Ingen grunn til fryktkultur

Spesialenheten kan vanskelig se at påtalepraksisen for søk i politiets registre gir grunn til usikkerhet om hvor terskelen for straffbar opptreden går.

Publisert

Advokat Eva-Marie Stryker gir i et innlegg i Politiforum 3. november 2019 uttrykk for at tjenestepersoner i flere politidistrikter vegrer seg for å bruke politiets registre i frykt for å bli anmeldt til Spesialenheten.

Hun viser blant annet til at Spesialenheten har gitt forelegg til flere tjenestepersoner for ett enkelt søk, og oppfattes å mene at Spesialenhetens påtalepraksis er årsak til denne frykten. 

Spesialenheten kan vanskelig se at påtalepraksisen for søk i politiets registre gir grunn til usikkerhet om hvor terskelen for straffbar opptreden går. Spesialenheten har kun reagert med straff i tilfeller der tjenestepersoner åpenbart ikke har hatt et tjenestemessig behov for søket.

I politiregisterforskriften § 8-3 annet ledd fremgår følgende:

«Vilkåret tjenestemessig behov er oppfylt dersom tjenestepersonen vil settes i stand til å treffe en riktigere eller mer velbegrunnet avgjørelse, eller utføre en mer effektiv og hensiktsmessig tjeneste, enn om vedkommende ikke hadde hatt tilgang til opplysningene.»

De tilfellene der straff har vært ilagt, gjelder blant annet søk på kollegaer og familie, samt kjente personer ut fra rene underholdningshensyn. Regelverket for bruk av politiets registre og grensen opp til straffansvar gir etter Spesialenhetens mening både forutsigbarhet og stort handlingsrom. 

LES OGSÅ: Tillit er bra, men kontroll er bedre

Powered by Labrador CMS