Fra sosiale medier til drapsoppdrag:
- Rekrutteres fordi de ikke kan straffes

Regjeringen vil gi plattformene ansvaret for å sørge for at unge under 15 år ikke bruker tjenestene. Det skal være deres ansvar å innføre en måte på verifisere alderen på, slik at barn og unge ikke enkelt kan omgå aldersgrensen. 

Ungdommer rekrutteres ofte til kriminalitet gjennom sosiale medier som Snapchat, Instagram og Tik Tok. 

Susanne Moe Zachariassen, leder for forebyggende seksjon (FEFE) i Agder politidistrikt, mener aldersgrensen kan bli et viktig forebyggende tiltak for å unngå at barn og ungdom rekrutteres til kriminalitet.

– En aldersgrense vil ikke eliminere problemet, men det kan være et viktig forebyggende tiltak når det kombineres med gode kontrollmekanismer, foreldreinvolvering, og ansvar hos plattformene. Det kan forsinke eksponering fra de arenaene, og gjøre at de kriminelle aktørene får redusert muligheten til å komme i kontakt med så unge brukere, sier hun. 

Hun mener også at det er viktig at det gir plattformene et tydelig ansvar, både for å verifisere alder, og for å fjerne uønsket aktivitet og innhold. 

– Det at de unge blir noen år eldre før de bruker sosiale medier, vil for mange gjøre at de blir mer modne, rustet og i stand til å håndtere den typen informasjon. Det gjelder både saker om seksuelle overgrep og utnyttelse, og rekruttering til kriminalitet. Dette gjelder også med tanke på grooming og press, som skjer på sosiale medier, sier Moe Zachariassen. 

Rekruttert via internett

Mange unge forstår heller ikke helt hva de er med på, når de trekkes inn i saker om deling av bilder og hatprat, forklarer hun. Det samme gjelder narkotikakriminalitet, hvor både salg og rekruttering til narkotikakriminalitet foregår på sosiale plattformer. 

– Med seksuelle overgrep kan det komme veldig fordekt når man er langt inne i en samtale om andre ting, eller inne i et spill. De utnytter potensialet som ligger i disse plattformene, uansett om det er Snapchat, Tiktok eller spill eller andre sosiale plattformer, sier hun. 

Kriminalitet som er bestilt, kalt crime as a service (CaaS) eller violence as a service (VaaS), er også blitt økende. Ofte er det unge gjerningspersoner som utfører handlingene etter å ha blitt rekruttert via internett. 

– Regjeringen ønsker en aldersverifisering, som gjør at unge ikke kan komme rundt denne på en enkel måte. Har du noen tanker om hvordan dette bør gjøres, sett fra politiets ståsted? 

– Det er veldig vanskelig å si noe om. En aldersgrense kan også ha normgivende effekt, og skape tydelige normer for når barn skal inn i sosiale medier. Det gjør det enklere for foreldre å si nei til sosiale medier. Men å sette ansvaret hos disse plattformene er veldig viktig. Både for å verifisere og for å få fjernet materiale, sier Moe Zachariassen. 

Hun er også tydelig på at når man snakker om viktigheten av foreldreinvolvering, må man ikke  glemme barn og unge som for eksempel bor på institusjon og ikke har den samme foreldreinvolveringen. 

– Det er like viktig for disse barna at de har noen som kan sette grenser. Hvis barn ikke bor hjemme hos foreldrene, hvem kan sørge for at de ikke kommer inn på disse plattformene? Det er viktig at andre trygge voksne rundt barnet involverer seg, sier  Moe Zachariassen. 

– Vil bli betydelig mindre

Rune Fimreite er seksjonsleder for forebyggende seksjon i Vest politidistrikt. Han forklarer at en absolutt aldersgrense på 15 år, for alle sosiale medier, kan føre til at antallet rekrutterte ungdom blir betydelig mindre. 

– En utfordring i dag er at de kriminelle nettverkene gjerne rekrutterer barn og unge under 15 år, fordi de ikke kan straffes. Hvis man får en slik aldersgrense fører det til at det i alle fall blir færre barn som kan rekrutteres til kriminalitet. Det kan være en mulig gevinst, sier Fimreite. 

– Når kriminelle for eksempel legger ut et voldsoppdrag, som de ønsker at noen skal ta, vil de i beste fall treffe færre sårbare ungdommer. Det vil nok ikke bli slutt på dette, men det vil redusere antall unge en kan nå ut til. Men det er viktig at det er en kontrollmekanisme som fungerer slik at barn og unge ikke enkelt kan omgå aldersgrensen, sier han. 

Fimreite mener det er bra med en høyere aldersgrense på sosiale medier, enn dagens aldersgrense på 13 år. I tillegg peker han på at dersom man får en bedre måte å identifisere hvem som skjuler seg bak anonyme profiler på internett, kan det ikke bare hjelpe til med å redusere rekruttering av unge til kriminalitet, men også minske hets og hatprat på internett. 

– Det kan like gjerne gjelde en mann eller kvinne på 49 år, for flere av disse skjuler seg også bak anonyme profiler. Hvis vi får en bedre identifisering av hvem som står bak en profil, vil det hjelpe også på dette, sier Fimreite. 

– Vi er utålmodige

Barne- og familieminister Lene Vågslid skriver i en e-post til Politiforum at arbeidet med aldersgrense er høyt prioritert. 

– Formålet med aldersgrensen er å beskytte barn og unge mot mulige skadevirkninger ved bruk av sosiale medier, og kriminalitet er en slik skadevirkning. En aldersgrense kan bidra til at kriminelle miljøer ikke har like stor tilgang på unge, slik at det blir vanskeligere å reklamere for en kriminell livsstil og rekruttere til kriminalitet. Vi vet at algoritmer for innhold kan fremheve ekstremt innhold, som innhold fra kriminelle miljøer, skriver Vågslid. 

– Dette arbeidet vil likevel ta noe tid, for dette er både juridisk og teknologisk nybrottsarbeid. Det gjenstår blant annet å gjøre nødvendige utredninger, sende lovforslaget på EØS-høring, og deretter ferdigstille det endelige lovforslaget. Vi kan derfor ikke forskuttere når arbeidet er ferdigstilt, men jeg kan love at vi er utålmodige og gjør dette så fort som mulig, skriver hun.