«Hvor kan politiet virkelig spare penger?»

De siste ukene har det vært ikke mindre enn tre innlegg i Politiforum der ledere og lederkontakter skriver om hvor utfordrende det er å lede med knappe ressurser og mange oppgaver. 

Litt pussig er det at disse legger seg på dette «akk og ve, må ha mer penger»-nivået, for det momomane maset om mer penger pleier å være forbeholdt tillitsvalgte.

Nåvel. Ledere forventer vi mer av. Vi skal finne synergier og effektgevinster der andre fortviler. 

Ikke minst prioritere, som betyr at det må gjøres mindre av noe. 

Til nedprioritering kan man bruke listen under, der innsparingspotensialene står i kø. 

Det advares mot satiriske innslag.

1. Etterforskning mot kriminelle nettverk går ofte over måneder og år. I mange tilfeller etterforsker vi nettverk som har eksistert lenge uten at politiet vet om dem, og om en setter etterforskningen på pause en stund går det sikkert bra.

2. Vi kan kutte ut eller i hvert fall behovsprøve sterkt all mulig øving, utover den obligatoriske IP-treningen. Det er for eksempel enormt med ressurser som går med til planlegging av Øvelse Nordlys hvert år. Og evalueringene viser jo ofte at vi ikke lærer så mye av de øvelsene likevel.

Skal en først øve må en øve på noe som det er rimelig sjanse for at en får bruk for. For eksempel å fange en skurk som vil stikke av, noe som ofte mislykkes av årsaker som er direkte pinlige. Å finne og fange skurker øver vi aldri på, selv om det er starten på oppdrag som spenner fra innbrudd i kjellerbod til terrorhendelser.

3. Vi kan kutte lokalt lønnsoppgjør på høsten og dele pengene ut som generelle tillegg til alle. En drøss med årsverk spart, og lokallagene greier uansett ikke å skape særlig lønnsglidning gjennom grep i lønnsforhandlingene på høsten. Det vil trolig gi bedre lønnseffekt om man tvinger arbeidsgiver til å løse sine behov gjennom å bruke andre bestemmelser i HTA.

4. Forebyggende polititjeneste kan vi slutte med. Ved å tidlig fange opp ungdom i risikosonen roter man til den naturlige utviklingen i samfunnet. Det gjør arbeid med etterretning ekstra krevende, og det har implikasjoner for planlegging og budsjettarbeid. 

Så det beste er å la forebygging ligge og la naturen gå sin gang. Den kompisaktige og omsorgsfulle tilnærmingen mange «forebyggere» legger seg til, skaper dessuten et uoppdragent og neppete publikum, til irritasjon for skikkelige patruljepolitifolk.

5. Etterretning. Poenget med etterretning er å se inn i fremtiden, så konseptet deler tradisjon med spåkoner og tegn i kaffegrut. Dessverre er mennesker og samfunn kompliserte greier, så når en prøver å spå ut over «det regner – gatene blir våte» faller presisjonen og nytteverdien betraktelig. 

Etterretning funker til å forutse at med fint vær på 17. mai er det sannsynlig med mye mennesker i Oslo sentrum, men det klarer man ærlig talt å pønske ut selv. Vurdering slutt.

6. Legge ned alle nettpatruljer. Med kroken på døra for forebyggende kan vi endelig legge ned nettpatruljene, og slippe de stadige ydmykelsene av gjøglende kolleger. 

Politihøgskole-utdannede influensere som bruker arbeidsdagen til å produsere «brain rot» for likes og views bidrar uansett ikke til å løse samfunnsoppdraget.

7. Stab og stabsarbeid. Fungerer ikke, og siden det er et supertydelig brudd på beredskapsprinsippet om likhet, er ikke det rart i det hele tatt. Innsparingen vil ligge i kostnader til øvelser, pizza fra Peppes og raust tilmålte stabstillegg for de utvalgte få (som er skyhøyt lønnet fra før).

8. Beredskapstroppen. Har ikke hatt et skikkelig oppdrag siden 2011, og før det hadde de ikke hatt et siden 1994. 

I tillegg til 150 årsverk og dieselslukende biler, sparer en leieutgifter til et nøkkelferdig bygg nær Kolbotn, komplett med helipad og moderne trimrom. Kanskje Petter Stordalen er interessert?

Så lenge vi henlegger vold og overgrepssaker av kapasitetshensyn kan vi for skams skyld ikke holde oss med mer antiterror-kapasitet enn Berlin og Los Angeles. Norge er tross alt verdens fredeligste land, nest etter Island.

9. Bombegruppa. Til tross for hva Politiforum og lokale gun-nuts later til å tro, er i praksis nesten alle bomber i Norge en sak for Forsvaret. De har utstyr og ekspertise, og som oftest er bombene noe rask fra Marshall-hjelpen som faktisk er Forsvarets eiendom. 

Bomber og granater er uansett et tydelig brudd på prinsippet om at politiet skal ha et sivilt preg, så dette kan vi trygt overlate til gutta i grønt. De har bedre budsjetter også.

10. Operasjonssentraler kan med fordel reduseres kraftig. Altså; at noen må ta telefonen når publikum ringer er greit. Men at operativ ledelse innenfra en bunker er en dårlig løsning, oppdaget briter og franskmenn allerede i mai 1940, samtidig som tyskerne erfarte at ledelse ute fra front var en glimrende ide. 

Siden da har kommunikasjonsløsninger og kommando/kontrollsystem underlettet ledelse i felt enormt, samtidig som politiet flytter flere og flere fra utetjeneste til innetjeneste. Forstå det den som kan.

11. Hundetjenesten. Det stjeles ikke biler lenger, folk går seg ikke bort på tur og vinningsforbrytelsene går ned. Narkotika skal dessuten bli lovlig hvert øyeblikk. Så det er på høy tid å parkere disse overbetalte og kronisk misfornøyde særingene en gang for alle.

12. Rytterkorpset. Endelig en gyllen anledning til å avvikle denne anekdotiske innretningen. Kavaleri ble betraktet som umoderne allerede i 1914. Hest er best som pålegg. 

I det hele tatt er potensialet for innsparinger tydelig og stort. Med noen effektive grep blir det mer penger igjen til politiets indrefilet: patrulje, etterforskning….og forebyggende.😊