Spennende oppdrag i Liberia

Afrika er etsatsingsområde for norsk bistand til oppbygging av demokratisk polititjeneste. I november besøkte jeg kolleger som tjenestegjorde for FN i Liberia, et borgerkrigsherjet land i den vestlige delen av Afrika.

  • Endret

I januar 2006 valgte folket i Liberia den første kvinnelige presidenten i Afrika, Ellen Johnson Sirleaf. I 1980 ble den daværende presidenten avsatt ved et kupp, og borgerkrigen herjet frem til 2003 da diktatoren Charles Taylor forlot landet. FN utarbeidet en fredsplan sammen med opprørsbevegelsen og deler av den siste regjeringen og bidro til å stabilisere samfunnet. Oppbyggingen av et demokratisk politi- og rettsvesen er meget sentralt i dette arbeidet.

I november 2006 hadde norsk politi 11 polititjenestemenn i Liberia, fordelt på mange krevende og spennende oppgaver. De fleste med base i hovedstaden Monrovia, men også noen i andre deler av landet. Selv om avstandene ikke er så store i Liberia, er veier og annen infrastruktur så dårlig at Ivar Tveiten i Harper, på grensen til Elfenbenskysten, må ha helikoptertransport for å komme seg til Monrovia og videre til resten av regionen han har ansvar for. Andre reiser med bil på kryss og tvers på tjenesteoppdrag, for eksempel i forbindelse med etterforskning og prosjektering av nye politistasjoner.

Leder for landets politiutdanning, Dag Roger Dalen, er utnevnt direkte av FN og følgende ti kollegaer er beordret til tjeneste av Politidirektoratet:

Jan Leif Sørensen, Trond Garberg, Gunnar Hansen, Anne Grete Larsen, Janne Kroglund, Nils Anton Rinnan, Gorm Johnsen, Nils Steinar Sundbø, Ragnar Øverland, Ivar Tveiten.

Tjenesten omfatter alt fra veiledning og instruksjon, faglig bistand og oppfølgning av menneskerettigheter til personalforvaltning, prosjektledelse og administrasjon. Norske myndigheter har involvert seg spesielt i et prosjekt for beskyttelse av kvinner og barn, og bevilget 10 millioner kroner spesielt til dette prosjektet. Dette innebærer også oppbygging av ti nye politistasjoner med egne avdelinger ”Women and children protection section” (WAPS).

Det er imponerende å møte norske kolleger i slik tjeneste så langt hjemmefra. De er høyt respekterte internasjonalt, både for sine faglige kunnskaper, men også for sitt menneskelige engasjement langt utover tjenesten. Historiene om utfordrende tjenesteoppdrag i forbindelse med drapsetterforskning, voldtekter, brudd på menneskerettigheter, er krydret med historiene om å skaffe mobiltelefoner og kontantkort til liberianske kollegaer, mat, klær og fotballer til barn, og bidrag til og arbeid på barnehjem. Ofte med midler fra egen lommebok.

Slik tjeneste gir utfordringer, erfaringer og kunnskaper på mange plan, både menneskelig og faglig. Jeg blir ikke så lite forbannet når jeg hører at det første kolleger som har tjenestegjort internasjonalt blir spurt om er: ”hvor mye tjente du?” Spørsmålene burde være: Hva har du opplevd? Og hva har du lært?

Det er viktig at vi som kolleger og ledere i politiet spesielt, verdsetter, tar vare på og bruker den kompetansen disse tjenestekvinnene og mennene har ervervet. Det innebærer også respekt for det de gir avkall på hjemme, og som vi andre ser på som en selvfølge. Polititjenesten i vårt eget samfunn har i stadig større grad behov for en bredere og dypere forståelse av også andre samfunn enn vårt eget.

På PLASS: PFs forhandlingssjef Victor Bjørn Nielsen har vært og besøkt norske tjenestemenn i Liberia.

Særavtalen for politiets personell i internasjonale operasjoner er reforhandlet

PF har reforhandlet særavtalen for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner og den nye avtalen gjelder fra 01.01.2007. Den nye avtalen gjelder også for Justisdepartementets beredskapsgruppe ”Styrkebrønn”, som består av dommere, påtalejurister, advokater og fengselstjenestemenn.

Nyoppbygging av avtalen

Avtalen har fått en ny oppbygging, og de økonomiske kompensasjonene er godt tilpasset de behov og utfordringer som er forbundet med internasjonale operasjoner. Samlet sett gir denne avtalen bedre godtgjørelser og bedre forutsigbarhet og fleksibilitet. Dette har vært viktig for partene, blant annet for å bøte på en sviktende rekruttering.

Misjonstillegg

Tidligere ble det gitt risikotillegg, ulempegodtgjørelse og etterlønn, det siste for å kompensere for stor arbeidsbelastning i tjenesten. I stedet for disse tilleggene, gis det nå et misjonstillegg på kr 19.200 pr mnd, likt for alle grupper.

Familietillegg

Etannet nytt element i avtalen er familie-tillegget på kr 5000 pr mnd. Dettetillegget gis til forsørgere som har ansvar for barn under 18 år, og er ment ådekke opp for merbelastning hjemme når den ene av omsorgspersonene er itjeneste etter denne avtale.

Hardshiptillegg

Belastningen med å leve i et operasjonsområde er situasjonsbetinget og forskjellig fra sted til sted. Afghanistan og Sudan er mer belastende enn for eksempel Bosnia. For å kunne differensiere kompensasjonen for slike forhold, er det innført et hardshiptillegg.

Hjemreiser

Avtalen innebærer 3 hjemreiser i løpet av 6 måneder, og en av hjemreisene kan ”snus”, slik at familien kan besøke den som er ute innenfor kostnadene av en ordinær hjemreise.

Avtalen regulerer også følgende forhold:

Utenlandstillegg

Avlønning

Avtalen gjelder også for oppdrag av kortere varighet

Lesmer på pf.no, der du også finner selve avtaleteksten.

Til toppen