Atskillelse etter Klepp-hendelsen:
– Dette kan skape usikkerhet hver gang
I Klepp-saken var flere atskilt i tre dager, men dette var ikke etter beskjed fra Spesialenheten.
– Uforutsigbare regler for politidistriktene, sier utvalgsleder.
I februar ble evalueringen av tiltakene politiet iverksatte etter Klepp-hendelsen 28. desember 2024, lagt fram. Politibetjent Markus Botnen (25) og gjerningsmannen mistet livet i hendelsen, og Botnens makker ble skadet.
Utvalget som har evaluert hendelsen mener atskillelsesplikten, slik den praktiseres i dag, medfører store menneskelige kostnader, og mener denne bør endres. I dag er praksis slik at plikten til å holde involverte tjenestepersoner atskilt ved alvorlige hendelser inntrer umiddelbart, og varer fram til Spesialenheten har gjort avhør.
Henriette Kaasa Ringheim, leder for utvalget, har tidligere uttalt at i Klepp-hendelsen varte atskillelsen i tre dager.
– Og for de som ikke fikk beskjed om at den var opphørt ble det enda lenger. Å gå tre dager etter det de har opplevd er veldig lenge, sa hun.
Terje Nybøe, leder for Spesialenheten, forteller derimot til Politiforum at det kun var tre personer de ga beskjed om at skulle atskilles. Spesialenheten ble varslet om hendelsen ca. klokken 02.00 natt til lørdag 28. desember 2024, og ankom Stavanger lørdag formiddag.
– Ved første kontakt om natten ble det bedt om at de som hadde løsnet skudd skulle atskilles. På det tidspunkt var mye uklart. Ved kontakt senere på natten, ca. kl. 03.50 ble også tjenestepersonen som ikke hadde avfyrt skudd besluttet atskilt. Ettersom Markus Botnen var kritisk skadd og senere døde var det altså tre personer som ble atskilt, sier Nybøe.
Under Klepp-hendelsen var det fire politibetjenter til stede under skytehendelsen. Tre av disse var bevæpnet, mens en av politibetjentene var ubevæpnet.
– Ikke etter beskjed fra oss
Han viser til at det ble tatt avhør av to av de involverte klokken 14.00 på lørdagen. Den tredje politibetjenten som var atskilt lå på sykehus, og ble avhørt klokken 10.00 på søndagen.
Politibetjentene som ankom stedet etter at skytehendelsen var over ble avhørt på mandagen. Det er disse utvalgslederen sikter til, når hun forteller at atskillelsen varte i tre dager.
Men ifølge Nybøe hadde ikke Spesialenheten gitt beskjed om at disse skulle atskilles.
– De som kom etter at skytingen var slutt ble avhørt på mandagen. Om de har hatt en oppfatning av at de hadde vært atskilt, så var det ikke etter beskjed fra oss. Det er viktig for oss å korrigere det bildet, sier Nybøe.
Han forklarer at det er viktig å balansere hensynet til de som har vært involvert i hendelsen og hensynet til etterforskningen.
– Det påhviler oss menneskerettslige forpliktelser til å sørge for en etterforskingsprosess som ikke gir grunnlag for bevisst eller ubevisst påvirkning av de sentrale tjenestepersoners forklaringer. Det bidrar til tillit både til etterforskingen og til politiets oppdragsløsning. Samtidig skal vi ha respekt for de påkjenninger det er å stå i svært krevende oppdrag der polititjenestepersoner til og med kan ha tatt liv i tjenesten, og behovet for kollegial støtte også fra de man stod i situasjonen med, sier han.
– Uansett måtte de involverte få sove før vi tok avhør, og slik beskjed ble gitt tidlig på morgenen, omkring klokken 05.00, sier Nybø.
– Skjønner hva han mener
Andreas Sigurd Mikkelsen, hovedverneombud i politietaten, har tidligere uttalt til Politiforum at hvis det skal praktiseres atskillelse utover et døgn, mener han at hensynet til de ansattes helse ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte.
