Kjernekompetanse – men ingen nasjonal utdanning

For det blotte øyet ser det ut som en helt vanlig dør. De som står foran den, vet bedre.

– Bruk boksåpneren, beordrer instruktøren makkerparet som trer fram.

Man kan allerede se de første svettedråpene i pannene deres. Dette er en av de mer krevende teknikkene.

De setter brekkjernet i festet, justerer verktøyet og begynner å hamre. Kommunikasjonen går kontinuerlig mellom dem.

Men sikkerhetsdøren gir ikke etter. Minuttene går.

– Man kommer alltid inn. Det er bare et spørsmål om tid og krefter. Det er greit nok når man trener. I en reell situasjon handler det om et helt annet press. Nettopp derfor er breaching en kritisk ferdighet som politiet må beherske, sier fag- og opplæringsansvarlig Espen Teksle Kristensen.

Ingen tydelig struktur 

Breaching er politiets betegnelse på ferdigheten som brukes for å skaffe adgang til låste rom og bygninger, enten gjennom dører eller andre fysiske hindringer.

– Det er en kritisk kompetanse. Vi får ikke hjulpet noen om vi ikke kommer inn døra, sier fag- og opplæringsansvarlig Espen Teksle Kristensen.

Ferdigheten tas i bruk når politiet må ta seg inn i bygninger der det kan være fare for liv og helse, som ved pågående vold, redningsoppdrag eller andre akutte situasjoner.

– Dette er situasjoner med høy trussel, der betjentene må håndtere både verktøy, taktikk og sikkerhet samtidig, sier Kristensen.

Ifølge instruktørene er breaching særlig krevende fordi politiet ofte jobber tett på en potensiell motpart, og fordi feil kan få alvorlige konsekvenser. 

Likevel finnes det i dag ingen fast, nasjonal struktur for hvordan ferdigheten læres og utvikles i politiet.

Første samling siden 2022

– Politistudenter får noe opplæring i mekanisk breaching under bachelorutdanningen, og spesialiserte enheter har tilgang til mer avansert utstyr og metoder, forklarer fag- og opplæringsansvarlig Espen Teksle Kristensen.

Samtidig peker han på at instruktørene som underviser i breaching ofte dekker flere fagområder parallelt, og at det ikke finnes en egen autorisert instruktørutdanning innen fagfeltet.

– Utviklingen i bygg og sikring har også gjort oppgaven mer krevende. Nye dører, forsterkede låser og sikkerhetsløsninger stiller høyere krav til kompetanse enn tidligere, sier Kristensen.

I desember var rundt 30 instruktører samlet til en nasjonal samling for å trene på breaching. Det var første gang siden 2022 at fagmiljøet ble samlet på denne måten.

– Vi må samle fagmiljøet

Deltakerne på samlingen kommer fra ulike deler av politiet. Også andre aktører er til stede, deriblant Forsvaret og en politibetjent fra Island.

– Jeg er her for å lære så mye som mulig og ta med kunnskapen tilbake til Island, sier instuktørleder, Friðjón Ingi Sigurjónsson, fra Reykjavik.

Målet med samlingen er å samle instruktører fra hele landet for å jobbe mer enhetlig med metodikk og forståelse.

– Vi ser et klart behov for å samle fagmiljøet, slik at vi kan utvikle en mer lik måte å drive breaching på. Dette skjer for sjelden, sier fag- og opplæringsansvarlig Espen Teksle Kristensen.

Han understreker at politiet allerede har god kompetanse på området, men at mangelen på nasjonal struktur gjør at opplæringen kan variere.

– Per i dag har vi ikke en nasjonal utdanning i breaching. Det er noe vi tenker at vi må ha i fremtiden, sier Kristensen.