POLITIREFORMEN: Politiansatte oppgir i en ny spørreundersøkelse at politiet har blitt mindre tilgjengelig for folk, og mange oppgir at forebygging og beredskap blir dårligere.
POLITIREFORMEN: Politiansatte oppgir i en ny spørreundersøkelse at politiet har blitt mindre tilgjengelig for folk, og mange oppgir at forebygging og beredskap blir dårligere. (Foto: Anders Martinsen)

80 prosent av politiansatte mener politireformen ikke gir mening

I ny undersøkelse oppgir 90 prosent at publikums tilgjengelighet til politiet har blitt dårligere, eller det samme som før. - Tydelig at vi er på vei i feil retning, sier PF- leder Sigve Bolstad.

Professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har gjennomført ukesvis med feltundersøkelser, observasjoner, samtaler og spørreundersøkelse av 4500 politiansatte, for å se på konsekvensene av politireformen. 

Og resultatene levner reformen liten ære. 

  • 80 prosent tror det forebyggende politiarbeidet enten blir dårlige eller det samme som før på grunn av reformen. 
  • Nesten 80 prosent oppgir at beredskapen blir dårligere eller samme som før.
  • 90 prosent oppgir at tilgjengeligheten for publikum til politiet har blitt dårligere (70 prosent) eller samme som før.
  • Nesten ingen av de spurte har tro på målet om ett politi med tilnærmet like tjenester.
  • Nesten ingen av de spurte har tro på at reformen gir bedre ressursutnyttelse.
  • Kun 20 prosent av de politiansatte oppgir at reformen gir mening. 
Sigve Bolstad, forbundsleder i Politiets Fellesforbund. Foto: Heidi Furre

- Ikke de reformen politikene lovet

Dette er hovedpunkter fra rapporten, som skal presenteres på Politihøgskolen klokken 15.00 i dag. 

Sigve Bolstad, forbundsleder i Politiets Fellesforbund, mener resultatene viser at vi er på vei i feil retning. 

- Undersøkelsen underbygger det vi har sagt lenge, måten reformen gjennomføres på gir ikke den nærpolitireformen som politikerne lovet samfunnet. Vi ser tydelig at vi er på vei i feil retning. I mange tilfeller har vi for få politibetjenter og avstanden til publikum øker. Det er interessant, men samtidig også trist, å se at dette i så stor grad ser ut til å bekreftes i forskningen som skal legges frem i dag, sier Bolstad, til Politiforum.

- Er dette et tegn på at reformen ikke gir ønsket effekt?

- Det er særs krevende å få til nærpolitireformen når politiet skal dekke alle sine samfunnsmessige oppgaver, samtidig som at antallet politifolk i etaten ikke øker parallelt. Dette viser også forskning fra Politihøgskolen, og boka Politireformer som ble lansert før jul. Til tross for at det har blitt flere ansatte i politiet de siste fem årene har det samtidig blitt flere funksjoner og oppgaver som skal dekkes, og forskerne sier også at det ikke har blitt flere politifolk ute der folk bor og oppholder seg, slik intensjonen med reformen var, sier han. 

Underfinansiert

Bolstad legger til at det er mye godt ved politireformen, men at pengene ikke strekker til. Han mener for mange ting har blitt rullet ut på en gang, og at reformen er både underfinansiert og lite strategisk. 

- Når vi i tillegg får en politisk satsing på den spisse beredskapen, som beredskapssenter, helikopter med mer, som vi også trenger, så spiser det av ressursene og går ut over satsingen på reformen, sier Bolstad. 

Undersøkelsen viser at bare 20 prosent av de politiansatte oppgir at reformen gir mening. 

Bolstad mener det er forståelig at ansatte som hver dag føler at de ikke strekker til, eller får løst samfunnsoppdraget på en tilstrekkelig måte, føler at reformen ikke gir mening. 

- Når de ansatte opplever å stå i spagaten mellom reform og daglige polititjenester i tre år er det helt nødvendig at de har tro og tillit til at resultatet blir bedre enn utgangspunktet. Det har de ikke i dag, og dette fører til en slitasje på de ansatte. Det må rett og slett mer folk og penger til for at man skal få reformen på rett kjøl. Det er helt vesentlig at de ansatte har tro på reformen de må igjennom, for at den skal lykkes, sier Bolstad.

Når rapporten fra Cathrine Filstad, som er professor ved Politihøgskolen og Handelshøyskolen BI, og Tom Karp, som er professor ved Høyskolen Kristiania og Bodø/Innlandet, legges fram senere i dag, vil de også komme med fire anbefalinger om hva som må til for å få nærpolitireformen på rett spor.

Sterk skepsis

I februar 2017 publiserte Politiforum resultatet av en spørreundersøkelse om politireformen, hvor 6000 hadde svart. 

Disse 6000 var medlemmer av Politiets Fellesforbund, hvor nesten 700 var studenter og resten var politifolk eller sivile som var registrert med arbeidsforhold i politiet. 

Også her uttrykte politiansatte sterk skepsis til at reformen ville gi de ønskede effektene. 

  • 56,5 prosent var uenige i at reformen gikk i retning av at «Politiet skal bli bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet». Og at «Det nye nærpolitiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.».
    Bare 7,8 prosent var enige i påstanden, mens resten svarte midt på treet. 
  • Enda mer tvilende var de ansatte til at reformen skal sikre tilstedeværelse av et «kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor». Kun 3,9 prosent hadde troen. Nesten 75 prosent var uenige i at reformen gikk i den retning. 
  • Robuste fagmiljøer og tilfredsstillende beredskap rundt i landet, var de politiansatte mindre skeptiske til. Men også her var det flere som var uenige enn enige, i at reformen gikk i riktig retning. 
  • Det klare flertallet var uenige i at reformen gikk i retning av målsetningen om at «Utviklingen av medarbeiderskap og lederplattformen bidrar til at politiansatte på alle nivå opplever at politiets endringskultur ivaretas i den daglige utførelsen av polititjenesten.». Også her var nesten ingen enige. Flere mente imidlertid at reformen bevegt seg i riktig retning når det kom til at «Ledelse i politiet skal bygges på faglig frihet, tillit til de ansatte og tydelig ansvarsplassering». 
Til toppen