Nybøe er enig i at avhørene bør gjøres så snart som mulig.
– Jeg skjønner hva Mikkelsen mener. Det er vår ambisjon å avhøre tjenestepersoner så raskt som mulig. Ved enkelte anledninger har vi gjort fjernavhør, som gjør at vi ikke trenger å reise. Det gjør at avhørene i visse tilfeller kan tas fortere, sier Nybøe, og viser til at de som ble avhørt på mandagen i Klepp-saken, ble avhørt med fjernavhør over Teams.
– Men vår erfaring er at det er best å ha et fysisk avhør. Det gjør kvaliteten på avhøret bedre, og er også i tråd med riksadvokatens retningslinjer for fjernavhør. Fjernavhør er en mulighet vi bare unntaksvis kan benytte for å gjøre avhør så raskt som mulig, for eksempel hvis reisetiden blir uforholdsmessig lang på grunn av uvær, innstilte fly eller liknende. Da må vi ta hensyn til at atskillelsesperioden ikke skal bli så lang, sier han.
Pleier ikke gi beskjed om at atskillelse er over
Nybøe legger til at politidistriktet som er involvert i en alvorlig hendelse har mulighet til å gi oppfølging til de involverte, ved at de kan snakke med andre kolleger som ikke var involvert i hendelsen, bedrifthelsetjeneste og psykolog.
– Utvalgslederen sier at ikke alle fikk beskjed om at atskillelsen var over?
– Når vi har avhørt, er atskillelsen slutt. Vi pleier ikke å gi beskjed om at atskillelsen er over, for det gir seg egentlig selv. I denne saken synes jeg vi har vært tydelig på hvem som skulle være atskilt, og det var de tre som var involvert i skytehendelsen, sier Nybøe.
– Alt i alt er mitt sitt syn at Spesialenhetens utrykning gikk så raskt som mulig, atskillelse ble praktisert fornuftig ved at tjenestepersonene som skulle avhøres fikk dra hjem og sove, og de ble deretter avhørt relativt raskt. Som en alminnelig erfaring skal vi likevel ta med oss viktigheten av god kommunikasjon med politidistriktene slik at det ikke oppstår uklarheter rundt dette med atskillelse, sier han.
– Preget av både kaos og usikkerhet
Steffen Thesen, leder av Felles enhet for operativ tjeneste (FOT) i Sør-Vest politidistrikt, forteller at det ikke umiddelbart er opplagt for et politidistrikt hvem som regnes som så involvert i en hendelse, at de skal atskilles.
Han viser til at retningslinjene fra Riksadvokaten, med presiseringen fra Spesialenheten, som sier at involverte tjenestepersoner med umiddelbar innsats fra Spesialenheten skal holdes atskilt inntil de er avhørt av Spesialenheten.
Plikten til å holde involverte tjenestepersoner adskilt ved alvorlige hendelser inntrer umiddelbart selv om Spesialenheten ennå ikke har igangsatt etterforsking.
– Involverte skal atskilles med en gang. Men hvem er det som regnes som involvert? I Klepp-saken observerte droneføreren hendelsen live via drone, og det samme gjorde flere på operasjonssentralen. Er de involvert? Patruljen som kom rett etterpå og startet med livreddende førstehjelp på Markus Botnen, regnes de som involvert? I denne saken sier Spesialenheten at de ga beskjed om at disse ikke skulle atskilles, men jeg synes ikke det er rart dersom det var ledere som i minuttene etter hendelsen vurderte at disse var så involvert at de skulle atskilles, sier Thesen.
Politiforum har stilt spørsmål om hvem som tok avgjørelsen om hvem som skulle atskilles i Klepp-saken, og hvem som ga beskjed til de involverte om at de skulle atskilles.
