Mer makt til POD?

Resultatet ble at sjefen for POD skulle ha det sivilt klingende navnet politidirektør, og ikke rikspolitisjef som i Danmark og i Sverige. I Norge var fremdeles rikspolitisjef en belastet tittel, etter at embetet ble nedlagt i 1946. Stortinget bestemte før politireformen samtidig at politidirektøren skulle utnevnes for et åremål på seks år, med mulighet til tre års forlengelse.

Ved første prøvestein, valgte daværende justisminister Knut Storberget (Ap) å se bort fra de prinsippene Stortinget hadde lagt til grunn, da han argumenterte for at politiloven måtte endres slik at politidirektøren kunne sitte seks + seks år. Slik ble det.

Det daværende Stortingets bekymring for maktansamling hos POD var godt begrunnet. Gjennom Politianalysen har politidirektør Humlegård gitt råd til seg selv om å flytte mer makt fra politisk nivå til politidirektørens hånd. I analysen foreslås det nemlig at det nå skal være opp til politidirektøren å bestemme om et lensmannskontor skal nedlegges eller ikke - langt utenfor politisk kontroll.

Dette vil gjøre det langt lettere å legge bedriftsøkonomiske analyser til grunn når politiets tilstedeværelse skal vurderes. Ikke som i dag, hvor politikerne, folkets tillitsvalgte, bestemmer hvilke lokalsamfunn som skal ha politinærvær. I tillegg ønsker politidirektøren selv å ansette politimestere, i stedet for at de som i dag utnevnes som embedtsmenn av Kongen i statsråd.

Lysten på mer makt til sentral politiledelse stopper ikke der. POD ønsker i tillegg å ta over den operasjonelle styringen av politidistriktene i krisesituasjoner. POD ønsker å utsette en nasjonal politioperativ sentral ved Oslo politidistrikt, og heller bruke ressurser på å oppskalere et situasjonsrom hos seg selv, slik at ledelse under større katastrofer kan gjøres derfra.

Fra et politioperativt ståsted er dette merkelig. Det er operasjonssentralen ved Oslo politidistrikt som har desidert mest erfaring og kompetanse til å håndtere større hendelser. Om politiets innsats i katastrofer skal ledes fra POD, sitter man der med folk som var gode, men som ikke har nødvendig ferskvarekompetanse til svært krevende roller.

Selvsagt er det slik at fra toppen av maktpyramiden ser verden enklere ut jo færre hender makt samles på. Sett fra toppen, er lykken å samle all politimakt i ett rom. Det blir færre innsigelser, det blir lettere å være enige, og toppsjefsmøtene blir som ledermøter i store, kommersielle konsern.

Politiets Fellesforbund (PF) skal drøfte politianalysen og strukturreformen under landsmøtet i Bodø. I forslaget fra forbundsstyret lister styret opp fem punkter som skal kjennetegne fremtidens politi. PF legger vekt på lokal tilstedeværelse og god integrering av politiet i lokalmiljøene.

Det er et sprik mellom det sentral politiledelse og politiets største fagforening ønsker. Skal justisminister Anders Anundsen (Frp) lykkes med gjennomføringen i sin kommende stortingsproposisjon om politiets fremtidige struktur, er han helt avhengig av å spille på lag med en organisasjon som har over 95 prosent av de politiansatte i sine rekker.

---

Vi liker:

At Follo politidistrikt har lagt til rette for et sikkerhetskurs for sivilt ansatte. Slik tar politidistriktet konsekvensen av at sivile i politiet i større grad utfører oppgaver politiutdannede før gjorde. Et godt eksempel til etterfølgelse for andre politidistrikter.

Vi misliker:

At det ser ut som at Politidirektoratet (POD) lot avisartikler være førende for noen av sine vedtak i saken om politihunden Pelle. POD bør ha nok faglig integritet til å ikke la seg påvirke av følelsesladde medieoppslag. Vi forventer at de ikke anker saken.