– Trusselen er rettet mot oss

Siden mandag har distrikter, særorganer og tillitsvalgte fått informasjon om terrortrusselen, forteller politidirektør Humlegård. Alle ansatte i politiet har fått e-post.

Publisert Sist oppdatert

– Siden mandag har vi sendt ut informasjon til politidistrikter og særorganene. Vi har hatt møter med hovedverneombud og tillitsvalgte. Vi har så langt vi har kunnet orientert disse tidlig, slik at vi kan få dem med på råd og diskusjoner, forteller politidirektør Odd Reidar Humlegård til Politiforum.

Onsdag la PST fram en oppdatering av trusselvurderingen. Der kom det fram at blant annet politi og militære kan være ekstra utsatt for terrorangrep, som kan skje innen ett år.

– Vi har også sendt ut e-post til alle ansatte i politiet, der vi kommer med generell informasjon om trusselvurderingen. Å informere er kanskje det viktigste tiltaket vi kan gjennomføre, for at vi kan forstå hva slags situasjon vi er i og forstå at vi deler dette med andre land.

Vurderer blant annet bevæpning

Politidistriktene har nå fått beksjed om å gjennomgå sikkerhetsrutinene sine, som adgangskontroll og hvordan politifolk beveger seg i tjenesten. I tillegg er det satt ned en gruppe som vurderer andre tiltak. Denne gruppen skal blant annet vurdere om fremskutt lagring av våpen er nok for at tjenestemenn og -kvinner kan beskytte seg i tjenesten.

– Denne gruppa består av folk fra Politidirektoratet og ulike nivåer i politidistriktene. Det deltar for eksempel innsatslederkompetanse. Gruppen skal vurdere tiltak grundig, for denne situasjonen fortjener å bli tatt på alvor, sier politidirektøren til Politiforum.

– Et av tiltakene som vurderes er bevæpning. Vi vet at det kan løse noe, men vet også at det kan skape andre problemer.

Det er for tidlig å si når eventuelle tiltak, utover det som er iverksatt, vil være klare, forteller Humlegård.

– Det er ikke akutt å få på plass tiltakene, fordi det ikke er en spesifikk trussel. Vi har tid til grundig vurdering av andre tiltak enn skjerpet årvåkenhet og gjennomgang av rutiner. Vi har ikke satt noen tidsfrist. Gruppen skal jobbe noen dager nå, og så kan vi se hvor langt vi har kommet litt ut i neste uke.

Ble tidlig informert

Audun Buseth, hovedverneombud

Hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten, Audun Buseth, bekrefter at han ble tidlig informert om terrortrusselen.

– Jeg skal også delta i vurderingene POD må gjøre i tiden framover, sier Buseth.

Han har ikke sett for seg spesielle tiltak ennå.

– Jeg er opptatt av at vi tilnærmer oss dette på ryddig måte. På en måte som gjør at vi ivaretar samfunnsoppdraget og de ansattes arbeidsmiljø og sikkerhet, sier Buseth.

– Ingen mer utsatt enn andre

På en pressekonferanse onsdag formiddag påpekte Humlegård at trusselen ikke var rettet mot befolkningen. Det er politi, militære og myndighetspersoner som nå er ekstra utsatt.

– Er det noen deler av politiet som er mer utsatt enn andre?

– Nei. Det er ikke en spesifikk trussel, men en generell trussel mot politi, forsvar og myndigheter. Mange som har fulgt med på trusselvurderingen kjenner igjen trusselen fra utlandet, sier Humlegård til Politiforum.

I Sverige har blant annet politiet sendt ut brev til ansatte som jobber med ekstremisme, der de har skrevet at politifolk kan være mål for terror.

– Vi har kontakt med andre land og har hatt det underveis. For kort tid siden var jeg på et nordisk politiledermøte. Vi vet hva hverandre gjør og holder kontakten.

Ligner dagligdagse situasjoner

Politidirektøren påpeker at det er svært få angrep som dette som er gjennomført mot politiet så langt i verden. De få hendelsene som har skjedd eller vært planlagt preges av å være enkle, kunne utføres av én eller få personer og være lite planlagt.

– De har sine likhetstrekk med det politiet må forholde seg i daglig arbeid. Da snakker vi om personer som er tungt rusa, psykiatriske personer eller tungt kriminelle, som kan ønske å skade politifolk med slag, stikk eller skytevåpen. Dette er et trusselbilde politifolk er trent til å håndtere, slår Humlegård fast.

Dermed kan tiltak man nå diskuterer også være noe man kan dra nytte av i andre sammenhenger. Og tiltakene bør kunne vare.

– Vi må innrette tiltak som gjør at de kan virke over tid. I alle fall over mange måneder, og kanskje over flere år, sa Humlegård onsdag formiddag.

Powered by Labrador CMS