Cathrine Filstad og Tom Karp har sett nærmere på konsekvensene av politireformen. Foto: Politiforum
Cathrine Filstad og Tom Karp har sett nærmere på konsekvensene av politireformen. Foto: Politiforum

Forskere om politireformen: - Det er noen lamper som lyser

I en ny rapport kommer forskerne Cathrine Filstad og Tom Karp med fire anbefalinger om hva som må til for å få nærpolitireformen på rett spor.

Professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har gjennomført feltundersøkelser, observasjoner, samtaler og spørreundersøkelse av 4500 politiansatte for å finne konsekvensene av nærpolitireformen så langt

I dag la de fram funnene sine, under en presentasjon på Politihøgskolen. 

Forskningen deres viser blant annet at nesten 80 prosent oppgir at beredskapen blir dårligere, eller den samme som før på grunn av reformen. 90 prosent oppgir også at tilgjengeligheten for publikum til politiet har blitt dårligere (70 prosent), eller det samme som før. 

I tillegg mener 80 prosent av de politiansatte at reformen ikke gir mening. 

Tom Karp, professor ved Høyskolen Kristiania og Bodø/Innlandet, og Cathrine Filstad, professor ved Politihøgskolen og Handelshøyskolen BI, har forsket på politireformen i tre år. 

Karp sier til Politiforum at de fortsatt ikke er ferdige med forskningsprosjektet. Men de ønsker å presentere en del av resultatene allerede nå, siden forskningen på reformen er ferskvare og resultatene viser stor negativitet rundt reformen, som de mener må arbeides med, hvis reformen skal lykkes.  

- Viktig å ta noen grep

- Det er noen tendenser vi går ut med nå, for dette er ferskvare. Det kan hende det er viktig å ta noen grep for å redde hele, eller deler av denne reformen, sier Karp. 

Han legger til at alle dataene er samlet inn, og i løpet av våren vil de publisere enda en rapport, og også publisere i vitenskapelige tidsskrift. 

FORSKER: Cathrine Filstad mener det har vært for stor grad av sentralstyring i prosessen med politireformen. Foto: Karianne Grindem

Svarene på spørreundersøkelsen hvor 4500 politifolk har deltatt, viser en gjennomgående skepsis til reformen. 

Karp forteller at de tidlig merket de samme signalene i feltstudiene. 

- Vi har fulgt politiet på jobb, fra før reformen ble rullet ut, og av og på i tre år. Og vi merket signalene, vi hørte gangsnakket. Ledere åpnet seg litt for oss da døren var lukket, men i politiet er det ingen som sier dette høyt. Det er ikke kultur for det, sier Karp. 

- Slutter ikke

Under presentasjonen sa Cathrine Filstad at de ser det som bekymringsfullt at det er mangel på eierskap til reformen. 

- Det er for stor grad av sentralstyring, sånn som det har vært så langt. Det går utover beslutninger som tas, fordi man ikke får mulighet til å ta eierskap til det, sier Filstad. 

Til Politiforum sier Filstad at hun tror høy dedikasjon til arbeidet er en grunn til at mange ikke har sluttet i jobben i denne reformperioden. 

- I denne typen yrker har folk et stayerinnstinkt, fordi de er så dedikert til samfunnsoppdraget og har et så meningsfyllt arbeid. Det gjør at de ikke slutter i jobben, men står i dette og konsentrerer seg om å gjøre arbeidet på best mulig måte, sier hun, og legger til at førstelinjelederne også er gode til å ta vare på de ansatte. 

- Det er tendensen, og det bidrar nok også til at folk ikke slutter i jobben, sier hun. 

Les også: 80 prosent av politiansatte mener politireformen ikke gir mening

- Mål om ett politi må revurderes

I rapporten som ble lagt frem i dag, kommer Karp og Filstad med fire anbefalinger om hva som må til for å få nærpolitireformen på rett spor. 

De fire anbefalingene er publisert i sin helhet nederst i artikkelen. 

Her sier forskerne blant annet at politikerne må stå for at dette ikke er en nærpolitireform, men en reform som gir sentralisering, og ønske om sterkere og kunnskapsbaserte fagmiljøer sentralt. 

De mener også at målet om tilnærmet ett politi må revurderes, og skriver at det er nødvendig med lokale tilpasninger. 

