammensetningen og dermed forståelsen for de endringer som er nødvendige. Det er uheldig, og det gir Justisdepartementet som skal gå igjennom høringssvarene et ekstra ansvar for å ivareta det politifaglige og politifolkenes behov, påpeker Berger.
