Færre politifolk på Støres vakt
Siden oktober 2021 har det forsvunnet over 300 politifolk fra politidistriktene.
Publisert
Sist oppdatert
Etter at Jonas Gahr Støre (Ap) ble statsminister, har det blitt langt færre politifolk ute i gatene.
Det viser politiets bemanningstall for 1. tertial i år.
Mens det i oktober 2021 jobbet 10.734 politifolk ute i politidistriktene, var det ved utgangen av april i år, «bare» 10.412.
Det innebærer at det har blitt 322 færre politifolk etter at Støre ble statsminister.
Styrer ikke på hoder
Statsministerens kontor henviser Politiforum til Justisdepartementet, for kommentarer til denne saken.
Justisminister Astri Aas-Hansen skriver i en e-post til Politiforum at regjeringen er opptatt av å få mest mulig kriminalitetsbekjempelse ut av pengene.
– Vi styrer derfor på effekt og resultater og ikke antall hoder. Det gir politiet rom til å prioritere ressursene til dit de gjør mest nytte for seg, og er også nødvendig når vi fremover vil oppleve økt mangel på arbeidskraft, mener hun.
Justisministeren legger til at det aldri har vært flere ansatte i politiet i Norge totalt sett (det vil si politi-, sivile- og påtalestillinger), enn under Arbeiderparti-regjeringen, men at verden har endret seg i 2026.
– Politibetjenter er viktig, men for å bekjempe kriminalitet trenger politiet en bredde i sin kompetanse. Politiet er helt avhengig av for eksempel kodere og økonomer for å kunne gå etter de kriminelles økonomi. Dette er vurderinger politiet er nærmest til å foreta, fortsetter justisministeren.
– Vil det si at det er en ønsket utvikling at det skal bli færre politifolk i politiet, og flere IT-hoder og økonomer?
– Dette er vurderinger politiet er nærmest til å gjøre. Vi politikere skal ikke detaljstyre politiets prioriteringer. Erfaringen fra Solberg-regjeringen er at politisk detaljstyring har vært ødeleggende for politiet og har svekket deres evne til å bekjempe kriminalitet, sier hun.
Laveste siden 2016
I fjor oppklarte politiet «bare» 39 prosent av anmeldelsene som kom inn, mot 40 prosent i 2024 og 42 prosent i 2022. Fjorårets oppklaringsprosent er den laveste siden nærpolitireformen ble innført i 2016. Siden da har den falt med «hele» 14 prosentpoeng.
– Mener du at Ap-regjerningen har styrket politiets evne til å bekjempe kriminalitet?
– Ap-regjeringen har styrket politiet og påtalemyndighet med betydelige ressurser. Fra budsjettåret 2025 er det tilført 600 millioner kroner til bekjempelse av kriminelle nettverk, svarer justisministeren videre i e-posten.
Hun legger til at dette er midler som kommer i tillegg til de ordinære satsingene.
– Vi har forventninger til at en styrket styring på straffesaksområdet vil gi effekter, og vi forventer at avvikende resultater når det gjelder henleggelser følges opp både av politiet og av Riksadvokaten, fortsetter Aas-Hasen.
Avslutningsvis sier Aas-Hansen at Justisdepartementet fra 2026, har anmodet om at etatene rapporterer på oppklaringsprosent og henleggelseskoder fra politidistriktene.
– Formålet er at etatene retter oppmerksomheten mot de distriktene som har størst avvik, så de kan sette inn egnede tiltak for å redusere antall henleggelser av kapasitetshensyn, avslutter hun.
