(Foto: Maichel Lind)

Magne kjørte politibil i 3,5 timer og 204 km hver vei. Men han var ikke på jobb, sa sjefen

I framtida kan kanskje norske arbeidstakere håpe på mer overtidsbetaling og mer hvile, og det kan de i så fall takke politifolk for.

En politimann setter seg i tjenestebilen. På seg har han uniform. Med seg har han våpen, vest og annet utstyr. Han er fullt operativ, bilen er rigget for utrykningskjøring.

Operasjonssentralen er informert om at han er på vei til oppdrag som instruktør i operative  disipliner. Det kan være 3-4 timers kjøring, 271 kilometer på det lengste, hver vei fra politistasjonen i Tromsø til der oppdraget skal skje.

Dersom noe oppstår, kan de benytte ham til å stanse kriminelle og avverge farlige situasjoner. På vei hjem møter politimannen en som sovner bak rattet. De er millimeter fra å kollidere. Som alle politifolk, har politimannen fra Troms handlingsplikt. 

Prinsippet er det viktigste her. Jeg skal ikke stå opp midt på natta for å kjøre politibil i tre timer på fritiden

– Bilførerens kjøring holdt til et klart førerkortbeslag, så jeg bråsnudde, og kjørte utrykning etter mannen. Det ble anmeldelse og førerkortbeslag, og påfølgende rapportskriving, forteller han.

Kanskje går aldri politifolk helt av vakt. Kanskje har de alltid politiblikket på. Men når de kjører politibil, til og fra oppdrag utenfor tjenestestedet, med utstyr i bilen og under operasjonssentralens overvåking, må det da regnes som arbeidstid, tenker politimannen.

Nei, svarer sjefene.

– Arbeidsgiver nektet å godkjenne overtid for annet enn de minuttene det tok å stanse bilen og beslaglegge førerkortet, sier politimannen.

Foto: Politiforum

Også tiden han bruker på å skrive rapport for førerkortbeslaget tilbake på stasjonen, får han betalt overtid for.

Men tiden han kjører politibil og er tilgjengelig, regnes som «reisetid».

Så nøye er arbeidsgiver, at også de fem minuttene han bruker på å kjøre fra førerkortbeslaget og inn til stasjonen, regnes som reisetid.

At reiser i jobben regnes som reisetid og ikke arbeidstid får konsekvenser:

  • Ettersom reisen ikke regnes som vanlig arbeidstid, medfører ikke reise som går utover arbeidstiden overtidsbetaling. 
  • Det blir mindre tid til å hvile før neste oppdrag, fordi reisetiden regnes som fritid. At du har krav på hviletid, slår ikke inn for tid du bruker på reise.

Dette er saken: 

  • Arbeidsgiver ønsket at reiser til og fra
    de fleste oppdrag som skjedde utenfor
    fast arbeidssted, for eksempel på andre steder enn lensmannskontoret eller politistasjonen, skulle regnes som reisetid
    og ikke arbeidstid. 
  • Reisetid er egentlig fritid. Det betyr at reiser som skjer på overtid ikke skulle overtidsbetales og ikke ga rett på hvile, slik man har etter vanlig arbeidstid. 
  • En politimann syntes dette var urettferdig
    og gikk til sak mot arbeidsgiver. Nå skal saken opp i Høyesterett, som ba om et råd fra EFTA-domstolen. EFTA-domstolen støttet politimannen fullt ut.

– Det skal ikke være slik at vi skal kjøre politibil på fritiden. Selvfølgelig mener jeg at overtid skal godtgjøres som overtid, og ikke reisetid på slike oppdrag. Men prinsippet er det viktigste her. Jeg skal ikke stå opp midt på natta for å kjøre politibil i tre timer på fritiden. Det oppleves i aller høyeste grad som arbeid når jeg bli beordret av arbeidsgiver til å ta kjøreturen. sier politimannen.

Forgjeves forsøker han å si imot. Fagforeningen støtter ham. Til sammen har politimannen seks slike tilfeller, der han og arbeidsgiver er uenige om han er på jobb.

De går til sak mot arbeidsgiver.

Politimannens historie er ikke enestående. Flere politifolk har opplevd det samme. Nå kan det se ut som de kan få medhold.

De venter alle i spenning på en dom fra Høyesterett. Og det kan være til det bedre for langt flere arbeidstakere, enn bare politifolk.

Støtte i Europa

Saken til politimannen i Troms står på vent. Den venter nemlig på en rettskraftig dom i saken til politimannen Torbjørn Selstad Thue.

Thue gikk til sak mot arbeidsgiver i 2013, og det er saken hans som de siste par årene har blitt omtalt som «reisetidssaken». 

