Debatt

«Når politiets makt misbrukes politisk, er det allerede for sent»

Det er på tide å diskutere om Grunnloven bør ha bestemmelser som hindrer politisk misbruk av politiets makt.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

I 1981 debatterte og vedtok Stortinget NOU 35:1981, med tittelen «Politiets rolle i samfunnet». 

Utredningen definerte ti grunnprinsipper for norsk politi. Disse har vært en viktig rettesnor for utviklingen av det politiet vi har i dag. 

Regjeringen har satt ned et nytt politirolleutvalg som skal vurdere politiets rolle fremover.

Norges Politilederlag håper utvalget klarer å dra i gang en stor offentlig samtale om hvilket politi landet ønsker. Som ansvarlig fagforening vil vi gjerne komme med innspill, og vi har allerede foreslått flere momenter som vi mener utvalget bør drøfte og vurdere å ta inn i meldingen. 

Grunnprinsippene

Politiets 10 grunnprinsipper ble vedtatt i 1981.

1. Politiet skal avspeile samfunnets idealer.

2. Politiet skal ha et sivilt preg.

3. Vi skal ha et enhetspoliti.

4. Politiet skal være desentralisert.

5. Politimannen skal være generalist.

6. Politiet skal virke i samspill med publikum.

7. Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet.

8. Politiet skal ha en bred rekruttering.

9. Politiet skal prioritere mellom sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet.

10. Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side.

Vi håper demokratisk kontroll av politiet blir et slikt tema, herunder tiltak for å forebygge politisk misbruk av politiets makt. Derfor har vi foreslått et nytt, overordnet prinsipp for politiet: 

«Et politi som beskytter grunnlov, rettsstat og tillit!» 

I dag har vi gode systemer for å kontrollere at tjenestepersoner i politiet ikke begår feil eller overgrep, gjennom Spesialenheten og domstolene. 

Vi mangler det viktigste vernet: En garanti mot at regjeringen misbruker politiet som et politisk verktøy.

Men vi mangler det viktigste vernet: En garanti mot at regjeringen misbruker politiet som et politisk verktøy. 

Grunnloven nevner ikke politiet direkte. 

Den setter rammer gjennom legalitetsprinsippet og menneskerettighetsbestemmelsene, men gir ingen eksplisitt garanti for at politiet ikke skal kunne misbrukes politisk.

Vi lever i en tid der demokratier utfordres av polarisering og sterke ledere som ikke skyr å bruke statens maktapparat politisk.

Når politiet blir et politisk verktøy, undergraves rettsstaten.

I USA har vi sett hvordan president Trump har forsøkt å påvirke justismyndighetene og politiets prioriteringer for å svekke eller skade politiske motstandere i et politisk spill. Når politiet blir et politisk verktøy, undergraves rettsstaten.

Dette kan også skje i Norge. Et skjørt politisk flertall kan vedta lovendringer i politiloven. Det er på tide å diskutere om Grunnloven bør ha bestemmelser som hindrer politisk misbruk av politiets makt. 

En slik paragraf vil gi borgerne en grunnlovsfestet garanti mot politisk misbruk av politiet, styrke tilliten til politiet som rettsstatens tjenere, ikke makthavernes, og fungere som en sperre mot raske, politisk motiverte endringer. 

Når vi kan grunnlovsfeste miljøvern og menneskerettigheter, hvorfor ikke også politiets politiske nøytralitet og at politiet ikke kan misbrukes politisk? 

Spørsmålet er enkelt: Skal vi vente til en krise oppstår, eller skal vi sikre oss nå? Politiet er rettsstatens maktapparat, og skal ikke misbrukes i politisk maktkamp. 

Derfor bør vi gjennom politirollearbeidet debattere om det bør sikres i en grunnlovsfesting – før vi en dag opplever at makten misbrukes og det er for sent.

Powered by Labrador CMS