Politihunden Pelle og eieren vant saken i Oslo tingrett.
Politihunden Pelle og eieren vant saken i Oslo tingrett. (Foto: Thomas Haugersveen)

Hunden Norge ikke kunne miste

I over ett år var politihunden Pelles skjebne gjenstand for tabloide medieoppslag, uenighet i politiet og til slutt en rettssak med politifolk på begge sider.

Det er ulykkesdagen, fredag 13. september 2013. Pelle har vært på jobb gjennom natta. Nå sitter han i buret sitt under trappa hjemme i det fredelige nabolaget i Østfold. Eieren sover etter nattevakta.

Litt utpå dagen kommer sønnen til hundeføreren hjem. Han vil sette hundene ut i hundegården siden de bråker og spinner rundt i buret, selv om han vet han egentlig ikke får lov.

Ute på gårdsplassen møter de den seks år gamle nabojenta som pleier å komme over for å leke. Derfor vet også sønnen at nabojenta er redd for hunder. Han setter fra seg vannskåla, går bort og spør henne om det går bra. Sønnen vil hjelpe henne med å komme bort fra hundene ved å løfte henne opp på en mur. Han bøyer seg ned, jenta strekker armene i været. Og så angriper Pelle.

Pelle biter tak i skulderen hennes og ifølge en nabo som så hendelsen blir hun kastet rundt på bakken. Eieren har fortalt i av hør at han våkner av skrikene til sønnen og jenta, og ut av vinduet roper han «nei, nei, slipp!», og Pelle slipper. Vitnet har fortalt at hun hørte ham rope i det hun kom løpende bort og tok tak i nakken på hunden og fjernet den.

Den seks år gamle nabojenta blir fraktet til sykehus, der hun blir liggende i seks dager. Hun bruker lang tid på å få skulderen til å fungere normalt.

Pelle blir satt inn i hundegården. Men hva skal skje i tiden fremover? Hundelovens paragraf 18 er klar: «En hund som har påført barn vesentlig skade, bør normalt avlives».

Familiehunden

Pelle, en hund av rasen Malinois, blir født 5. juli 2005. Valpen vokser opp slik alle norske politihunder gjør, i et privat hjem. Pelle vokser opp i en familie med barn. Slike oppvekster gjør at norske politihunder blir sosiale og glade i mennesker. At de ikke blir aggressive og sinte, som politihunder i andre deler av verden.

– Det er om å gjøre å ha sosiale hunder. Norske politihunder brukes mest til å søke etter mennesker, mens bare en liten del av jobben er å stoppe mennesker ved å bruke makt. Vi anser det som veldig viktig at de bor hjemme hos hundeeieren, fordi det er viktig for hundens sosiale ferdigheter og samarbeidet som må eksistere mellom hunden og hundeføreren, forteller Jo Geir Grande.

Han er fagkoordinator for hundetjenesten ved Politihøgskolen (PHS).

– Det er slik vi gjør det med hunder i stort sett hele Skandinavia. Lenger sørover eller øst i Europa har man en helt annen kultur når det kommer til omgang med dyr. Men når vi er ute internasjonalt og lærer opp hundeførere og instruktører, er det vår måte å håndtere dyrene på som blir tatt til følge. Det handler om ikke å bruke så mye makt, og i stedet legge vekt på positive forsterkninger, forteller Grande.

Hundeeieren til Pelle har brukt utallige timer på å drille samarbeidet de to imellom. Formelt sett kreves mange hundre timer med trening for å få godkjent en politihund. Med all tiden hundeførerne bruker på fritiden gjennom flere år, er det trolig snakk om langt mer enn det også.

Fire år etter at Pelle er født blir han godkjent som narkotikahund. Tre år senere blir han også godkjent som skarptrent patruljehund. Pelle er blitt en kombinasjonshund med en sjelden kompetanse. Og politihunden prøver å være det samfunnet vil at han skal være: Trent for skarpe oppdrag i arbeidstiden til hundeføreren som eier han. En familiehund på fritiden.

Det er bare det at det for en hund ikke alltid kan være så enkelt å skille mellom de to rollene. En politihund går aldri helt av vakt.

Trent til å angripe

Ett år og én måned etter at Pelle biter nabojenta, den 14. og 15. oktober i år, sitter hundeeieren til Pelle i rettssal 227 i Oslo tingrett. Overfor ham sitter assisterende avdelingsdirektør i Politidirektoratet (POD) Atle Roll-Mathiesen i uniform, ved siden av regjeringsadvokat Ida Hjort Kraby.

