Kritikken har haglet mot politiets etterforskning den siste tiden. Nå er etterforskningsfaget er under lupen. (Foto: Kent Skibstad)

De står midt i etterforskningens onde sirkel

Lav status, lav lønn, lave kompetansekrav og lav terskel for å bytte jobb. Slik opplever norske politifolk den nedadgående spiralen.

  • Endret

Politiførstebetjent Tommy Johnsen sitter på kontoret sitt på politihuset i Harstad. På bordet ligger bunker med dokumenter og saksmapper. Papirer som forteller om vold og overgrep mot barn og voksne, om grusomme handlinger mot de svakeste i samfunnet. Det er dette han jobber med. De tunge sakene.

Selv om han er etterforskningsleder for en vold- og sedelighetsgruppe som teller totalt fire personer, er også Johnsen også nødt til å være etterforsker selv. Slik må det bli, forteller han, for sakene er mange, de er prioriterte, og de må tas tak i fortløpende. Lederrollen kommer i andre rekke.

– For meg som leder å ha kontroll, legge planer og følge opp andre… Det er vanskelig. Vi er så få, det er ingen andre å sette ut jobben til.

Politiførstebetjenten forteller om en til tider frustrerende arbeidshverdag i Midtre Hålogaland politidistrikt. Vi spør ham om prioriteringene han må gjøre, om hvilke saker som må ligge. Et skjevt smil.

harstad.jpg
harstad.jpg

– Jeg jobber stort sett bare med prioriterte saker. Det som dukker opp på morgenen, må vi forsøke å behandle så godt som mulig. Vi må prøve å få sikret det mest nødvendige som ikke kan eller bør vente. Vi prøver å få gjort det mest nødvendige før vi må se på neste sak. Det er en ubehagelig situasjon at man ofte ikke får gjort noe helt ferdig. Det er ikke bra, og ikke slik det skal være, sier Johnsen.

Han trekker fram uka i forveien som beskrivende for situasjonen. Torsdag satt han i avhør med en mistenkt i en sak, dagen etter i avhør med en ny mistenkt, før han brukte mandagen til å kjøre 600 kilometer tur-retur barnehuset i Tromsø.

Der gjorde han avhør i en tredje overgrepssak.

– Tirsdag kom min leder inn og spurte om hvordan det gikk i den første saken. Den hadde jeg ikke rukket å tenke på i det hele tatt. Den var fire avhør unna, sier han lakonisk.

Men nå er det kanskje slutt. Johnsen, en av de mest erfarne etterforskerne i Harstad, vil bort.

– Jeg er litt sliten og lei, sier han.

– Derfor har jeg søkt på en ny jobb. Jeg vil gjøre noe annet. Det er ikke verdt å slite seg helt ut, da er det bedre å prøve noe nytt.

harstad_grafikk.png
harstad_grafikk.png

Komplisert kriminalitet

Politiets etterforskning er utskjelt. Noen ganger rettmessig, andre ganger ikke. Frustrerte ofre, politikere, synsere og kommentatorer bruker ofte media til å målbære ramsalt kritikk mot det de oppfatter som manglende, dårlig eller tregt politiarbeid.

«Hverdagskriminalitet etterforskes ikke». «Politisommel ga mindre straff». «Østfold-politiet får krass kritikk». «Gjør en for dårlig jobb i fire av ti saker». «Klager på treg etterforskning». Det går knapt en dag uten overskrifter som dette i norske aviser.

Tom-Johnsen-(1).JPG
Tom-Johnsen-(1).JPG

I dag er politiets etterforskning selv under lupen – i all offentlighet. Hvorfor har det blitt slik? Hvordan kan etterforskning ta så lang tid? Hva skjer når tilsynelatende opplagte saker blir liggende i lang tid - eller endog henlagt?

Stasjonssjef Tom Johnsen ved Elverum politistasjon i Hedmark politidistrikt, peker på samfunnsutviklingen når han får spørsmålene.

