Slipper billig unna brudd på Arbeidsmiljøloven­­­

Lagdommer Rune Bård Hansen mener feil lovanvendelse i etterforskning og påtale etter arbeidsulykker bidrar til at for få blir dømt og altfor lave straffer.

– Denne kriminaliteten er undervurdert og resultatet kan bli at ingen blir stilt til ansvar der arbeidere dør eller ender som uføre, sier Hansen.

Minst ti dødsfall

– Dette er til skrekk og advarsel, sier Hansen.

Han minner om at det så langt i år har vært minst ti arbeidsskadedødsfall. 

– Bare i januar var det seks dødsulykker. Disse sakene må tas på alvor hos politi og påtalemyndighet.

Hansen har nylig publisert den juridiske fagartikkelen «… fullt forsvarlig i enhver henseende» i Tidsskrift for strafferett. 

Han har gjennomgått rundt 60 dommer med særlig fokus på bruken av aktsomhetsnormen i Arbeidsmiljøloven § 19-1 tredje ledd. 

Den lyder slik: «For overtredelse som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse, kan innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten straffes etter denne paragraf, med mindre vedkommende i enhver henseende har opptrådt fullt forsvarlig med hensyn til sine plikter etter loven eller bestemmelser i medhold av loven.»

Strenge krav

– Egentlig er kravet til aktsomhet i loven svært strengt med formuleringen «kunne ha medført fare for liv og helse». Det behøver ikke ha vært en ulykke for at arbeidsgiver skal vurderes etter dette aktsomhetskravet. Hvis for eksempel et stillas er rustent og dårlig, kan den ansvarlige bli dømt uten at det har skjedd en ulykke, sier Hansen.

Hans gjennomgang av dommer viser at påtalemyndigheten i liten grad bruker dette spesielt strenge aktsomhetskravet i loven, og i flere tilfeller mener han tiltalen er feil utformet.

– Tilsynsmyndigheter, politi og påtale anvender ikke den verktøykassa de har til rådighet. Dette skjer til tross for at politikerne har vedtatt økt strafferamme fra to til fem års fengsel for de alvorligste sakene. Også Riksadvokaten har bedt om at disse sakene følges opp tettere, men det skjer ikke, sier Hansen.

Nå utfordrer han påtalemyndighetene til å ta et ansvar for en kursendring.

Groteske eksempler

I artikkelen tar Hansen utgangspunkt i en rekke domsavgjørelser.

– Da jeg så på de nye dommene, så jeg også at straffenivået er svært lavt. Selv om lovgiver og Høyesterett i mellomtiden har gitt klare føringer, har jeg sett at straffenivået i enkeltsaker nærmest ikke har blitt strengere i løpet av 25 år.

Noen av eksemplene er groteske. Ved et alpinsenter ble en mindreårig arbeider drept da skiheisen ble satt i bevegelse mens han jobbet med vedlikehold av et vendehjul på toppen av alpinbakken. En person fikk en mindre bot, men denne ble opphevet av Riksadvokaten. Heller ikke her brukte man den strengeste aktsomhetsnormen. 

Nå har politiet foreslått tiltale for uaktsomt drap mot foretaket. Saken er ikke behandlet i retten.

Hansen viser også til en rekke tingrettsdommer etter dødsulykker der det strenge aktsomhetskravet ikke er tatt med i tiltalen.

– Det strenge aktsomhetskravet har vært der siden Arbeidsmiljøloven kom i 1977. Likevel er det nesten bare i de få sakene Økokrim har hatt på feltet det er brukt slik intensjonen var i loven fra start, sier Hansen.

Han frykter at det kan være en rekke henlagte saker hvor man ikke har brukt loven riktig, men understreker at dette er noe han ikke har hatt tid til å undersøke nærmere.

Følger opp

Det er ikke første gang Rune Bård Hansen kaster inn en brannfakkel knyttet til hvordan domstolene, påtalemyndigheten og kontrollmyndigheter behandler dette temaet. 

Han ga ut boken «Arbeidsmiljøkriminalitet» om dette emnet i 2010. Der drøftet han flere dommer og rettens behandling, etterforskning, straffebestemmelser og straffeutmåling i disse sakene. 

Konklusjonen var at det nærmest er risikofritt å bryte Arbeidsmiljøloven. Denne kriminaliteten politianmeldes sjelden, og ender nesten aldri i strenge dommer.

Hansen viste i boken blant annet til at det i Norge er mellom 30 og 60 dødsulykker hvor folk dør på jobben hvert år. 

Straffereaksjonene står ikke i forhold til alvoret i disse sakene, hevdet Hansen. Han spissformulerte dette slik da han innledet på Fellesforbundets HMS-konferanse for noen år siden: «Dersom du ønsker å drepe noen i Norge, så gjør det på jobben». 

Med andre ord slipper du billig unna. Hansen slo den gang fast at altfor få overtredelser anmeldes til politiet av blant annet Arbeidstilsynet. 

Når sakene enkelte ganger kommer til politiet, henlegges de ofte. Når politiet tar tak i sakene, tar etterforskningen for lang tid og hvis sakene når retten, ender det med lave straffer.

Manglende kunnskap

– Hvorfor tror du Arbeidsmiljøkriminalitet er så nedprioritert?

– Svaret er vel at det er mangelfull kunnskap på dette området. Kanskje er det heller ikke så lett tilgjengelig. Dette er jo saker som den enkelte politijurist sjelden kommer innom. Det samme gjelder politietterforskningen. Dessuten har fokuset i de seinere årene vært på det mer generelle begrepet arbeidskriminalitet, som gjelder økonomiske lovbrudd.

Hansen frykter at blant annet etableringen av A-krimsentrene har gått på bekostning av ressursene til etterforskning av arbeidsulykker der vanlige folk mister liv eller helse.

– Konsekvensene kan bli alvorlige.

Ifølge Hansen starter det gjerne med feil lovanvendelse allerede ved en siktelse, og seinere i feil tiltale.

– Resultatet kan være at de som er ansvarlige for en ulykke vurderes etter feil aktsomhetsnorm, og dette igjen ender i feilaktige rettsavgjørelser.

Han understreker at dette har pågått lenge – helt siden den første Arbeidsmiljøloven kom i 1977.

– Jeg har jo undret meg litt underveis i arbeidet med bok og artikkel. Stadig har jeg spurt meg selv om hvorfor ingen har tatt tak i dette tidligere. Politikere har kommet med fagre ord og gode rundskriv er utgitt, men svært lite har skjedd. Kanskje det henger sammen med at vi gjennom lang tid har vært vant med at arbeidsfolk mister liv og helse i arbeidsulykker.