I februar bestemte Søndre Buskerud politidistrikt at Pelle skulle avlives. Men hundeeieren var uenig. Han er svært lei seg for at Pelle bet, men mener det er galt at Pelle skal avlives. I hundeloven som sier at avliving er normalen i slike saker, står det også at man skal vurdere framtidig risiko og hundens nytteverdi. Dette er ikke vurdert godt nok, mener hundeeieren og advokaten hans, Tor Erik Heggøy.

Heggøy skriver en klage på avlivingsvedtaket, som han sender til POD. Der skriver han at han mener politiet i Søndre Buskerud ikke har lagt nok vekt på undersøkelser som viser at Pelle er frisk og ikke aggressiv.

Svaret på klagen kommer 7. mai. Der sier POD seg enig i at «Pelle generelt ikke medfører større fare for fremtiden, enn andre skarptrente politihunder». POD legger til grunn at også andre hunder ville reagert på samme måte. I retten vises det blant annet film av tester av Pelle, der Pelle biter en kriminell som prøver å angripe hundeføreren, slik den er trent til. POD skriver i sitt vedtak at Pelle trolig misforsto situasjonen som et angrep på fører.

Likevel opprettholder POD vedtaket fra Søndre Buskerud. Pelle skal avlives.

«Ved en avveining av hundens nytteverdi opp mot den utrygghetsfølelse som har oppstått på grunn av angrepet, finner Politidirektoratet at hensynet til borgernes utrygghetsfølelse må gå foran», konkluderer POD.

Det er dette vedtaket retten i siste halvdel av oktober skal ta stilling til om er gyldig eller ikke. Med den nytteverdien Pelle har for samfunnet, så bør han heller omplasseres hos en kollega enn å avlives, mener eieren.

Pelle WEB 2.jpg
Pelle WEB 2.jpg Foto: Thomas Haugersveen
En viktig hund

Lederen for Hundetjenesten i Oslo, Tor Sverre Paulsen, og lederen for Spesialseksjonen i Oslo politidistrikt, Ole Vidar Dahl, vitnet i retten i oktober. Mens POD mente Pelle skulle avlives av hensyn til utryggheten i befolkningen, ønsket både Hundetjenesten og Oslo politidistrikt at Pelle skulle få leve.

I sin avslutningsprosedyre tegnet også hundeeierens advokat Tor Erik Heggøy et bilde av et trygghetsdilemma internt i etaten.

– Denne saken handler på mange måter om politi mot politi. De som ikke er på gata mener Pelle skal avlives. Mens politiet på gata som skaper trygghet, mener hunden må få leve for å skape nettopp trygghet, sa Heggøy.

I etterkant av rettssaken har ikke Dahl eller Paulsen villet uttale seg, men i vitnemålet omtalte Paulsen i Hundetjenesten Pelle som en komplett politihund.

– Pelle er en av de beste vi har. Han er veldig lydig, har godt søk og er effektiv. Han er ikke en fare for de han skal samarbeide med, på den måten at Pelle er god på å skille mellom venn og fiende på jobb, sier Paulsen i retten.

Han forteller også at Pelle er en av bare tre hunder som har de kvalitetene som gjør at den kan utføre oppdrag sammen med Beredskapstroppen.

Under rettssaken i oktober sa Paulsen til Politiforum at beredskapen vil svekkes dersom Pelle blir avlivet. For Hundetjenesten i Oslo er Pelle avgjørende, for der er de allerede beit for hunder.

– Hundetjenesten skal egentlig ha 22 hunder, men vi har bare 17 med Pelle i dag. Konsekvensen er at vi blir en hund mindre hvis han avlives, og det klarer vi ikke fylle opp igjen. Vi blir ekstra sårbare og klarer ikke utføre samfunnsoppdraget uten å bruke overtid. Men det er også en grense for hvor mye overtid vi kan pålegge de ansatte, sa Paulsen til Politiforum.

Hundeføreren til Pelle blir flere steder omtalt som svært kompetent. Grande ved PHS sier i retten at eieren framstår som en faglig sterk hundefører.

En prinsipiell sak

Smellene fra anleggsmaskiner og konteinere gjaller gjennom nederste del av Groruddalen i Oslo. Røyken stiger til værs fra de høye pipene på søppelforbrenningsanlegget. I industriområdet på Haraldrud er alt av fargeløs betong, like kjølig som høstlufta.