– Det er ingen tvil om at etterforskningen i dag er langt mer ressurskrevende enn den var tidligere. Dagens etterforskning krever mer tid og mer ressurser, sier Johnsen.

Fra stasjonen ved Glommas bredder observerer den tidligere kriminalteknikeren og Kripos-etterforskeren at det er mange årsaker til at det er mer krevende å være etterforsker i dag enn for 20-30 år siden.

– Det ene er et mye mer komplekst kriminalitetsbilde, hvor det ikke bare er de lokale kjenningene som begår kriminaliteten. Kriminelle er ofte omreisende, gjerne fra andre land, og proffere. Det andre er at det stilles flere og sterkere krav til hvordan politiet skal gjennomføre avhør og det stilles større krav til selve etterforskningen. Det må gjøres andre og mer tidkrevende etterforskningskritt enn tidligere. Samtidig spiser merutgifter til tolk og analyser av driftsbudsjettet, forklarer han.

Tiden hvor det var nok å plukke med seg kamera og fingeravtrykkskoffert, er over. I dag kreves det kompetanse på helt andre felt, som innsamling, sikring og analyse av digitale spor. Det går igjen i de fleste sakene politiet etterforsker – også på mindre steder.

– Dagens kriminalitet er av en helt annen type. Mye skjer på nett, eller inkluderer datautstyr og mobiltelefoner. Det krever helt andre typer ressurser og en helt annen kompetanse fra politiet. At det gir en utfordrende hverdag for små tjenestesteder, er helt klart.

Tøffe prioriteringer

Samtidig stilles etterforskerne overfor krav og måltall fra Politidirektoratet (POD) og Justisdepartementet. Det legger sterke føringer for hvilke saker de skal jobbe med og hvordan de skal jobbe.

Når personellressursene samtidig ikke henger med på utviklingen, tvinger prioriteringene fram nødvendige nedprioriteringer av andre saker.

– Sakene med sentrale måltall må prioriteres, det er vi bevisste på. Også på en slik måte at vi ikke overoppfyller kravene. Ofte handler dette også om å prioritere blant prioriterte saker. Vi må bare forsøke å tenke at «godt nok er godt nok». Vi kan ikke gjøre alle etterforskningskritt vi ønsker i alle saker, sier stasjonssjefen.

Elverum_grafikk.png
Elverum_grafikk.png

Johnsen understreker at de i Elverum forsøker å ikke nedprioritere hverdagskriminaliteten, for det er det som merkes best ute blant publikum. Men med begrensede ressurser må noen saker ligge.

Det er en trend som gjenspeiler seg i politiet generelt sett: Stadig flere saker blir liggende, og de blir liggende lengre. Tall fra Politidirektoratet (POD) viser at politiet i 2013 hadde liggende 9295 ikke påtaleavgjorte saker som var eldre enn ett år. Det er en økning på 35 prosent på bare to år, ifølge Aftenposten.

restanser
restanser

– Hverdagen er tøff. Hver eneste dag prioriterer vi hvordan vi skal bruke ressursene våre. Om noen er syke, må vi flytte på folk. Det skjer hele tiden. En som har planlagt avhør, må i stedet kanskje hive på seg en uniform om morgenen for å jobbe operativt, eller motsatt, sier stasjonssjefen.

Han sukker.

– Det er en krevende jobb. Hos oss må alle etterforskere også være operative i tillegg. Det krever trening for å få godkjenning, noe som går ut over tiden til etterforskning. Da er det veldig viktig i hverdagen å klare å tilrettelegge, motivere og støtte folk så de trives på jobben, slik at de leverer bedre. Også det er krevende, utdyper Johnsen.

– Hva skal til for å gjøre hverdagen bedre og saksrestansene færre?