Thue har jobbet ved Gaular lensmannskontor i Sogn og Fjordane i 22 år, og fram til 2014 inngikk han i distriktets utrykningsenhet (UEH). Høsten 2013 blir UEH-laget i distriktet beordret på to eskorteoppdrag og en væpnet aksjon. 

På det første oppdraget må Thue reise dagen før, for å rekke fram til flyplassen i Volda morgenen etter. Jonas Gahr Støre skal lande på morgenkvisten og det er hans liv som skal beskyttes. I politibil, med utstyr og våpen, og underlagt operasjonssentralens kontroll, legger Thue og kollegaen på hjul nordover.

Dette er EFTA-domstolen:

  • En domstol som avgjør spørsmål som har med EØS å gjøre, i EFTA-landene Norge,
    Island og Lichtenstein.
  • Domstolen avgir rådgivende uttalelser om tolkningen av EØS-rettslige spørsmål, dersom den blir anmodet om dette av en domstol i et av EFTA-landene.
  • Hensikten med opprettelse av EFTA-domstolen var å sikre mest mulig ensartet tolkning av EU-rett i EU og EØS-området uten å gjøre norske domstoler direkte underlagt EF-domstolen (domstolen til EU). Det følger av dette at EFTA-domstolen spiller en viktig rolle i forhold til en ensartet tolkning av EØS-regler og en effektiv beskyttelse av EØS-rettigheter i EFTA-statenes domstoler. 
  • Domstolen består av tre dommere,
    én fra hvert land.

Dagen etter, etter at VIP-oppdraget er utført, er Thue tilbake i hjemmet. Han har vært borte hjemmefra i 38,5 time. 

Allerede neste dag må Thue reise på en væpnet narkotikaaksjon i Sogndal. Arbeidsdagen blir 17,5 timer lang.

En måneds tid seinere, på en lørdag da Thue egentlig har fri, pakker han på nytt tjenestebilen med våpen og melder ifra til operasjonssentralen om at han er på vei for å beskytte  statsminister Erna Solberg.

Han reiser klokka 08.00 og er hjemme igjen 19.30. 

Det er deler av disse reisene, som altså er utført i politibil, med utstyr og med muligheten for at politiets operasjonssentral kan benytte bilen og mannskapene, som arbeidsgiver i Sogn og Fjordane, nå Vest politidistrikt, har nektet å godtgjøre som arbeidstid. De mener reisen er å anse som reisetid, når de er på vei til oppdrag utenfor det vanlige oppmøtestedet. 

Thue ønsker ikke selv å la seg intervjue om saken.

Politiets Fellesforbund har støttet ham hele veien. Thue og PF tapte saken i tingretten og de tapte i lagmannsretten. 

Reisetid er arbeidstid

Men med økende dissens i domstolen, har håpet om en seier i Høyesterett levd videre. Og nå er sannsynligheten for seier større enn noen gang. 

Før Høyesterett bestemte når saken skulle opp, ba de nemlig om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen etter innspill fra PFs advokat. EFTA-domstolen er en europeisk domstol som brukes til å tolke EØS-bestemmelser for EFTA-landene Island, Lichtenstein og Norge.

Og uttalelsen fra EFTA-dommerne er klinkende klar: Reisetid er å regne som arbeidstid, uavhengig av hvor ofte det skjer og hvor intensiv reisen er. 

– På generelt grunnlag kan man si at Høyesterett har vist at de gjentatte ganger legger betydelig vekt på uttalelser fra EFTA-domstolen, sier professor i arbeidsrett, Stein Evju.

LANG REISEVEI: Lensmann i Årdal i Sogn og Fjordane, Magne Knudsen er en av mange politiansatte som kjører lange veier i politibil med våpen og utstyr for å delta på IP-trening. En gang skulle han på skytetrening klokka ni på Grovastøylen, nærmere 200 kilometer unna vanlig oppmøtested på lensmannskontoret i Øvre Årdal.

Rammer mange  

Før 2013 var det ikke noen spørsmål knyttet til om politifolk som kjørte til andre steder enn fast oppmøtested, fikk betraktet dette som arbeid. De kjørte sivile og uniformerte biler, de handlet på vegne av og på oppdrag for arbeidsgiver.

De var politifolk på jobb. 

Det var Troms og Sogn og Fjordane politidistrikter som først begynte å utfordre de ansatte når det kom til hva som skulle regnes som reisetid og arbeidstid. Thue og politimannen i Troms sine tilfeller omfatter UEH-oppdrag og instruktøroppdrag. Men arbeidsgivers tolkning rammer langt flere.

SER UT SOM ARBEID: Slik ser lensmann Magne Knudsen ved Øvre Årdal lensmannskontor ut når han skal kjøre til operativ trening 200 kilometer unna. Dette er fritid, sier arbeidsgiver. Arbeidstid, sier Knudsen. Bilde: Hanne Stedje

– Alle med en viss bakkekontakt vil jo se at dette er arbeid, og ikke fritid, sier lensmann i Årdal, Magne Knudsen. 