Men den varme, brune pelsen enser ikke det grå og kalde, i det den spretter rundt på flekken med grønt gress utenfor Hundetjenesten i Oslo. De gule bladene virvler opp når politihunden Pelle setter fart i kveldslyset. Akkurat nå har Pelle blikket kun rettet mot den røde ballen.

Han tenker ikke på hva som kan vente ham på utsiden av gjerdene i morgen. At han selv, politihunden Pelle, kan bli dømt til døden.

Tirsdag 28. oktober kommer dommen fra Oslo tingrett. I dommen står det at retten har kommet til at Pelle ikke kan bo i nabolaget til hundeføreren. Men hundeloven åpner for at man kan omplassere hunden i stedet for å avlive den, og hundeførerens kollega har sagt at hunden kan omplasseres hos ham - der Pelle også har bodd gjennom sommeren.

Når dette er mulig, skal ikke Pelle avlives, sier retten. Retten er dermed ikke enig med POD i at vilkårene for å avlive Pelle er oppfylt. Vedtaket er opphevet. Hundeføreren har vunnet saken. Pelle får leve.

I dommen fra tingretten legges det også til grunn at eieren er svært godt kvalifisert til å ha politihunder, og at Pelle ikke var mindre sikret enn andre politihunder. Det er slik privat politihundehold gjøres her til lands. Slik er saken også prinsipiell for politihundehold generelt i Norge.

Hvis måten Pelle bodde på hos hundeføreren var kritikkverdig, vil det kunne fått konsekvenser for alt norsk politihundehold. Det mener i alle fall Kristin Aga, leder i Oslo politiforening.

– Dommen sier at denne måten å oppbevare hund på er innafor. Den sier at man aldri kan gardere seg mot uhell, selv om hundeeieren er svært kompetent og har tenkt gjennom alle sider ved hundeholdet. Hvis man hadde avlivet hunden og sagt at hundeholdet ikke var godt hos denne kompetente eieren, så mener jeg man ikke kunne hatt privat politihundehold hjemme, sier Aga.

Alternativet er å velge et konsept der hundene bor i kennel, forklarte Paulsen i Hundetjenesten i retten. Men politiet ønsker dagens konsept, fordi hunden blir sosial og kan skille mellom tjeneste og andre situasjoner.

Pelle WEB 4.jpg
Pelle WEB 4.jpg Foto: Thomas Haugersveen

Strykkarakter til POD

Aga i Oslo politiforening skryter av Oslo politidistrikt, som mente at Pelle skulle få leve.

– Jeg vil rose arbeidsgiveren. De har virkelig tatt medarbeideransvar og støtta Hundetjenesten og hundeeieren, som alle har tatt dette tungt. Jeg må berømme lederne i Oslo, som har vært under stort press ved å være uenige med POD, sier hun.

Direktoratets opptreden i saken er hun imidlertid ikke fornøyd med.

– PODs behandling av saken står til stryk. Jeg synes det er uheldig at det er gjort vedtak og snudd. De har snudd i forvaringsspørsmålet og i om spørsmålet om Pelle skal få jobbe, sier Aga.

Etter at Pelle angrep seksåringen ble han tatt ut av tjeneste og satt i forvaring hos Hundetjenesten. Men 11. april bestemmer POD at Pelle kan flytte tilbake til hundeføreren og være i tjeneste som vanlig, mens de vurderer anken til eieren. Ifølge advokat Heggøy sier også POD på dette tidspunktet at de skal innhente informasjon fra Hundetjenesten i Oslo politidistrikt og PHS.

27. april slår VG opp saken «SKAMBITT AV POLITIHUND» på forsiden. 7. mai kommer vedtaket der POD sier at anken ikke tas i følge, at Pelle skal avlives, og må settes i forvaring igjen. I vedtaket skriver POD at de har innhentet «hundefaglig informasjon vedrørende skarptrente politihunder/hunder i Forsvaret» og sett gjennom kvalitetskontroller av Pelle, men advokat Heggøy mener POD ikke har innhentet den informasjonen de sa de skulle.

Også senere skriver VG om saken. 2. september skriver avisa at Pelle fortsatt er i tjeneste. Dagen etter kommer et brev fra POD der de legger begrensninger for tjenesten til Pelle. Han kan ikke lenger være i kontakt med mennesker på jobb. I praksis er han avskiltet, mener advokaten.

Disse vedtakene, som kommer like etter store medieoppslag om saken, er uheldige, mener Aga.

– I det ene øyeblikket fikk Pelle jobbe, i det neste skulle han på kennel i påvente av å avlives. Det har kommet medieoppslag, og deretter har POD snudd. Jeg sier ikke at det har sammenheng, men det gir grunn til at mange stiller spørsmål. Det er uheldig, og jeg synes ikke POD svarte godt for disse avgjørelsene i retten heller, slår Aga fast.