– I min driftsenhet er det rett og slett flere personellressurser. Både etterforskningsseksjonen og ordensseksjonen er marginalt bemannet. Flere ressurser ville gitt en bedre etterforskning, i tråd med befolkningens forventninger. Da kunne vi både tatt unna restanser og levert bedre på responstid. Det er ikke viljen og kompetansen det står på, svarer stasjonssjefen.

– Blir ikke satt pris på

En som har kompetanse, er politiførstebetjent Tommy Johnsen i Midtre Hålogaland politidistrikt. Han er inne i sitt 20. år som politimann, og sitt åttende år på «krimmen» i Harstad. I løpet av karrieren har han fylt opp CV-en med kurs og etterutdanning.

– Jeg har tatt kreativkurset/avhørsteknikk, generell etterforskning og spesialutdannelse innenfor vold og sedelighet. Til sist tok jeg utdannelse innenfor etterforskningsledelse. Etter dette har jeg søkt og fått jobb som nestleder på krimavdelingen, og blitt leder av volds- og sedelighetsgruppa. Jeg har gått hele veien, sier politiførstebetjenten.

Likevel, nå som han er kompetent og erfaren, og har mulighet til å gjøre en god jobb, skal han søke seg bort. Hvorfor?

– Jeg har ikke fått noe igjen for etterutdanningen min. Jeg trodde det var litt av vitsen med en ny lønnsplan, at vi skulle få noe igjen for kompetansen vi tilegner oss. Jeg har flere ganger fått høre at jeg gjør en god jobb, men det er bare ord, det vises ikke på lønnsslippen. Det er litt derfor jeg søker meg bort, fordi jeg føler den jobben jeg gjør ikke blir sett og satt pris på, forteller Johnsen.

Han viser til at riksadvokaten i flere år har hatt bekjempelse av volds- og sedelighetsforbrytelser som høyeste prioritet innenfor politiets arbeid.

– Da burde man ta vare på og verdsette de etterforskerne som har valgt å utdanne seg og arbeide innenfor dette saksområdet. Dette er en spesiell og krevende jobb som ingen i politiet står i kø for å overta. De som tar denne utfordringen burde belønnes og bli satt pris på på en helt annen måte enn det gjøres i dag, slik at det samsvarer med den prioriteten som riksadvokaten setter på disse sakene.

Og lønna til den mest erfarne etterforskeren i Harstad?

– Inntil det siste lønnsoppgjøret gikk jeg i lønnstrinn 49, sier han tørt om årslønna på 423.000 kroner.

Johnsens sjef i Harstad heter Oddmund Nilsen. Han liker ikke at han kanskje kommer til å miste Johnsen som ansatt.

– Det er trist at vi har kommet i den situasjonen at en av våre mest erfarne og dyktige etterforskere søker seg bort. Som nærmeste leder gjør jeg jo det jeg kan for å backe opp, rose og holde på ansatte, men det går en grense for hvor lenge vi klarer å holde dem motiverte når de ikke får noe resultat i form av bedre lønnsutvikling, sier Nilsen til Politiforum.

Politioverbetjenten har jobbet på politistasjonen i byen siden 1985, og har sett utviklingen.

– Jeg kjenner godt til situasjonen. Det som henger igjen, er at etterforskningsfaget har vært nedprioritert. Statusen er ganske lav. Folk ønsker å jobbe operativt, og ganske mye av det handler om lønn. Politifolk tjener betydelig mer på operasjonssentralen eller på orden. Vi klarer ikke å matche dette på etterforskning.

Nilsen sier det i praksis handler om en forskjell i årslønn på i hvert fall 50.000 kroner.

– Etterforskerne opplever et stort arbeidspress, men føler ikke innsatsen og arbeidsbelastningen blir belønnet med riktig avlønning. Enten en liker det eller ikke, er det lønn som er kjernespørsmålet. Mange av de som jobber på orden her er flinke etterforskere som har det i seg, men de ønsker rett og slett ikke å gå ned så mye i lønn.

