Politimannen Thorbjørn Selstad Thue i midten, flankert av Roar Fosse og Victor-Bjørn Nielsen fra Politiets Fellesforbund.

Høyesterett med dom: Politimann vant fram om reisetid

Høyesterett gir politimann medhold i at reisetid skal regnes som arbeidstid. Men det blir ikke nødvendigvis overtidsbetaling.

Publisert

Dommen i reisetidssaken som gikk i Høyesterett de første dagene i mai er klar. Høyesterett gir støtte til politimannen Torbjørn Selstad Thue i at reisene skal regnes som arbeidstid. Dermed har saken som har pågått i rettssystemet i snart fem år fått et endelig utfall – til gunst for politifolk som reiser større avstander på vei til oppdrag og trening.

Politiforum har tidligere belyst flere eksempler på hvordan ansatte har reist i timevis, i politibil med våpen og tilgjengelige for operasjonssentralen, til oppdrag eller øvelse. Dette ønsket arbeidsgiver å regne som reisetid, og ikke arbeidstid. Hadde arbeidsgiver fått medhold i sitt opprinnelige standpunkt, ville det betydd at slike reiser som går utover arbeidstiden, verken skulle ha noe å si for hvilen i etterkant av oppdragene eller overtidsbetaling.

Med Høyesteretts dom vil nå reisene regnes som arbeidstid, og få innvirkning på hvor mye hvile politifolk har rett på etter reisene. Det vil også sikre politifolk vern, dersom noe skulle skje på reisene.

«Med støtte i en rådgivende uttalelse om forståelsen av arbeidstidsdirektivet fra EFTA-domstolen, fant Høyesterett enstemmig at tjenestemannen hadde stått til arbeidsgivers disposisjon under reisene, og at all reisetiden da måtte anses som arbeidstid etter de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 som implementerer arbeidstidsdirektivet.», skriver Høyesterett.

Ikke nødvendigvis overtidsbetalt

Reisetidssaken kort fortalt

  • Arbeidsgiver ønsket at reiser til og fra de fleste oppdrag som skjedde utenfor fast arbeidssted, for eksempel på andre steder enn lens­mannskontoret eller politi­stasjonen, skulle regnes som reisetid og ikke arbeidstid.
  • Reisetid er egentlig fritid. Det betyr at reiser som skjer på overtid ikke skulle overtidsbetales og ikke ga rett på hvile, slik man har etter vanlig arbeidstid. 
  • Politimannen Torbjørn Selstad Thue syntes dette var urettferdig og gikk til sak mot arbeidsgiver. Han tapte i tingretten, tapte med mindre margin i lagmanns­retten, fikk medhold i en uttalelse fra EFTA-domstolen og vant til slutt fram i Høyesterett 4. juni.
 

Å få reisene regnet som arbeidstid, har vært det viktigste for Politiets Fellesforbund, og således må saken regnes som en seier for politimannen og fagforeninga. Ifølge Thues advokat, Merete Furesund, er han veldig glad for dommen.

Dommen sier imidlertid at det er andre bestemmelser som hvordan reisene skal godtgjøres, enn det faktum at de skal regnes som arbeidstid. Thue ønsket også å få reisene regnet som overtid. På en av reisene reiste for eksempel politimannen kvelden før til et oppdrag langt unna, startet oppdraget morgenen etter og returnerte kvelden etter. Han ønsket at reisene på kvelden før og kvelden etter oppdraget skulle godtgjøres.

Høyesterett gir imidlertid kun medhold i at reisen som ble pålagt da politimannen i utgangspunktet hadde arbeidsfri, skal godtgjøres som overtid. Fire av fem dommere mener at de andre reisene som skjedde i tilknytning til planlagte oppdrag, skal godtgjøres med reisetidsbetaling etter andre bestemmelser og avtaler, tross i at de innebar at Thue fraktet våpen og var tilgjengelig for operasjonssentralen.

«Et flertall på fire dommere mente reisetiden for to av reisene måtte godtgjøres etter hovedregelen om kompensasjon for reiser innenlands», skriver Høyesterett.

Den siste dommeren var enig med politimannen om at reisenes innhold var nok til at alle reiser som ble gjort på denne måten måtte godtgjøres med overtidsbetaling.

Kan påvirke resten av arbeidslivet

Avgjørelsen fra Høyesterett er i tråd med en uttalelse retten ba om fra EFTA-domstolen i vinter. Da uttalte leder for LO-forbundet Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, at saken kunne få konsekvenser for også andre enn politiet.

– Selv om saken handlet om forholdet mellom fritid, reisetid, og arbeidstid for en politimann, er saken overførbar til andre områder. Vi trenger egentlig ikke gå lenger enn til hvordan det er å jobbe i fagbevegelsen, der vi selv reiser mye. EFTA-dommen betyr at for yrker og virksomheter der oppmøtested ofte veksler, så må man gå opp avtaleverket på nytt, sa Sundnes i vinter.

Hun fikk støtte fra hovedsammenslutningen Unio. 

– Dersom Høyesterett velger å følge EFTA-domstolens råd fullt ut, kan saken få stor overslagseffekt til andre områder, både i statlig, kommunal og privat sektor, sa advokat i Unio, Henrik Dahle.

Og det gjorde altså Høyesterett i dag.

Powered by Labrador CMS