God ledelse - ja, takk!

I alle organisasjoner er god ledelse en nøkkel til suksess og utvikling. Ledelse som individuell og kollektiv aktivitet er et sentralt tema i offentlig, slik også for politiet. Det har vært fokus på politiledelse over tid, men politiledere og deres ledelse i og av politiet har fått større fokus i forbindelse med politireform, resultatreform, de tragiske hendelsene 22. juli 2011, og nå nylig i tilknytning til saken mot den korrupsjonssiktede politilederen i Oslo.

Forventningene til politiet er store. Det er krav og forventninger til beredskap, forebygging og etterforsking. Omfattende ressurser av fellesskapets midler brukes hvert år på politiet. Det er viktig å innse at politiet er en del av offentlig sektor og at etaten derfor skal virke i spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon. Et velfungerende politi er sentralt for demokratiet og rettsstaten.

Profesjonell politiledelse

Effektiv og god politiledelse på alle nivåer spiller en nøkkelrolle når det gjelder å sikre at politiet oppnår mål. Profesjonell politiledelse i førstelinjen (direkte ledelse), på mellomledernivå (indirekte ledelse) og på toppledernivå (strategisk ledelse) er viktig for kvalitet på tjenestene. Det er viktig for legitimitet, tillit og omdømme.

Profesjonelle politiledere er en kritisk ressurs når det gjelder å lykkes med reformer og endring. På denne bakgrunn bør profesjonalisering av ledelse og ledere i politiet nå prioriteres høyt av politikere, departement, Politidirektoratet, og av politilederne selv.

Svakt og lite effektivt lederskap i politiet kan resultere i negative konsekvenser for politiorganisasjonen, ressursutnyttelsen, kvaliteten på tjenestene og resultatoppnåelse. Det innebærer negative effekter for ansatte, arbeidsmiljøet og det samfunn etaten er satt til å tjene. Svak ledelse er uheldig for politiets legitimitet og tilliten til politiet.

Master i politiledelse

Det er gode lederutdanninger i politiet. Vi må se på andre deler av offentlig sektor og til andre lands politi og deres lederutdanningsprogrammer. Kontakten med Danmark og Sverige på dette feltet er god.

Vi bør også se til England, Australia, Nederland og Tyskland. Her satses det på utdanning av politiledere og utvikling av individuell og kollektiv ledelseskapasitet. Tyskland og Australia har egne masterutdanninger i politiledelse. I Norge kan vi utvikle en master i politiledelse i samarbeid med sivile høyskoler, for eksempel Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Vi kan også utvikle en felles nordisk masterutdanning for politiledere. En felles nordisk masterutdanning i politiledelse rettet mot topp- og seniorpolitiledere ville være et meget godt virkemiddel for å utvikle gode politiledere og profesjonell politiledelse.

Den gode politileder

I en rapport fra Australian Institute of Police Management fra 2013, har en gruppe forskere sett på studier av politiledelse publisert i perioden 1990-212. Dette viser en profil av den gode politileder:

• Er etisk bevisst
• Er en god rollemodell
• Er en god kommunikator
• Har gode evner til kritisk og kreativ tenkning
• Er beslutningsdyktig
• Er troverdig
• Har legitimitet internt og eksternt gjennom faglige og personlige kvaliteter

Som lederutvikler i politiet gjennom mer enn 15 år, mener jeg at norske politiledere gjennomgående er kompetente, har god forståelse av rollen sin og er bevisste politiets samfunnsoppdrag. Kravene til politiledere er komplekse, og de vil trolig øke.

Vi må få et språk for politiledelse og vi må diskutere de idealer og den kunnskap vi bygger ledelse og styring på. Vi bør bruke forskning i praksis, og slik utvikle ledelseskapasitet. Det må trenes og øves. Mentorordninger bør systematiseres. Politiledelse blir slik profesjonalisert.

Behov for forskning

Forskning viser at god politiledelse er viktig for å levere gode polititjenester, men vet vi fremdeles for lite om politiorganisasjonen og hva som kjennetegner god politiledelse. Hvordan vi styrer og måler resultater har vært en diskusjon i mange år. Dette går igjen i en rekke lands politietater. Mer kunnskap kan bidra til å videreutvikle våre styringssystemer og ledelse på en gunstig måte.

Hva som kjennetegner effektiv og god endringsledelse i politiet, er for tiden et meget aktuelt spørsmål. Her er det kunnskap å hente i generell forskning på ledelse, styring, endringer og reformer i offentlig sektor. Det finnes også relevant og nyttig internasjonal forskning om disse temaene som er knyttet direkte til politiet. Dette kunnskapsgrunnlaget må vi få overblikk over.

Vi vet en del, men ikke nok. Det må derfor satses på forskning på disse feltene i årene framover. Dette kan bidra til å videreutvikle og øke effektivitet og kvalitet når det kommer til politikraft, god ordens- og beredskapstjeneste, effektiv etterforskning og forebyggende tjeneste.

Politikere og sentrale ledere i etaten bør prioritere forskning som et satsningsområde og en vesentlig del av den kommende politireformen, men også som et virkemiddel for å møte de påpekninger og anbefalinger som Gjørv-rapporten og Politianalysen fremsetter.

Politihøgskolen er kunnskapsnavet i etaten. Her gis utdanning. Det drives forskning og formidling. Min anbefaling er at internasjonal forskning på organisering, ledelse og endringer i politiet må innhentes, bearbeides og gjøres tilgjengelig for politiet og politiledere ved siden av satsing på organisasjons- og ledelsesforskning.

Forslag til tiltak

1. Etabler et forskningsprogram over 4 år med tilstrekkelige ressurser og bred faglig deltakelse fra Politihøgskolen i samarbeid med forskningsmiljøer på organisasjon og ledelse utenfor politiet. Dette bør gå ved siden av den kommende politireformen.
2. Innhent kunnskapsstatus når det gjelder forskning på politiet som organisasjon og politiledelse, samt endringer og reformer i politiet både i Norge og internasjonalt.
3. Et flerårig forskningsprogram over følgende tema:
   1. Framtidens medarbeidere og arbeidsplasser i politiet - hvilken type ledelse blir etterspurt?
   2. Politireform og endringer - hva kjennetegner gode og effektive endringsprosesser i politiet? Hvilke utfordringer stiller reformer og større endringer politiledere overfor? Hvilken kompetanse er kritisk for å ha god endringskapasitet blant politiledere?
   3. Framtidens samfunnsutvikling, kriminalitetsutvikling; politiorganisasjon og organisasjonsformer – hvilke nye krav stiller det til lederne?
   4. Effektiv kompetanseutvikling i politiet – hvordan utdanner, etterutdanner og trener samt følger vi best opp våre ledere?
   5. Framtidens styringsformer – hvilken betydning har dette for politilederrollene?

En slik offensiv satsing på leder- og ledelsesutvikling i politiet, rettet mot alle ledelsesnivåer, kan gi en betydelig samfunnsmessig merverdi.

Rune Glomseth er politioverbetjent og høgskolelektor ved Politihøgskolen, hvor han arbeider med lederutdanning og ledelsesutvikling. Han har bakgrunn fra ulike stillinger i politiet gjennom mer enn 30 år.