Hun mener også det var spesielt å høre i retten at det ble satt spørsmålstegn ved hundeføreren.

– De har satt spørsmålstegn ved en dedikert hundefører og politihundeholdet hans. Når det kommer fram i retten hvor kompetent hundeføreren er, så blir konsekvensen at de da må stille spørsmål til alle hundeeiere, mener Aga.

Strammer inn på hundeholdet

Hundeføreren ønsker ikke å stille opp i Politiforum, men uttaler seg gjennom sin advokat.

Pelle WEB 3.jpg
Pelle WEB 3.jpg Foto: Thomas Haugersveen
– Min klient er fornøyd med dommen, som også er viktig for mange politihundeførere landet rundt, som har skarptrente politihunder hjemme på vegne av politiet og samfunnet, sier advokat Heggøy etter at dommen er kommet.

Politiets Fellesforbund (PF) sier dommen er rimelig, ettersom de mener den både tar hensyn til nabolaget ved at Pelle må flytte, samtidig som at politiet kan benytte seg av en hund med sjeldent god kompetanse.

I skrivende stund har imidlertid ikke POD bestemt seg om de vil anke dommen eller ikke.

– Det er ingen glede ved dommen fordi det er et lite barn som er skadd, men det er en riktig og prinsipielt viktig dom. Nå håper jeg POD tar arbeidsgiveransvaret og ikke forfølger saken videre. Hvis de gjør det er jeg redd det kan få konsekvenser for hele politihund-Norge, sier Aga.

Likevel: Nå ligger det an til innstramninger for privat politihundehold. Rune Andersen, politiinspektør i Politifagavdelingen i POD, sier de skal revidere de gjeldende bestemmelsene.

– Vi har bestemt at vi skal revidere rundskrivet som regulerer administrative bestemmelser for politihund. I rundskrivet står det ingenting om retningslinjer for privat hundehold hjemme, utenfor tjeneste. Dette ser vi kan være en svakhet, og da ønsker vi å revidere rundskrivet for å gi noen retningslinjer, sier Andersen.

Han sier det er for tidlig å si hva de nye retningslinjer skal gå ut på og når de skal revideres. Men de skal gi tjenestemennene trygghet til hvordan de skal forholde seg til hundene hjemme, sier Andersen.

– Er det ment at rundskrivet også skal gi publikum mer trygghet?

– Ja, det blir også resultatet. Vi regulerer ulike tjenester og oppgaver gjennom rundskriv. Ved å gi rammer og retningslinjer for tjenestemennene, bidrar vi også til trygghet for publikum. Prosessen vil involvere tjenestemenn og interessenter som har eierskap til politihund. Samtlige instanser vil bli hørt, slik at alle parter blir tilfredsstilt, sier Andersen.

Det siste er Oslo politiforening fornøyd med. Grande ved PHS - som hele veien har vært nøytrale i saken om Pelle - sier skolen er forberedt på å bidra til å utforme retningslinjer.

– POD er arbeidsgiver og sitter med myndigheten. Hvis det skal lages retningslinjer for privat hundehold, så antar jeg at vi skal inn og bidra med det.

Ikke ferdig enda

Vi er tilbake hos hundetjenesten i Oslo, dagen før dommen faller. Pelle lystrer kommandoene på gresset. Det venstre øret står rett opp, det høyre er brettet på midten. Han dirrer av energi når han må sitte stille. Pelle virker ikke særlig berørt av at hans egen skjebne skal avgjøres av domstolen neste dag.

Underveis i saken har det flere ganger vært vist til at pensjonsalderen for politihunder i snitt er ti år. Pelle er ni år og fire måneder. Noen grå hår har det blitt i pelsen rundt den sorte snuta, men heller ikke alderen ser ut til å bekymre Pelle. Og bilder av skjelettet tilsier at han kan jobbe i flere år til. Pelle er rett og slett klar for å gjøre mer.

De to-tre siste årene sies av mange å være de beste for politihunder. Da er hundene erfarne. Pelle har stoppet tyver og voldsmenn før. Og han kan stoppe flere.

Pelle har fortsatt en jobb å gjøre.

Artikkelen er hentet fra Politiforums november-utgave. POD er blitt forelagt opplysningene og påstandene i saken, men hadde ikke mulighet til å kommentere saken før Politiforum gikk i trykken.

Til toppen