Etterforskningsfaget skal styrkes. Nå har POD sendt sine forslag videre til departementet.
Etterforskningsfaget skal styrkes. Nå har POD sendt sine forslag videre til departementet. (Foto: Kent Skibstad)

Slik foreslår POD å løfte etterforskningsfaget

Politidirektoratet (POD) har sendt sine forslag til hva som kan løfte etterforskningsfeltet til Justis- og beredskapsdepartementet, og foreslår 19 tiltak.

«Norge har fått nok». Det var tittelen på Politiforums hovedsak desember 2014. Høye restanser. Treg og unøyaktig etterforskning som førte til at gjerningsmenn gikk fri. Monika-saken toppet det hele.

I fjor sommer, som en del av politireformen, ba Stortinget om at regjeringen skulle sørge for en «nasjonal handlingsplan for et løft av etterforskningsfeltet». Handlingsplanen har siden da ligget hos Politidirektoratet (POD), men POD har nå fullført arbeidet og sendt et forslag til handlingsplan over til Justis- og beredskapsdepartementet, som skal behandle den videre.

– Innholdet i handlingsplanen er det som utgjør etterforskningsløftet. Mer konkret dreier handlingsplanen seg om ulike tiltak som vil gå over flere år og som er en del av nærpolitireformen, sier Atle Roll-Matthiesen, fagdirektør i POD, til Politiforum.

SE ALLE TILTAKENE NEDERST I SAKEN

Foreslår 19 tiltak

Totalt er det 19 tiltak fordelt på områdene «styring og forvaltning», «ledelse og kultur», «kompetanse og læring», «organisering og organisasjonsforhold», «samhandling og arbeidsprosesser» og «digitalisering og IT-støtte», som POD nå foreslår for å løfte etterforskningsfaget.

– Noen av disse tiltakene vil bli realisert gjennom Prosjekt nye politidistrikter. Blant annet tiltak som går på organisering og felles rolle- og funksjonsbeskrivelser. For eksempel skal alle politidistrikter og særorganer ha fag- og opplæringsansvarlige. Politiarbeid på stedet er også et av de 19 tiltakene som er med på å løfte feltet, sier Roll-Matthiesen.

Handlingsplanen med tiltak, som ni politidistrikter, særorganene og Riksadvokaten har bidratt til å identifisere, er et svar på et tydelig behov som politiet ønsker å gjennomføre, forteller Roll-Matthiesen.

– Alt i alt utgjør tiltakene en kjerne i Nærpolitireformen, og viser at reformen handler om mer enn struktur. Vi er opptatte av å være konkrete, samtidig som vi må avstemme framdriften med annet i politiet.

Tiltakene skal strekke seg over en treårsperiode. Det betyr at noen tiltak vil bli iverksatt tidligere enn andre.

Slik så Politiforums utgave fra desember 2014 ut. Sakene var mange og kritikken mot etterforskningen hard. Men ifølge Harald Bøhler i POD gikk kritikken i de fleste sakene på mye av det samme.
Slik så Politiforums utgave fra desember 2014 ut. Sakene var mange og kritikken mot etterforskningen hard. Men ifølge Harald Bøhler i POD gikk kritikken i de fleste sakene på mye av det samme.

Oppretter prosjekt i POD

De ulike tiltakene i etterforskningsløftet er tenkt gjennomført gjennom ulike prosjekter. Noen tiltak ivaretas av Prosjekt nye politidistrikter (etableringen av ny organisasjon i de nye distriktene), andre av egne IKT-prosjekter og noen iverksettes gjennom Politiarbeid på stedet. Men resten, og spesielt tiltakene som omhandler kompetanseheving og læring, skal iverksettes gjennom et eget nyopprettet prosjekt i Politidirektoratet.

I disse dager er det bekjentgjort ni innbeordringer til prosjektet i POD, som politifolk kan søke på. Prosjektet skal utrede og skaffe et godt beslutningsgrunnlag for hvordan man kan gjennomføre tiltakene, forteller Roll-Matthiesen.

– Vi håper at folk fra hele politiet vil være interesserte i å jobbe med etterforskningsløftet og søker på stillingene. For prosjektet som nå skal settes i gang er det viktig å huske på at tiltak ikke kan gjennomføres uten enighet i linja. Når det gjelder gruppa som skal innbeordres til prosjektet i POD, er det derfor viktig at de gjenspeiler kompleksiteten i etaten og i faget. Derfor ønsker vi søkere som er unge og gamle, politi og påtale, fra by og land, sier Roll-Matthiesen.

Skal se på kompetanse og karriereløp

Harald Bøhler, som har ledet etterforskningen ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, skal lede prosjektet. Han forteller at prosjektet han skal lede i POD vil se på hvordan etterforskningsfaget kan utvikle seg langs fire spor.