Thesen forklarer at ansatte i distriktet er klar over at involverte tjenestepersoner skal holdes adskilt, men at hovedutfordringen er å vite nøyaktig hvem dette gjelder like etter at hendelsen har funnet sted. Han tror det er flere distrikter som er usikre på hva, og hvem, som ligger i begrepet «involvert».
– Tiden like etter en kritisk hendelse er preget av både kaos og usikkerhet, og da vil det ikke alltid være like enkelt å vite hvilke tjenestepersoner som skal holdes adskilt. Dette kan skape usikkerhet hver gang, sier Thesen, og forklarer at han ikke har muligheten til å gi en oversikt over hvem som sa hva til hvilket tidspunkt i Klepp-saken.
Begrepet «involvert»
Politidirektoratet har tidligere uttalt til Politiforum at de vil gå grundig gjennom anbefalingene fra utvalget som skrev den andre Klepp-rapporten, i dialog med blant annet Spesialenheten, Riksadvokaten, arbeidstakerorganisasjonene og fagmiljøene, for å vurdere behov for justeringer.
– Er det noe du mener Politidirektoratet kan lære av denne hendelsen, som de kan ta med seg inn i gjennomgangen?
- Det viktigste vil være å fortsette diskusjonen om hvor balansepunktet går for hvilke tjenestepersoner som skal atskilles, og når det skal skje, vurdert opp mot hensynet til saken og belastningen det vil være for de ansatte å faktisk bli holdt atskilt. I dette ligger det flere problemstillinger, og en tydeligere avklaring av begrepet «involvert» vil være en del av det, sier Thesen.
– Vanskelig for politidistriktene
Henriette Kaasa Ringheim, leder for utvalget som evaluerte Klepp-hendelsen, er enig med Thesen i at det er vanskelig for politidistriktene å vite hva som menes med å være involvert.
– I rapporten har vi pekt på at når Riksadvokaten sier at de som er involvert skal atskilles, er det veldig uklart. Hvem er egentlig involvert? Det skal avklares i dialog med Spesialenheten. I oppdrag med et stort ressurspådrag kan det være mange polititjenestepersoner som bidrar og det er vanskelig å gjøre klare avgrensninger av hvem som er «involvert». Mitt inntrykk er at mange atskilles for lenge, og praksis blir ofte for streng fordi politilederne er redde for å gjøre feil, sier hun.
I tillegg erfarte utvalget etter Klepp-hendelsen at politibetjenter også var bekymret for å bryte reglene om atskillelse, i tilfelle det skulle rokke ved deres troverdighet.
Kaasa Ringheim forklarer at det hadde vært enklere for politidistriktene hvis atskillelsen for eksempel bare gjaldt de som fikk mistenktstatus.
– Spesialenheten har ulik praksis på hvem som atskilles i de forskjellige sakene. I noen saker atskilles vitner, i andre ikke. Det gjør det også veldig lite forutsigbart for politibetjentene å vite hvem som skal atskilles og ikke, sier hun.
Kaasa Ringheim viser til at politidistriktene har svært mange oppgaver i en slik situasjon, og at Riksadvokaten ikke har tatt nok hensyn til det når de har laget reglene.
– Atskillelse skjer i en fase der politidistriktet gjerne har mye å gjøre med operativ håndtering, varslinger og å forberede etterforskning av hendelsen. Å avklare et upresist begrep som «involvert» i denne fasen kan være en utfordring med tanke på tid til rådighet og oversikt over hendelsen. I tillegg er det en risiko for at beskjeden om at atskillelse har opphørt ikke når frem til alle, slik vi så etter Klepp-hendelsen. Det ansvaret har arbeidsgiver. Likevel mener vi at de praktiske forholdene rundt atskillelse i altfor liten grad er tematisert, både av Riksadvokaten, Spesialenheten og politidistriktene, sier Ringheim.
Tips oss!
Vet du noe mer om denne saken eller er det noe annet du vil at vi skal skrive om?