En mistenkt voldtektsforbryter pågripes i Bodø tidligere i år. Saken vakte oppsikt da vidoen av hendelsen ble lagt ut på nett av VGTV.
En mistenkt voldtektsforbryter pågripes i Bodø tidligere i år. Saken vakte oppsikt da vidoen av hendelsen ble lagt ut på nett av VGTV. (Foto: Bernt Ståle Kristensen/Faksimile VGTV)

Vanskelig grense: Politiets adgang til bruk av makt

Spesialenheten for politisaker blir vanligvis kritisert for å være for tilbakeholden med å reagere med straff mot politiet.

  • Endret

Advokat Jens-Ove Hagen skriver i Politiforum nummer fem i 2013 at Spesialenheten for politisaker har en påtalepraksis som er i strid med rettspraksis og riksadvokatens direktiver. Han mener for mange politiansatte blir forsøkt straffet for ulovlig bruk av fysisk makt og anfører at en nylig avsagt frifinnende dom fra lagmannsretten føyer seg inn i en lang rekke av lignende saker hvor Spesialenheten er på kollisjonskurs med domstolene. Hagen skal ha ros for at han fremmer kritikk mot Spesialenheten som er annerledes enn den vi vanligvis får. Det betyr allikevel ikke at vi er enige i med Hagen.

Den lange rekken av frifinnende dommer som Hagen viser til er seks dommer avsagt fra 2008 til 2013. Sakene gjelder politiets bruk av makt i situasjoner som har få likhetstrekk med hverandre. I fire av de seks sakene ble det avsagt helt eller delvis fellende dom i tingretten. To av sakene har vært behandlet to ganger i lagmannsretten etter at Høyesterett opphevet lagmannsrettens første dom. To frifinnende dommer i tingretten er ikke anket over av Spesialenheten.

Sakenes gang i domstolene viser at det er vanskelig å trekke opp en klar grense for politiets straffrie adgang til bruk av makt. Høyesterett har slått fast at spørsmålet om hva som kan være «ubetinget utilbørlig» og straffbar maktbruk kan variere over tid, avhengig av samfunnsutviklingen og det til enhver tid rådende syn på hva som er akseptabel politimessig opptreden (Rt. 2007 s. 1172).

Riksadvokatens direktiv innebærer ikke at påtalemyndigheten for å fremme en påstand om straff skal være sikker på at det ved behandling av saken i retten blir fellende dom. Riksadvokaten sier at påtalemyndigheten skal være overbevist om straffeskyld, og av den oppfatning at den kan bevises for retten.

Hagen skaper et inntrykk av at alle som Spesialenheten mener bør straffes for ulovlig maktbruk blir frifunnet. Slik er det ikke. Det er de siste fem år også avsagt fellende dommer som er rettskraftige i fire saker. I tillegg kommer at noen med god grunn har valgt å vedta forelegg fra Spesialenheten for ulovlig maktbruk.

Vår vurdering er at flere av sakene som er behandlet i domstolene i løpet av de siste årene, også de som har ført til frifinnelse, har gitt viktige og nødvendige avklaringer omkring politiets lovlige bruk av makt. Hagen kan oppfattes å mene at politiets straffrie handlingsrom er fastlagt en gang for alle, og at domstolene ikke skal få forelagt seg saker som gir domstolene en mulighet til å være en aktør i rettsutviklingen. Spesialenheten tar selvsagt rettspraksis og riksadvokatens direktiver på alvor. Rettspraksis og riksadvokaten direktiver er sentrale premisser for våre begrunnede avgjørelser.

Innlegget er Spesialenhetens kommentar til advokat Jens-Ove Hagens innlegg i Politiforum nummer fem i 2013.

Til toppen