- Det er forskjell på å være politi i sentrale Oslo og i en bitteliten vestlandsbygd i fjæra. Man kan ikke operere med de samme måtene å gjøre alt på. Man må justere lokalt, sier Karp. 

- Det er ikke sikkert at de tilpasningene trenger å være så store, men det handler om at politiansatte føler at de er med på å forme sin egen arbeidshverdag, sier han. 

Forskerne legger til at det alltid er motstand i endringsprosesser.

Men de mener resultatene fra spørreundersøkelsen er så negative at man ikke kan forklare det med at dette er motstand som uansett vil komme i en endringsprosess. 

- Vi stikker fingeren i et vepsebol nå, og det å gjennomføre slike reformer er alltid vanskelig. Så vet vi fra andre endringsprosesser som er gjort, at det er en del faresignaler og en del lamper som lyser, som viser at det blir endringer, men det blir ikke sånn som man tror. Det er grunnen til at vi nå hever stemmen, sier Karp. 

Her er de fire anbefalingene fra Filstad og Karps rapport. 

1. Politikere må stå for at dette ikke er en nærpolitireform. Det er en politireform som gir sentralisering og ønske om sterkere og kunnskapsbaserte fagmiljøer sentralt heller enn økt tilgjengelighet ute i distriktene.

2. Målet om tilnærmet ett politi må revurderes. Det er nødvendig med lokale tilpasninger, prioriteringer, ansvar og myndighet, noe som i større grad må tilskrives politimestere og øvrig toppledelse i de enkelte politidistrikt. Det er slik vi vurderer det prioriteringer som er politiets største utfordring fremover, og det er politiet selv som har kompetanse om hvilke prioriteringer dette må være og når.

3. Ledelse av reformen må gjelde alle ledernivåer og det må i større grad gis ansvar og myndighet tilsvarende ledernivå den enkelte leder er. Ledernivåene må også gis nødvendig tid, ansvar og myndighet for å skape nødvendig forståelse for hvilke endringer reformen innebærer for «sine medarbeidere» og avdeling, slik at de ansatte blir motivert, at det skaper mening hvordan de skal endre praksis, og at ledere på alle nivåer sammen med sine medarbeidere blir «bærere» av hvordan polititjenester skal utvikles i etablert praksis. Reformens mål om å endre lederkulturen og å ha mer fokus på ledelse i politiet er påvirket av hvordan reformprosessene er gjennomført så langt. Det er meget begrenset hvor aktivt ledere har blitt benyttet som formidlende endringsagenter. Heller har de i stor grad blitt passive mottakere av beslutninger. Dette finner vi vanskelig kan føre til noen endringer av lederkulturen i politiet. Heller vil vi argumentere for at ledelse i politiet i liten grad er ledelse oppover, men begrenset til ledelse nedover. Vi finner også at det er behov for et økt fokus på politilederes handlingsrom også utover økonomiske og ressursmessige rammer og dermed hva som skal forventes av politiledere på de ulike nivåene i henhold til reformens mål.

4. En så omfattende og ambisiøs reform gjør at det er komplekse strukturer og sammenhenger i spill med mye usikkerhet, (stille) motstand, makt utfordres, stillinger forsvinner, endres og skapes, posisjonering o.l. Det at det ikke har vært liten oppmerksomhet på disse prosessene utover det formelle med rett og plikt, og heller ikke tilrettelagt for tid og ledelse til prosesser for å utvikle nye geografiske enheter, nye arbeidsmiljø, kunnskapsdeling mellom ulike enheter og den kompetanse de har med seg inn i fellesskapet o.l. finner vi kritikkverdig. Denne kritikken er ikke av den enkelte politileder, men heller at det gis minimalt med tid og rom i form av ressurser for at politiledere på alle nivåer kan prioritere dette arbeidet. Heller er resultatet at mange politiansatte er slitne og frustrerte fordi de ikke får gjort den jobben de ønsker. De har balansert daglig praksis og reformarbeid i snart 3 år. I den viktige fasen fremover for implementering av reformen må det tilrettelegges for at den totale belastningen blir mindre slik at utvikling av politiet i henhold til reformen overhode er mulig. Det mener vi må på bekostning av bedre ressursutnyttelse og/eller å ta ut gevinster av reformen nå. Men det forutsetter den viktigste jobben fremover, det at politiet selv tror på og skaper mening om at reformen vil gi bedre polititjenester.

Til toppen