Mistet åtte på en måned

Vi tar turen til Stavanger. Få steder er denne problematikken så aktuell som i Norges oljehovedstad, hvor levekostnadene skyter i været og er blant de høyeste i landet. Det er vanskelig nok for politifolk med noen år på baken å leve på etterforskerlønn i byen - for nyutdannede er det enda verre.

– Snittlønna for etterforskere hos oss, som kommer rett fra skolen, er på lønnstrinn 40-41, sier Egil Vestvik, leder for politi og kriminalvakt ved Stavanger politistasjon.

Det tilsvarer en årslønn på 370.000-375.000 kroner, med svært begrensede muligheter for inntektsøkende overtid og helgeskift.

Egil Vestvik
Egil Vestvik

– Unge folk som blir ansatt på krimmen, søker seg til orden så snart det er ledige stillinger. Det handler også om at det skjer med på orden, men lønna har også noe å si. Det er nok en forskjell på rundt 100.000 kroner, hvorav mesteparten er skifttillegg og litt er overtid, sier Vestvik.

Alderssammensetningen på avdelingen understreker poenget hans.

– Her har vi cirka 15 etterforskere. De aller fleste fra årets eller fjorårets kull.

Vestvik understreker at dette ikke er noen kritikk mot de unge etterforskerne.

– De står på og er flinke ut ifra de forutsetningene de har, men vi trenger mer erfarne folk også. Det er vanskelig, for vi har høy turnover. Bare i september måtte vi erstatte sju-åtte stykker som sluttet. Det gjør det frustrerende for teamlederne å stadig måtte forholde seg til nye folk. Da får vi ikke bygd opp kompetansen og de bra teamene vi ønsker.

Det påvirker igjen kvaliteten på etterforskningen.

– Turnoveren er så stor at vi hele tiden driver med opplæring av nye folk. Da får vi ikke den hurtigheten og kvaliteten på sakene som vi ønsker. Etterforskningen går rett og slett tregere. I ytterste konsekvens kan det gjøre at kriminelle går fri, sier Vestvik.

stavanger_grafikk.png
stavanger_grafikk.png

Trenger et løft

Politiforum har hørt de samme historiene fra mange etterforskere over hele landet: Dårlig bemanning, høyt arbeidspress og lav lønn, bidrar til gjennomtrekk av ansatte og dårligere kvalitet på etterforskningen. Etterforskerne føler de ikke blir satt pris på, at statusen på etterforskningsfaget trenger et skikkelig løft.

En som i lang tid har vært en forkjemper for nettopp et statusløft, er riksadvokat Tor-Aksel Busch. Siden 2010 har han gitt uttrykk for sin bekymring.

– Den har sammenheng med hva vi så gjennom behandlingen av enkeltsaker og hva vi hørte der vi ferdes. Dette knyttet seg ikke minst til fravær av den politifaglige etterforskningsledelsen, og hadde også sammenheng med at mange unge ville tjenestegjøre med andre politioppgaver enn etterforskning. Arbeidet de med etterforskning, var de dels beordret og dels ville de bare være der en kort periode. I sum mente jeg det var såpass mange signaler om at man sto overfor en endring av den totale etterforskningssituasjonen at jeg ga uttrykk for det offentlig, sier Busch til Politiforum i dag.

Tor-Aksel Busch 1.jpg
Tor-Aksel Busch 1.jpg
Riksadvokaten mener det er svært viktig å etablere gode og solide etterforskningsmiljøer, og å få inn en stabilitet i etterforskningsgruppene rundt omkring i landet.

– Det tror jeg er helt avgjørende, sier Busch.

– Og jeg tror det er mulig å lage disse miljøene, med en blanding av erfaring og trygghet, og unge som er interesserte i faget. Man skal ikke så mange årene tilbake før man regnet etterforskeryrket som en forfremmelse. Man hadde der de mest erfarne folkene og lite utskifting.