– Det første er å se på strukturer for å styrke fagapparatet innen etterforskningsområdet. Det andre er kompetansesporet. Vi vil ha obligatoriske opplæringsløp, og ser på det som man ser på IP-godkjenning for operative politifolk. Vi ser også for oss økt bruk av øvelser. Først og fremst lokalt, men også stabsøvelser på nasjonalt nivå, sier Bøhler.

Det tredje sporet er å etablere nasjonale standarder innenfor etterforskningsplaner og kompetanseplaner. Her inngår også å etablere en kultur for å gi og motta tilbakemeldinger.

– Ved å ha instruktører og fagansvarlige som kan ta imot tilbakemeldinger, unngår vi at beste praksis er lokal beste praksis, fremholder Bøhler.

Sist, men ikke minst, kommer standardiserte stillingsnivåer og karriereløp. Mange har ment at det ikke finnes noen gode muligheter for å skape karriere innen etterforskningsfaget.

– Det er dette vi har størst langsiktighet i. Vi må erkjenne at det er store forskjeller i distriktene på innholdet i ulike stillinger. Hvem er egentlig etterforskningsleder i Norge? Svaret vil variere og brukes på mange roller. Disse rollene vil vi konkretisere og sette i et system, og det vil ta tid, sier Bøhler.

Men han påpeker også at alt ikke er mørkt i etterforsknings-Norge.

– Det er viktig å presisere at vi ikke ser svart på etterforskningen ute i distriktene. Man gjør mye av det beste hele tiden, men problemet er variasjonen mellom distriktene.

Hever ikke lønna nå

Flere har hevdet at lønna som etterforsker er for dårlig og at det har bidratt til å senke statusen på jobben som etterforsker i politiet. Planlegges det dermed å heve lønna for etterforskerne gjennom etterforskningsløftet? Nei - i alle fall ikke med det første.

– Vi vurderte om vi skulle begynne med lønn. Men vi har sett at man trenger et system for struktur og organisering av rollene før man kan sette inn lønnstiltak. Referansegruppa som har jobbet med handlingsplanen har gitt tilbakemelding om at mer lønn ikke vil treffe veldig godt på dette tidspunktet, sier Roll-Matthiesen.

I stedet skal prosjektet i POD definere ulike roller og stillingsnivåer innenfor etterforskningsfeltet, og deretter utrede definerte karriereløp og egen lønnskategori for disse.

Dersom politikerne i tiden som kommer slutter opp om PODs forslag til handlingsplan, er målet klart: Kvaliteten på politiets etterforsking skal bli bedre.

– Vi må jo si at vi får ingen overraskelser i rapportene som kommer fra ulike saker lenger. Det er systematikken, prioritering og oppfølging som går igjen. Selv om de alvorlige rapportene kan være nedslående, så er det ikke overraskende områder der det blir påvist forbedringspotensial, fastslår Harald Bøhler.

– Vi er klar over kritikken som er kommet. Men vi er jevnt over gode. Det er påvist uakseptable forskjeller, men samtidig har vi en av verdens beste utdanninger. Det er få uker siden 28 studenter startet på en master i etterforskning. Få andre land har det. Det er viktig å huske at utgangspunktet for dette, ikke bare har utspring i de vondeste rapportene, sier Atle Roll-Matthiesen.

– Og så må vi huske på at dette gjelder hele etaten. Publikum ser politiet som en helhet. Både etterforskning og beredskap er «politiet» for publikum. Så dette handler om å heve grunnivået i etaten, avslutter Bøhler.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser til Politiforum at de har mottatt et utkast til handlingsplan og at de behandler saken. I en e-post skriver de at det ikke er grunnlag for å kommentere innhold eller oppfølging nå.

---

De 19 tiltakene POD foreslår

Styring og forvaltning

1. Forvaltningsapparat for etterforskning
Det skal etableres et nasjonalt etterforskningsforum med deltakere fra påtalemyndighet, alle distrikter og særorganer. Forumet skal sikre nærhet til fagmiljøene og sikre at anbefalinger gjøres i et helhetsperspektiv.

2. Bedret styring og oppfølging fra Politidirektoratet
POD skal gjennom plan- og ramme- og disponeringsskriv sette tydelige mål og rammer for etterforskning, og sørge for at resultatene følges opp. Tett oppfølging av måloppnåelse og resultater i styringsdialogen mellom POD og underliggende enheter.

Ledelse og kultur

3. Bedret administrativ ledelse av etterforskning
Styrke positiv ledelseskultur som gir bedre daglig ledelse og reduserer turnover. Gi ledere opplæring i styringsverktøyet PSV og kompetanseplaner. Det skal innarbeides planer over hva slags kompetanse enhetene sitter på og hva som må rekrutteres/videreutvikles.

