Ny trussel: Kultmedlemmer som radikaliserer norsk ungdom
Kripos' rapport om cyberkriminalitet er klar. I år ser de en vekst av ekstreme og voldelige nettsamfunn som er rettet mot unge.
Publisert
Sist oppdatert
Rapporten Cyberkriminalitet 2026 tar for seg utviklingen innen digital kriminalitet.
Politiet har sett en vekst av aktører som de omtaler som kultmedlemmer, som inngår i ekstreme og voldelige nettsamfunn.
I rapporten beskrives dette som et fenomen som først ble registrert i Norge i 2022. Deretter er det registrert en økning i 2025. Dette gjelder både her hjemme og internasjonalt.
Rapporten lanseres 14. april, men NTB har fått den på forhånd.
Uklassifiserte aktører
Politiet sier at disse kultmedlemmene foreløpig er plassert under profilen uklassifiserte aktører. Det skyldes at kultmedlemmenes motivasjon fremstår uklart og sammensatt. Det er imidlertid noen likhetstrekk som danner et bilde.
– De har gjennomgått en form for radikaliseringsprosess. Noen har utviklet et ekstremistisk tankegods, men de drives i utgangspunktet verken av politiske eller religiøse mål, selv om noen er tilknyttet høyreekstreme miljøer, skriver Kripos-sjef Kristin Kvigne.
Tidligere, i Politiets trusselvurdering som kom i februar, beskrives dette også som en trussel som ikke er motivert av profitt.
– Dialogen med de største teknologiselskapene har hatt begrenset effekt. Plattformenes insentiver er globale og kommersielle. Skadevirkningene er lokale og menneskelige, sier Kripos-sjefen.
Hun understreker at dette misforholdet må adresseres tydeligere.
Presser tillitsfulle unge jenter
Ifølge rapporten ser man at de fleste kultmedlemmer søker aksept, tilhørighet, popularitet og anerkjennelse. Jo mer ekstrem man er, desto høyere status oppnår man. Politiet beskriver at kultmedlemmer drives av såkalt nihilistisk voldelig ekstremisme. Den er basert på et generelt hat mot samfunnet, og hvor målet er å skape kaos og sosial ustabilitet.
Gjerningspersonene kan ofte være tenåringsgutter, i 14- til 17 årsalderen. Ofrene kan være tillitsfulle unge jenter, som etter først å ha delt kompromitterende materiale, kan presses videre til ekstreme, alvorlige og skadelige handlinger.
– Dette er en alvorlig utvikling som skjer i digitale rom som mange voksne ikke har innsyn i, advarer Kvigne.
Nettverket er ofte organisert rundt karismatiske ledere, som i andre kulter og sekter.
Profitt og bedrageri
Rapporten Cyberkriminalitet 2026 beskriver kriminalitet der teknologien enten er målet eller et sentralt element. Kriminaliteten som registreres, er i hovedsak knyttet til profitt og penger, seksualforbrytelser eller ideologi.
– Digitale bedragerier og cyberstøttede seksuallovbrudd utgjør store deler av volumet. Angrepene som er rettet mot virksomheter, representerer et stort skadepotensial, beskriver Kvigne.
Kripos tror likevel at det er store mørketall på grunn av underrapportering. Samtidig forventer de at cyberkriminalitet vil øke. Det gjelder både mer bruk av KI til manipulasjon og at angrep kan enda lettere automatiseres.
– Samtidig understrekes det at kriminalitet i stor grad følger kjente mønstre, men med nye virkemidler og økt skadepotensial. Det er i disse forskyvningene, snarere enn i det spektakulære og helt nye at de største utfordringene ofte oppstår, sier hun.
