Rapport om nærpolitireformen: - Tiltak er utformet uten god nok oversikt over kostnadene
(Foto: Anders Martinsen)

Rapport om nærpolitireformen: - Tiltak er utformet uten god nok oversikt over kostnadene

"Departementet og politiet har ikke hatt en realistisk nok økonomisk og ressursmessig plan for gjennomføringen av reformen", ifølge ny rapport om nærpolitireformen.

I dag publiserte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) den femte rapporten som skal vurdere nærpolitireformen, etter oppdrag fra Justisdepartementet. 

Ifølge rapporten begynner tiltakene i politireformen gradvis å gi gode resultater, etter fire år med reformarbeid. Men det påpekes at det fortsatt er for tidlig å si noe entydig om hvilke effekter reformen vil få. 

Kommuner bekymret

Politiets nøkkeltall for 2019 har stabilisert seg på nivået for 2018. Gjennomsnittlige
saksbehandlingstider og responstider er på samme nivå som i 2018, mens antall anmeldte lovbrudd går ned. DFØ skriver også at restansene går ned, og at innbyggernes tillit til politiet har økt med to prosentpoeng siden 2018

Politireformen har fått mye kritikk for å ha ført til at politiet har blitt fjernere fra folk, blant annet fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og flere kommuner rundt om i landet. I rapporten påpekes det også at kommunene fortsatt er skeptiske til reformen. 

"Kommunene er godt fornøyde med det konkrete samarbeidet med politiet, men er i utgangspunktet skeptiske til reformen. Det går først og fremst på politiets tilstedeværelse og
tilgjengelighet", skriver DFØ. 

De legger til at selv om innbyggernes tillit til politiet fortsatt er høy, er både innbyggere og
mange politiansatte på grunnplanet bekymret for tilgjengelighet og tilstedeværelse lokalt. 

Fem anbefalinger

I rapporten fra 2018 påpekte DFØ at det var blitt for mange endringer på én gang, og at ambisjonene for reformen burde vurderes opp mot hvilke ressurser man hadde tilgjengelig og oppgavene og kravene til politiet. De mente at det var nødvendig med en tydeligere prioritering mellom målene for reformen, og at de iverksatte reformtiltakene måtte få tid til å virke.

I årsrapporten for 2019 erkjente politidirektøren at endringstrykket hadde vært for høyt. DFØ skriver at "hovedinntrykket nå er at det først og fremst arbeides med å få vedtatte organisatoriske grep og øvrige tiltak til å virke som forutsatt. Ambisjonsnivået på enkelte tiltak reduseres, og det er økt vilje til å vurdere om det er behov for justeringer av organisering og arbeidsprosesser". 

I rapporten kommer DFØ med fem anbefalinger, for å bedre utfordringene politiet står overfor: 

1. Styringen av politiet må skje på en mer realistisk og helhetlig måte. 

2. Ressurssituasjonen i distriktene, særlig i de geografiske driftsenhetene, må vurderes. 

3. Det er stort behov for digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester og for økt satsing på å møte digital kriminalitet. 

4. Innbyggerne er ikke fornøyd med politiets tilstedeværelse lokalt - politiet må bli tydeligere på sine prioriteringer. 

5. Politiet bør endre fokus fra reform til kontinuerlig forbedring. 

LES OGSÅ: 80 prosent av politiansatte mener politireformen ikke gir mening

- Har ikke hatt god nok oversikt

Under anbefaling nummer en, om at "Styringen av politiet må skje på en mer realistisk og helhetlig måte", skriver DFØ at Justisdepartementet og politiet ikke har hatt en god nok økonomisk plan for reformen. 

"Departementet og politiet har ikke hatt en realistisk nok økonomisk og ressursmessig plan for gjennomføringen av reformen. Slik vi opplever det er tiltakene i hovedsak utformet uten en god nok oversikt over kostnadene ved å sette de i verk. Mange tiltak, både innenfor og utenfor reformen, forutsettes også dekket innenfor rammen uten en tilstrekkelig konsekvensvurdering og risikoanalyse i forkant", skriver DFØ. 

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland. Foto: Karianne Grindem

De påpeker videre at de mener det er bra at politiet har vedtatt å lempe på ambisjonene, slik at de kommer mer i samsvar med hva som er mulig innenfor ressursrammene. 

Men DFØ mener fortsatt at målene for nærpolitireformen er ambisiøse, og skriver at de "oppleves som motstridende når det ikke er ressurser til alt". De skriver at vi må erkjenne at "oppbyggingen av mer sentrale enheter har gått på bekostning av det lokale politiet". Og de stiller spørsmål om det er mulig i dagens ressurssituasjon, å ha et politi som både er til stede i lokalsamfunnet og bistår når mindre alvorlig kriminalitet begås, og et robust politi som spesialiseres i tråd med samfunnets nyere utfordringer. 

- Tas med i arbeidet med stortingsmeldingen

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier i en pressemelding at hun er glad det nå blir slått fast at reformen gir resultater. 

– Samtidig er det nyttig å få utfordringene på bordet. Departementet tar med seg denne rapporten videre inn i arbeidet med stortingsmeldingen om politiet som planlegges lagt frem før sommeren, sier hun. 

Justisdepartementet påpeker at mange av kildene i rapporten understreker at reformtiltakene har gitt bedre kvalitet, mer enhetlige tjenester og at politiet totalt sett leverer bedre tjenester nå enn for fire år siden. 

– Det er betryggende at kommunene er godt fornøyde med det konkrete samarbeidet med politiet. Det viser at vi er på riktig vei, sier Mæland. 

– Jeg tar også med meg at kommunene er skeptiske til om reformen har gitt bedre tilgjengelighet og tilstedeværelse lokalt. Dette er et spørsmål jeg vil komme tilbake til i stortingsmeldingen om politiet, sier hun. 

LES OGSÅ: Forskere om politireformen: - Det er noen lamper som lyser

Leder

Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene.

I en vanskelig ressurssituasjon er det naturlig nok fristende for politidistriktene å ta i bruk UP-personell for å få vaktlistene til å gå opp. Men når mannskapssituasjonen allerede er stram, er det lett å nedprioritere trafikkontroller til fordel for oppdukkende oppdrag.

Til toppen