Busch understreker at han skal være forsiktig med å mene for mye om årsakene til at etterforskningsyrket ikke har en slik status i dag, men peker også på lønnsutviklingen som en faktor.

– Det som fortelles til oss, er at man taper ganske mye i lønn ved å være etterforsker. Vi har hørt summer som åpenbart er av stor betydning for den enkelte. Det er flere tiltak som må gjøres, men etter min oppfatning må man ha en konkurransedyktig lønn som etterforsker. Det er viktig at de avlønnes slik at de ikke ønsker seg videre for å tjene mer.

Han er ikke overrasket over rekrutteringsproblemene til etterforskningstillinger.

– Utover høsten i år er nok mitt poeng bekreftet gjennom manglende søkere til flere viktige etterforskningsstillinger i norsk politi.

Ønsker kompetansekrav

Riksadvokaten trekker også fram manglende krav til kvalifikasjoner for å kunne bli etterforsker. I dag stilles det ingen formelle krav - det er nok å ha bestått Politihøgskolen (PHS) for å være kvalifisert til en etterforskerstilling.

I løpet av de første seks månedene som etterforsker, skal alle ha gjennomgått et grunnkurs i etterforskning. Politiforum vet at dette i realiteten ikke er tilfelle.

– Spissformulert kan man si at man for å kjøre en politibil 500 meter må ha sertifisering og godkjenning, mens man som etterforsker kan komme rett fra PHS og gjennomføre et avgjørende avhør i en alvorlig straffesak på dag én som etterforsker. Det er i liten grad sertifisering eller godkjennelse innenfor etterforskningsfaget. Jeg mener man må gå lenger i å stille flere krav til kvalifikasjoner i ulike etterforskningsdisipliner, sier Busch.

Som etterforsker er det i dag også færre karrieremuligheter enn i mange andre spor i politiet.

– Det er viktig at det etableres gode karrieremuligheter innenfor faget. I tillegg mener jeg man må trene mer. I operative disipliner trener man mye, mens man i etterforskning «trener» gjennom behandling av den enkelte sak, og uten et godt system for tilbakemelding eller korrigering på hva som skulle vært gjort annerledes. Mer systematisk tilbakemelding, både fra politifaglige foresatte og politijurister, det tror jeg er helt avgjørende.

– Hvor viktig er det å heve statusen til etterforskerne?

– Jeg bruker mye tid og krefter på dette, og ville ikke gjort det hvis det ikke var viktig. Jeg vil ikke gå inn i en lek med adjektiver, men at dette er viktig for norsk politi er jeg helt overbevist om.

Busch understreker at han mener det allerede er igangsatt flere tiltak som vil bidra til bedre status for etterforskningsfaget, og at flere kommer.

– Slik jeg oppfatter situasjonen i dag, deler PODs ledelse faktumbeskrivelsen. Det er av avgjørende betydning for å komme videre. Direktoratet har hovedansvaret for den videre oppfølgning, og herfra vil vi gjerne bidra som best vi kan, sier han, og fortsetter:

– PHS og Kripos har også respondert positivt på bildet jeg har tegnet. Det pågår et arbeid med å lage masterstudium i etterforskning på PHS, og det har blitt avholdt kurs på både PHS og Kripos i politifaglig etterforskningsledelse. Det er bra.

Mangler søkere

Spørsmålet er om tiltakene som har blitt igangsatt, er for få – og kommer for sent. Det er ikke bare krimmen i Stavanger som opplever at det er vanskelig å skape etterforskningsmiljøene som riksadvokaten etterlyser. Også i Harstad opplever politioverbetjent Nilsen at det ikke er lett å rekruttere nye etterforskere.

– Vi ser at når det er ledige stillinger på krimmen, så er det ikke mange som søker. Vi får kanskje en eller to søkere. Det er en liten katastrofe at vi ikke klarer å komme i en situasjon med konkurranse om stillingene, mener Nilsen.

