Små marginer: – Det er tilfeldig at både jeg og tiltalte lever
Den norske politimannen vitnet onsdag om pågripelsen av nordmann som er tiltalt for dobbeltdrap i Göteborg. Med løftet våpen stod de to overfor hverandre med fingrene på avtrekkeren i fjor høst.
POLITIFORUM (GÖTEBORG): Politimannen fortalte om dramatikken da den drapstiltalte og han selv stod to – fire meter fra hverandre i en parkeringskjeller på Grønland i Oslo.
– Jeg må erkjenne at marginene er små. Det er tilfeldig at både jeg og tiltalte lever, sa politimannen da han forklarte seg i Göteborg tingrett.
For første gang siden pågripelsen 3. september møttes politimannen og den drapstiltalte 35-åringen i samme rom. Politimannen var rolig og klar da han forklarte seg.
– Det er spesielt å sitte her som norsk politimann i en svensk rettssal og forklare meg om noe som skjedde i Norge, sa politimannen som er ansatt i Oslo politidistrikt.
Biljakt langs E6
Den tiltalte nordmannen har innrømmet at han skjøt to personer i krimutsatte Biskopsgården den dagen, men hevder at han handlet i nødverge.
Etter drapene kjørte han mot Norge. Han ble forsøkt stoppet i tollen på grensen ved Svinesund, men stakk av.
Derfra fortsatte ha i vill fart på E6 mot Oslo. Farten skal ha vært oppe i 200 km/timen mens politiet jaktet på ham underveis.
– Jeg hadde nattevakt. Rett etter midnatt kom meldingen om biljakt fra Svinesund. Da visste vi jo ingenting om det som hadde skjedd i Sverige og hvem som var i bilen, fortalte politimannen.
Han la til at de så at det var en biljakt med høy risiko og at det hadde pågått over tid.
– Bilen var fremme i byen, og vi hadde informasjon fra veikameraer og politiets observasjoner. Jeg så for meg en kjørerute i hodet og tenkte utfra hvor bilen var og hvor den var på vei, sa politimannen.
Ryker kraftig
Bilen var sett ved Tøyenbekken. Politimannens patruljebil kommer dit noen få sekunder seinere. De ser en politibil i andre enden av gata.
– Som regel vil man gjemme bilen i slike situasjoner. Om jeg satte meg inn i sjåførens stilling, ville jeg trodd det var et helikopter i luften over meg. Derfor ville jeg søkt mot et parkeringshus, og det gjorde vi, fortsatte politimannen.
Fra utsiden så han toppen av en slags sportsbil, og en person som bøyer seg fram mot bagasjerommet.
– Jeg sier til min kollega at jeg tror det er han. Jeg trodde han forstod situasjonen, men han gjør i realiteten ikke det. Så hopper jeg ut av bilen og går mot det jeg tror er bilen vi jakter på. Det ryker kraftig fra motorrommet. Mannen bak bilen er maskert, fortsatte politimannen.
Han la til at det ikke var vanlig under en biljakt.
– Jeg ser ingen andre der. Når han ser meg, skjer det noe. Han kaster en bag på ryggen og springer ut i en korridor. Jeg tar en omvei, men er straks inne i samme korridor som er 12 meter lang, sa politimannen.
Han ser at mannen slår mot en glassrute med en slags hammer for å komme seg ut i det fri.
– Først tenker jeg en som flykter i utgangspunktet ikke er farlig, men han har et eksplosivt kroppsspråk. Jeg ville gjøre en hockey-takling på ham. Da er det han snur seg og har en pistol i hånden, fortalte politimannen.
Før det skjedde hadde han ikke tenkt på et slikt scenario.
– Etter ni år i politiet sa min erfaring at det var usannsynlig. Situasjonen endret seg fra en ende av skalaen til en helt annen ende, fortsatte han forklaringen.
Hadde pistol i hånden
Det var da 35-åringen gikk fra å være tilsynelatende ufarlig til ekstremt farlig i politimannens øyne.
Han var maskert, energisk, desperat og hadde en pistol i hånden.
– Det jeg tenker i øyeblikket, er at jeg må trekke våpen og skyte flere dødelige skudd mot hodet.
Politimannen forklarte retten hva som var forskjellen på hvordan man oppfatter ulike personer med våpen. En slapp narkoman oppfattes annerledes. Denne personen var energisk, voldsom og pigg.
– Du kan ikke stanse en sånn person ved å skyte i kne eller bein. Jeg kan ikke overdrive hvor nær jeg var å skyte ham.
Avtrekkeren var nådd punktet før skuddet gikk av, da politimannen oppfattet noe nytt.
– Han beveget våpenet til siden. Jeg tolket det som et defensivt signal. Han la fra seg våpenet og la seg ned. Min hypotese var på dette tidspunktet at dette var en smugler som hadde brutt trafikkreglene. I tillegg til å ha truet politiet ble han behandlet som en slik person.
Særdeles ødeleggende kuler
Da politiet hadde tatt hånd om våpenet vist det seg at det ikke var ladd, men 35-åringen hadde en pose med 9 millimeter patroner i venstre hånd.
De var utstyrt med særdeles ødeleggende ekspanderende kuler. Det betyr at de eksploderer når de treffer og lager et stort hull i offerets kropp. Slike kuler brukes normalt bare til jaktformål.
– Han hadde også en mobiltelefon i hånden, som han greide å knuse der han lå på gulvet. Jeg så en bevegelse på telefonen, som om han var på Facetime med noen eller lignende. Men jeg så ingen detaljer.
Politimannen fikk spørsmål om hvordan den hendelsen har påvirket ham i ettertid.
– I dag går det bra, men det er fortsatt en jobbe å tenke på dette øyeblikket. I to uker etterpå var hjernen i høygir. Hva tenkte tiltalte? Få sekunder etter trodde jeg han forsøkte skyte meg, svarte han.
Han reiste på jakt, kom tilbake og snakket om saken til han ble lei.
– Det er sånn vi kan bli kvitt sånne opplevelser. Det gikk i bølgedaler fram til desember. Jeg forstå jo i ettertid at jeg var truet av en person som nylig hadde drept to personer, fortsatte han.
Etter hvert fikk han tilgang på videoer og dokumenter.
– Da fikk jeg gåsehud og ting begynte å surre i hodet igjen. På video så jeg måten han holdt våpenet på. Han var klar til å skyte.
Går i bølgedaler
Først etterpå ble det klart at våpen ikke var ladd.
– Jeg har gått til psykolog, også før jeg kom hit til rettssalen. Vurderte sykmelding, men ønsket ikke det. Har hatt eksponeringstrening. I jobb har jeg vært borti alvorlige hendelser uten at det har påvirket meg, men på fritiden går det i bølgedaler. Da jeg nylig var på ferie i Italia var jeg på sykkeltur, og ble jaget av store løshunder. Dette trigget disse følelsene på nytt, avsluttet politimannen.
Påtalemyndigheten mener den norske 35-åringen utførte to bestillingsdrap knyttet til en gjengkonflikt i området Biskopsgården i Göteborg.
Den krigen har pågått lenge og har tatt 20 menneskeliv der også uskyldige barn har blitt ofre. Selv hevder den tiltalte at han handlet i selvforsvar.
Forklaringen hans er at han var i Göteborg på vei mot Spania, men bestemte seg for å kjøpe narkotika.
I møtet med narkohandlerne oppstod det en konflikt i bilen der handelen foregikk. En pistol havnet på golvet der den tiltalte satt. Han skal ha følt seg truet på livet, plukket opp pistolen og drepte de to.