4. Systematisk evaluering og tilbakemelding
Styrke kultur for tilbakemeldinger, så politi og påtalemyndighet kan lære av erfaringer. Etablere rutiner for systematisk evaluering av det som utføres av etterforskning i hele kjeden.

Kompetanse, Læring, karriere

5.Beredskap og øvelser (Nasjonale og lokale)
Heve kompetansen på ekstraordinære og større straffesaker, samt sikre lik håndtering i distriktene gjennom nasjonale øvelser. Etterforskning skal bli del av nasjonale øvelser. Lage planer for lokale øvelser i etterforskning.

6. Nasjonale rolledefinisjoner med kompetansekrav
Skal sikre at de like rollene i distriktene har lik kompetanse og at ansvar avklares. Nasjonale rolledefinisjoner med tilhørende kompetansekrav for ledere og etterforskere skal etableres. Vil henge sammen med årlig opplæring.

7. Obligatorisk årlig opplæring
Det skal utarbeides et nasjonalt, årlig opplæringsprogram. Programmet skal gi samtlige ansatte innen etterforskning tilpasset og nivådelt opplæring, og skal blant annet sørge for å vedlikeholde kompetanse, fokus på prioriterte saksområder og gjennomgang av nye rutiner og beste-praksis.

8. Kapasitetsvurdering (Forskning)
Det skal forskes på hva slags kapasitetsbehov straffesaksporteføljen medfører og ny etterforskningsmetodikk og rutiner. Etterforskningsløftet skal vurderes.

9. Utrede karriereløp med definerte lønnsnivåer
Utrede definert karriereløp, samt vurdere egen lønnskategori for etterforskningsfeltet. En slik utredning skal også inneholde forslag til definerte etterforskningsroller og stillingsnivåer med tilhørende komptansekrav. Sikrer lik standard på ulike kompetansenivåer i distriktene.

Samhandling og arbeidsprosesser

10. Nasjonale arbeidsprosedyrer og metoder for initialfasen
Standardisere arbeidsform og metode i initialfasen. Prosedyrer som allerede finnes i KO:DE må besluttes nasjonalt. Prosedyrene skal gjøres tilgjengelig for hele etaten.

11. Mer effektive arbeidsformer – Politiarbeid på stedet
Politipatruljene som er først på stedet skal etterforske og ferdigstille mest mulig. Nasjonal implementering av prosjektet Politiarbeid på stedet.

12. Nasjonale arbeidsprosedyrer og metoder for etterforskningsledelse
Standardisere plan og prosess for etterforskningsledelse, inkludert ledelse av større saker. Beste praksis skal inneholde sjekklister for organisering, ledelse, rapportering og oppfølging, samt blant annet ressurser og kompetanse, dokumentasjon og sporbarhet.

Organisering

13. Innføre fagkoordinatorer for etterforskning
Én fag- og metodeansvarlig for påtale og én for politifaglig i alle distrikter. Skal ha ansvar for å ivareta fagutvikling, erfaringslæring, opplæringsbehov og nettverksbygging. Skal delta i nasjonalt etterforskningsforum.

14. Sentralt saksinntak
Etablere felles saksinntak i hvert politidistrikt med påtale- og etterforskningsledelse. Skal være distriktets apparat for mottak og ledelse av alle straffesaker i innledende fase. Kan bistå patruljer som driver straksetterforskning og arbeid på stedet.

15. Tilgjengelig etterforskningsledelse
Innebærer å skjerme etterforskningsledere annen tjeneste. Det skal være tydelig hvem som utfører etterforskningstjeneste, og gi e-lederne mulighet til å konsentrere seg om etterforskning. Etterforskningsledere i alle geografiske enheter av en viss størrelse.

Digitalisering og IKT-støtte

16. Felles straffesakssystem (BL)
Slå sammen dagens BL-løsninger til et felles nasjonalt straffesakssystem. Vil gjøre det enklere å dele informasjon.

17. Basis etterforskningsverktøy
Etablere multimedialager til lyd, bidle, film – kobles opp mot BL. Anskaffelse av analyseverktøy. Innføre prosjektstyringsverktøy for planlegging, styring og ledelse av etterforskning.

18. Økt digital samhandling
Videreføre «Digitalt aktorat» nasjonalt etter pilot, mobile tjenester i patruljene, etablere elektronisk signatur, utbedre elektronisk samhandling mellom partene i justissektoren.

19. Digital straffesaksbehandling
Papirløs straffesaksbehandling. Etablere samhandling med andre parter innen straffesaksbehandlingen (advokater, sakkyndige m.m.), etablere papirløst og søkbart saksarkiv, IKT-støtte til beslagshåndtering og bedret sporing av beslag etc.

Hele handlingsplanen er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Det er departementet som avgjør om tiltakene og handlingsplanen vil utgjøre Regjeringens endelige løft for etterforskningsfaget.

Til toppen