Han understreker at de som søker er flinke folk, og at dette ikke er å regne som kritikk mot dem.

– Men vi er i den situasjonen at vi i gåseøyne må «ta til takke med» den eller de som søker. Vi skulle gjerne ønske flere søkere med erfaring og kompetanse innenfor faget, men det har vi ikke.

Snart må Nilsen kanskje rekruttere en ny etterforsker. Politiførstebetjent Tommy Johnsen har søkt seg bort, og venter på svar på jobben han har søkt seg til. Går det som han håper legger han snart etterforskningsjobben bak seg. Men det er ingen lett beslutning.

– Det er jo både og. Jeg har tenkt meg om flere ganger, og jeg føler jo at jeg gjør en nyttig jobb. Det er ikke lett, men jeg kjenner at jeg er lei, sliten og frustrert. Da er det greit å prøve noe annet, sier Johnsen.

Han viser til at de tunge sakene med overgrep mot barn, krever veldig mye. Det er tøffe saker, som han kjenner på kroppen. Å samtidig føle at han ikke strekker til i etterforskningen av sakene, gjør at motivasjonen forsvinner.

– Det er ikke sånn det skal være, sier Johnsen.

– En ting er å studere, men det man lærer mest av, er praktisk arbeid. Det er nå jeg er utdannet og har erfaring, og kan bruke den. Da er det dumt å slutte.

– Hvordan tror du det blir å fylle din stilling hvis du slutter?

– Stillingen min blir nok fylt, av en etterforsker som rykker opp, svarer Johnsen.

– Men dermed forsvinner det også en etterforskerstilling i bunn, og den blir det vanskelig å fylle. Vi har spurt internt hos oss om det er noen som er interesserte, men alle svarte nei tvert.

TRE OM ETTERFORSKNING

Ingve-Lunde-Hesjedal.jpg
Ingve-Lunde-Hesjedal.jpg
Ingve Lunde Hesjedal. Politibetjent og hovedtillitsvalgt Grenland politistasjon, Telemark PD

– Hos oss er etterforskerne uerfarne. 10 av 16 etterforskere har mindre enn to års ansenitet. Og vi har mange saker. Hvis vi fordeler alle sakene, har vi rundt 750 saker per etterforsker hvert år. Vi føler vi er saksbehandlere mer enn etterforskere. Det handler bare om å få bukt med restansen, og om å gjøre jobben «godt nok», ikke så bra som en skulle ønske. Det er ikke motiverende å jobbe sånn.

Paul-Olav-Fjælberg.jpg
Paul-Olav-Fjælberg.jpg
Paul Olav Fjælberg. Politibetjent på voldsavsnittet og tillitsvalgt på seksjon for volds- og seksualforbrytelser, Oslo PD

– Mitt ankepunkt er at det ikke stilles noen krav til kompetanse for etterforskere utover Politihøgskolen (PHS). Jeg tror det er med på å svekke statusen. Du kan ikke bli operativ uteleder rett fra PHS. Den etterutdanningen som skjer, er i veldig stor grad preget av personlig initiativ fra den enkelte etterforsker. Man søker kurs, man blir ikke sendt på kurs. Jeg savner at noen stiller krav til meg som etterforsker. Det handler om anerkjennelse for at etterforskning er et fag.

Anniken-Mjaaland.jpg
Anniken-Mjaaland.jpg
Anniken Mjaaland. Politibetjent Grønland politistasjon, Oslo PD

– Jeg har vært på etterforskning i fire år, nest lengst av etterforskerne på Grønland. Jeg har snart hatt seks førstebetjenter. Mange kommer bare innom for en kort periode, de vil bare ha det på CV-en. Når mange av førstebetjentene ikke kan etterforskning, så går motivasjonen ned, og folk søker seg vekk. Jeg tror mange kunne tenke seg å være der lenger hvis ledelsen hadde satset mer på dem.

Til toppen