Forsker på innføringen av generell bevæpning: - Viktig for å ivareta tillit

Debatten om bevæpning av norsk politi har pågått i en årrekke, før det 1. juli 2025 ble innført fast bevæpning av politiet. Nå har to svenske forskere, Jonas Hansson og Miguel Inzunza ved Umeå universitet, gått i gang med å forske på denne historiske endringen i norsk politi. 

- Målet er å undersøke hvordan generell bevæpning påvirker politiets bruk av skytevåpen og andre maktmidler. Hvordan bevæpning praktiseres i ulike oppdrag, og tjenestepersoners opplevelser av risiko og trygghet. En annen del handler om politiets møte med medborgere og behov for trening og utdanning, kompetanse og utrustning, skriver forskerne i en e-post til Politiforum. 

Forskningsprosjektet skal gi et helhetsbilde over både operative, kulturelle og organisatoriske faktorer. 

LES OGSÅ: Fra i dag er norsk politi bevæpnet

- Ingen bindinger

Det er Politidirektoratet som har tatt initiativ til forskningen. De ønsket at det skulle utføres av eksterne forskere, og valget falt på Umeå universitet i Sverige. 

- Det var ikke et mål i seg selv å gå ut av Norge, men det var viktig å få iverksatt dette ganske raskt etter innføring av generell bevæpning. Universitetet i Umeå har et etablert forskningsmiljø med kompetanse på politiarbeid og de kunne starte opp raskt. De har tidligere evaluert ordningen med elektrosjokkvåpen både i norsk og svensk politi. Flere problemstillinger knyttet til elektrosjokkvåpen gjelder også skytevåpen, og forskerne har tilegnet seg mye kunnskap om norsk politi og bruk av maktmidler gjennom disse tidligere arbeidene. Så de kjenner politiet godt, sier Kristin Hellesø-Knutsen, seniorrådgiver i Politidirektoratet.  

Innføringen av generell bevæpning er en tydelig endring av norsk politi. Det må følges opp med forskning, mener Hellesø-Knutsen. 

- Det er viktig av flere grunner. Vi er opptatt av forskningsbasert kunnskap for å styre og lede etaten, og vi trenger kunnskap om hvordan praksis er, og for å videreutvikle et effektivt og profesjonelt politi. Men det er også viktig for å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i trening, opplæring og materiell, sier hun. 

Politidirektoratet ønsker derfor gjenta deler av undersøkelsen senere, så de kan følge utviklingen over tid.  

- Det handler også om at vi skal gi forskningsbasert kunnskap og råd til departementet, og ikke minst at forskningen vil vise innbyggerne hvordan politiet praktiserer bevæpningen. Det er viktig for å ivareta legitimitet og tillit i befolkningen. Det har jo vært stor debatt om bevæpning av politiet i mange år, og flere er opptatt av hvordan dette påvirker politiet, sier Hellesø-Knutsen. 

Forandring i samfunnet

Hannson og Inzunza forklarer til Politiforum at de vil innhente informasjon både gjennom dybdeintervjuer, fokusgrupper og spørreundersøkelser til tjenestepersoner som jobber operativt. 

- I Norge har det vært stor diskusjon og svært ulike meninger om generell bevæpning av politiet, mens det i de fleste andre land har vært bevæpnet politi lenge. Har dere noen tanker om hvorfor det har vært et så betent tema i Norge, og at det har tatt lang tid før dette ble innført her? 

- Norsk politi har hatt en lang tradisjon med å være ubevæpnet, noe som er forankret i et ideal om en høy tillit til politiet. Det skal være enkelt å gå bort til politiet, og politiet skal gjøre jobben sin med så liten bruk av makt som mulig. Det er jo en god måte å utføre politiarbeid på, men samtidig skjer det en forandring i samfunnet som stiller nye og andre krav til politiet, og det må studeres, skriver forskerne. 

De legger til at noen mener at bevæpning gjør at politiet militariseres, og at relasjonen mellom borgere og politi kan bli dårligere. 

- Debatten gjenspeiler derfor bredere spørsmål om politiets rolle, maktutøvelse, samfunnsverdier og trygghetsoppfatninger i Norge, skriver Hansson og Inzunza. 

Politiets trygghetsfølelse

Blant det de er mest interesserte i å finne ut, er hvordan bevæpningen faktisk praktiseres i hverdagen. Og hvilke narrativ om risiko som dominerer i den operative politikulturen. 

- Vi er interessert i å finne ut hvordan generell bevæpning påvirker politiets trygghetsfølelse, og om bevæpning påvirker bruken av andre maktmidler, skriver forskerne. 

Kristin Hellesø-Knutsen,  seniorrådgiver i POD, håper så mange som mulig av politiets innsatspersonell  ønsker å delta i forskningen. 

- Vi oppfordrer så mange som mulig av de som blir kontaktet av forskerne til å delta, enten det er å svare på spørsmålene i spørreundersøkelsen, eller å delta i intervjuer. Det planlegges også for at forskerne skal være med ut og kjøre patruljer. Forskerne er avhengige av svar fra dem som står i jobben. Jo flere som svarer, jo mer pålitelige blir resultatene. Ved å delta i forskningen bidrar de til viktig kunnskap om politiet og deres arbeidshverdag, sier hun. 

Prosjektet skal pågå i to år, og skal ferdigstilles i februar 2028.