Oppfattes som prestisjenederlag

- Man søker ikke en politimesterstilling hvis man ikke har blitt oppfordret, sier organisasjonspsykolog Einar Wergeland Jenssen.

- I politiet er det en kultur som ikke er konstruktiv i forhold til jobbsøknader, sier Jenssen, som er fagdirektør i AS3 Companies Norge AS.

Jenssen jobbet tidligere i Politidirektoratet som seksjonsleder for organisasjonsutviklingsseksjonen, og var ansvarlig for blant annet Politidirektoratets topplederprogram for noen år tilbake.

Dette utviklingsprogrammet var designet for å dyktiggjøre potensielle politimesterkandidater, samt at det skulle bidra til et godt rekrutteringsgrunnlag til topplederstillinger i politi- og lensmannsetaten.

Naturlig med færre kandidater

I dag jobber han som fagdirektør i AS3 Norge – et konsulentfirma som bistår en private og offentlige virksomheter med å oppnå effekt i endrings- og omstillingsarbeid.

− Oslo politidistrikt er landets viktigste politidistrikt. Det er naturlig at det er færre kandidater til politimesterstillingen i dette politidistriktet enn ved mindre politidistrikt, tatt i betraktning kompleksiteten og trykket som er i stillingen, sier Jenssen.

I sin tid i politiet observerte han en kultur som han betegner som «ikke konstruktiv» i forhold til jobbsøknader.

− Det hadde dannet seg en oppfatning om at man ikke burde søke en politimesterstilling, hvis man ikke var sikker på å få den. Altså, hvis man ikke ble oppfordret, søkte man ikke. Fordi det ble oppfattet som et prestisjenederlag å ikke få stillingen, sier Jenssen.

Fjærn kulturen

Han anbefaler at politiet jobber aktivt med å få avlivet denne kulturen fordi den motvirker en sunn konkurranse om viktige lederstillinger.

− I enhver rekrutteringssak, er de som ansetter avhengig av å ha mangfold blant søkerne, og det bør være et godt antall på søkerlisten for å få en så god kandidat som mulig. Men det vi ser, er at det er noe helt annet som skjer i politiet, sier Jenssen.

Han tror mange vet hva han snakker om.

Om utnevnelsesprosessen av politimestere ikke er et hemmelighetskremmeri, tror han denne oppfatningen fortsatt sitter «i veggene» og preger rekrutteringsprosessene.

Folk må virkelig oppleve at det er annerledes før de begynner å tro på det.

−Det må bli slik at enhver som tør å stikke hodet frem, oppfattes som en konstruktiv bidragsyter til å få endret kulturen. Den dagen det har blitt vanlig, har politiet kommet langt, sier Jenssen.

Trenger villet utvikling

− Hva må politiet gjøre for å få endret denne kulturen?

− Temaet må settes på dagsorden, og det må diskuteres i politimestergruppen. De bør dyrke åpenhet, og gjøre kultur til et snakkbart tema. De bør diskutere hvordan de som ledere kan bidra til å endre kulturen i konstruktiv retning på dette området, svarer Jenssen.

Dette, sier han videre, må være en villet utvikling helt fra toppen.

− Man endrer ikke dette på 14 dager, det må modnes over tid. En slik endring vil ikke skje hvis man ikke går inn for det. Man må få frem at det er positivt å søke en lederstilling, selv om man ikke nødvendigvis får den, sier Jenssen.

Mer mot fra søkerne

Han er opptatt av at dette tildels er en oppgave for politiets ledelse, men like viktig er det at søkere viser større grad av mot og søker selv om de ikke er sikre på å få jobben.

Det kjennes alltid litt ubehagelig å bryte med kulturen. Den prisen må man være villig til å betale.

− Ønskeposisjonen er at det oppfattes å være sunt å søke, å signalisere at man ønsker å ta mer ansvar. At man er foroverlent i forhold til egen karriereutvikling. Det må ikke oppfattes som et nederlag å ikke få jobben. Selv om man ikke skulle vinne konkurransen om stillingen i Oslo, er ikke det noe prestisjenederlag. Det er ikke noen hvem som helst som kan ta denne jobben, sier Jenssen.

Han mener at det er et tegn på at noe er galt med rekrutteringen, når det ved utnevnelsesprosessen til en så viktig og interessant stilling som politimesterstillingen i Oslo var nødvendig å forlenge søknadsfristen flere ganger.

Jenssen understreker at han oppfatter politiet som en fantastisk flott virksomhet, men at det er viktig at politiet på enkelte områder kommer seg videre, og utvikler organisasjonen i en god retning.

Til toppen