Politimannen på øya

Èn taxi. Èn buss uten rute. Èn butikk. 22 km med veier uten navn. 621 innbyggere - hvorav en politimann. Har politiet i fremtiden livets rett i slike samfunn?

  • Endret

Ja! sier politioverbetjent Jack-Ivar Svendsen og får full støtte av ordfører Arnfinn Ellingsen (Sp) på Røst i Lofoten. Fortsatt er politiet i Norge der folk er. Men hvor lenge kan folk forvente det?

Hjemmelaget kart

På kontoret til politiet på Røst (les: Svendsen) har taxisjåføren i kommunen hengt opp sitt hjemmesnekrede boligkart. På 7 A4-sider har han tegnet inn alle privat¬husene på Røstlandet og navnene på huseierne. Uten veinavn er det kjekt å ha en viss oversikt.

Og det hender jo at folk flytter og at hus skifter eiere.

- Her må politiet være, ellers får slike samfunn et snev av anarki. Men samtidig er det å være alene på et slikt sted krevende. Når det er lite fiske, og mange går rundt og ikke har noe å gjøre, blir det mye rykter og prat, sier Svendsen.

Røst er en egen kommune sørvest for Lofoten, men tilhører Salten politidistrikt på grunn av kommunikasjonen ut til øyene i Vestfjorden. Det går daglige turer ut hit med ferge fra Bodø, og dessuten har Widerøe koselige flyturer i sine Dash 8-maskiner.

Politiet er representert med lensmann på Værøy (750 innbyggere) og pob på Røst. Svendsen takket ja til utfordringen det er å jobbe alene i et slikt samfunn: Alene, og i folks øyne alltid på vakt, alltid en man kan ringe dag som natt. Det er denne politistrukturen som nå er i alvorlig fare, tatt politiets økonomiske situasjon i betraktning.

I Salten ryktes det om sammenslåing med Helgeland politidistrikt. Lensmannsstrukturen for samfunn som Værøy og Røst er neste skritt. Kan politiet ta seg råd til å ha en stilling på hver øy? Nå skal også HMS-perspektivet med en slik politistruktur under lupen i politiet.

Vanskelig

På den ene siden er det vanskelig å rekruttere politifolk til å jobbe på utsatte steder som Røst. Mange har kommet og gått. På en annen side er det viktig at politiet er representert i samfunn som dette, fordi det er langt til nærmeste by og hjelp når publikum trenger det. Men samtidig er det krevende å være alene, uten kolleger og uten mulighet for kompetanseheving. I tillegg er det ikke behov for mange ansatte - saksmengden gir ikke rom for det.

Svendsen blir på Røst til han skal gå av med pensjon neste år. Han trives her oppe, og folk er vant til å se ham i uniform og i uniformert bil nå. Alle vi møter, hilser blidt. Men selv om bilistene nå synes å trives med synlig politi på øya, er ikke alle fornøyde.

- Jeg har tatt tak i ting som ikke har vært populært, men ting kan ikke skure og gå. Mangel på løyver for transport av folk, for eksempel. Det går bra det - helt til noe skjer. Da står den ansvarlige der med all skyld og ingen dekning, så lenge papirene ikke er i orden. Dessuten måtte jeg ta tak i mopedkjøringen, og noe av det første jeg gjorde, var å sørge for at et 20-tall eldre

førere dro til Bodø og fikk mopedførerkort, forteller Svendsen til Politiforum.

Anarki

Antydning til anarki vil fortone seg sterkest i trafikken, på sjøen og utenfor puben i dette samfunnet. Fyllekjøring og kjøring uten gyldig førerkort vil det i prinsippet være fritt fram for uten et tilstedeværende politi. EU-godkjenning av bilene og korrekte oblater hadde lokalbefolkningen også et avslappet forhold til før den trafikk interesserte overbetjenten tok til her.

Svendsen oppdaget også at avskiltete kjøretøy sto og rustet og var en fare for miljøet. Han skrev kontrakt med bileierne, sørget for at kommunen fikk vrakpanten, at en lokal entreprenør fjernet dem og fraktet dem med ferga til Bodø.

Det tok ikke lang tid før Svendsen mottok alvorlige trusler av en lokal kar, slik at Bodø-politiet måtte rykke ut til Røst i helikopter og vise hva politietaten mener om den slags.

Skyt ho!

Den største ulempen med å være alene i samfunn som dette, er at publikum ikke vet at det finnes ATB i politiet. Selv har Svendsen reservetjeneste hver tredje helg.

Ringer folk 02800, havner de i Bodø, men slik er det ikke alltid. Det ringes direkte til Svendsens mobiltelefon.

- Har du telefonnummeret til lægen? undret en fæskar klokka halv tre ei natt.

- Kan æ skyt katta? Æ har godkjent våpen og kort, sa en da Politiforum var på besøk.

Svendsen hadde fri da.

- Ja, skyt no bære katta, sa Svendsen.

- Bære skyt ho du.

Til toppen