Han er et eksempel på politifolk som kjører lange veier i politibil med våpen og utstyr for å delta på IP-trening. Det er det svært mange politifolk i Norge som gjør.

Knudsen beskriver en hverdag hvor de skulle begynne skytetrening klokka ni på Grovastøylen, nærmere 200 kilometer unna vanlig oppmøtested på lensmannskontoret i Øvre Årdal.

– Da står jeg opp klokka fem og setter meg i bilen med ferdigsmurt matpakke fra dagen i forveien. Først kjører jeg til lensmannskontoret, der vi må reise fra senest klokka halv seks for å rekke ferga. På lensmannskontoret laster vi inn operativt utstyr og våpen. Og melder oss som en ressurs for operasjonssentralen, slik at vi kan bidra hvis noe skjer på vår vei. Deretter er det ferge, og til sammen rundt 200 kilometer å kjøre før vi er fremme der vi trener. Etter en lang dag, ville vil være hjemme igjen rundt klokka åtte på kvelden, forteller lensmannen.

I Svolvær jobber politiførstebetjent Mons Klaussen.

Politiforum skrev om han første gang for noen år siden, da han kjørte 66 timer og 1184 kilometer til Trondheim for en fangetransport. Vanlig betaling fikk han kun for 18 timer.

– Vi har opplevd dette som feil hele veien. Helt fra at Politidirektoratet begynte å fortolke at reisetid ikke skulle være arbeidstid, så vi at det var feil. Dette har vært en urett mot de tjenestemenn som har startet oppdraget ved et annet tjenestested enn sitt eget. Og det har vært en urett mot politietterforskere som driver med dommeravhør. Der er det folk som må ut reise 40-50 mil en vei, uten at det frem til nå har blitt betraktet som arbeid, sier Klaussen.

KLAR: Politiførstebetjent Mons Klaussen er klar for nye oppdrag. Men vil gjerne at arbeidsgiver anerkjenner kjøring av politibil som arbeidstid. Bilde: Anders Finsland

Truet med å ta bussen

Ikke alle har orket å stå på for å få betaling for det de opplever som arbeidstid.

Yngve Widding er politimann i Troms, og hadde i oppdrag å undervise i politiets fartsmåler som kjøreinstruktør.

Ble pilotene som flyttet F16 til basen i Libya avspist med reisetid? Eller var det arbeidstid å fly disse flyene til oppdraget?

Instruksjonen startet klokka åtte om morgenen, to timer fra der han vanligvis jobbet, og det var påkrevd at han tok med seg den uniformerte tjenestebilen. 

Widding forlangte å få reisen regnet som en del av arbeidstida, fordi han ville ha overtidsbetalt, men det fikk han ikke. 

IKKE BUSS: Yngve Widding fikk ikke kjøre buss på fritiden på vei til instruktørjobben to timer unna. Kjør politibil, men husk, det er ikke arbeid, sa arbeidsgiver. Bilde: Jan-Ove Fossli

– Da ble jeg forbannet, og sa at jeg ville disponere min egen fritid som jeg selv ville. Og jeg opplyste om at jeg heller ville ta bussen, enn å kjøre politibil på det de definerte som min fritid. Politibilen kunne de jo sende etter med Viking, sier Widding med et skjevt flir.

Da ble stemningen en annen.

– Det ble jo litt muggen stemning, for å si det forsiktig, så jeg trakk trusselen om å kjøre dit med buss. Jeg startet opp politibilen jeg, og kjørte de to timene dit jeg skulle drive instruksjon jeg. Men jeg innrømmer at jeg tok et par arbeidsoppdrag underveis, sier Widding.

Som tidligere UP-mann, kunne han rett og slett ikke la to trafikkforseelser passere rett foran politibilen.

– Jeg stoppet to stykker for åpenbare brudd på vegtrafikkloven. Vi kan ikke kjøre uniformert og overse det vi plikter å gripe inn i. Det handler jo om trafikksikkerheten til de øvrige trafikantene. Så jeg skrev overtid for de to stoppene, og fikk faktisk betalt for to ganger 10 minutter for min innsats en tidlig morgenstund. 

Widding sammenligner politiets forflytning av biler, med Forsvarets forflytning av tanks og jagerfly. 

– Ble pilotene som flyttet F16 til basen i Libya avspist med reisetid? Eller var det arbeidstid å fly disse flyene til oppdraget? 

Widding tok aldri saken sin videre. Han godtok å få betalt for 20 minutter av reisen. Resten godtok han at ble regnet som hans egen fritid.

Trolig er det mange ute i etaten som ham.

De aller fleste sakene, når trolig aldri fagforeningas bord – og i alle fall ikke rettssalene.

Til toppen