Formidling etter skreddersøm, la oss gå i dialog!
(Foto: Torkjell Trædal)

Formidling etter skreddersøm, la oss gå i dialog!

Du som står i førstelinjen, eller er politileder, synes du at du har god kunnskap om forskningen ved Politihøgskolen? Visste du at forskningen ved Politihøgskolen blomstrer?

Forskningsmiljøet ved Politihøgskolen ønsker å styrke kontakten med personene i politiet gjennom spalten «Nytt fra PHS Forskning», som hadde oppstart i aprilnummeret til Politiforum. Spalten skal gi regelmessige «infodrypp» om nye publikasjoner, sammen med navn på forskerne. Vi håper at personene i politiet dermed lettere kan ta kontakt med personene bak forskningen, og spørre direkte om det man har behov for. Vi legger altså opp til forskningsformidling i skreddersøm. Tanken er at formidling kan skje effektivt gjennom en dialog som er målrettet og tilpasset den som ønsker å bruke forskningen.

Bare fantasien setter grenser for hva som kan tas opp, dere vet selv hvor skoen trykker. Forskningsmiljøet vårt er dessuten så vidtspennende at det skulle være fullt mulig å finne frem til gode ressurser som kan hjelpe med den aktuelle problemstillingen. Fra vår side er det også viktig å få frem at vi ser på slik kontakt som svært verdifull, fordi ethvert spørsmål tvinger tanken et trinn videre.

«Nytt fra PHS Forskning» føyer seg til andre formidlingskanaler som Politihøgskolen har fra før, nemlig fra vår utmerkede bibliotektjeneste som bringer nyheter om publikasjoner på Facebook og Twitter. Vi utgir også Forskningsmeldingen årlig med oversikt over fjorårets innsats.

Professor Inger Marie Sunde, Politihøgskolen Foto: PHS

Forskning i praktisk bruk

Flere hindre må overvinnes for at forskning skal bli tatt i praktisk bruk. For det første kan knapt noen lese seg opp på all politirelevant forskning. Det ville vært en fulltidsjobb i seg selv.

For det andre påstås det iblant at forskere skriver vanskelig. Så om man ville lese seg opp på forskningen, er det sannelig ikke lett. Dette stemmer vel i noen grad, men kanskje er det også tale om en oppfatning som ikke alltid er helt rettferdig? Mange forskere skriver faktisk i en lett tilgjengelig form.

Det er likevel ikke til å komme unna at prosessen for kvalitetssikring av forskning kan være et hinder for en allment lesbar form. Kvalitet i forskningen sikres gjennom fagfellevurdering, det vil si at forskningsarbeidet gjennomgås av andre forskere, som utsetter det for kritikk. Prosessen innebærer mye venting og strev for forskeren, som kan føle seg nokså sårbar. I verste fall ender det med at arbeidet blir refusert.

Men dersom det først slipper gjennom, er belønningen en sikkerhet for at forskningen holder akademisk kvalitetsnivå. Endelig er publisering i utenlandske fagtidsskrift en terskel for allmenn tilgjengelighet.

Kommer politiet til gode

Formidling bør derfor spille en viktig rolle, for å gjøre forskningen kjent, forklare og utdype de vesentlige funn, og bidra til praktisk bruk. Forskningen eksisterer ikke for sin egen skyld, men som et samfunnsgode. Politihøgskolens forskning skal ikke minst komme politiet til gode.

Da er direkte henvendelse og dialog med forskeren en mulighet som burde brukes mer enn i dag. Med «Nytt fra PHS Forskning» får dere invitasjonen rett i hånden.

Noen fakta om forskningen ved Politihøgskolen:

  • Vi har per mars 2018 61 forskerstillinger fordelt slik: 5 professorer, 32 førsteamanuenser, 6 førstelektor og 18 PhD-stipendiater. Flere har gjennomført program i forskningsledelse.
  • Vi har åtte tverrfaglige forskergrupper med deltakere også fra andre universiteter/høgskoler.
  • Første uken i juni hvert år arrangerer vi Forskningskonferansen. Årets tema er «Operativt politiarbeid i hverdag og krise» (7. og 8. juni). Meld dere på!
  • Antallet eksternfinansierte prosjekter øker. Vi har blant annet prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, NordForsk og EU Horizon 2020.
  • Forskerne deltar i internasjonale forskernettverk.
  • Vi holder Fagmøte fire onsdager i semesteret, blant annet for presentasjon av forskningsprosjekter. Møtene er åpne for politiet og skjer på «Politistasjonen» (møterommet med inngang fra bakgården). Velkommen!

Forskergruppene ble opprettet i 2016. Erfaringen så langt tyder på en suksess. Det arbeides med bøker (antologier med flere forfattere) om Politireform, Politiet i et digitalisert samfunn og Politifaglig undersøkelsesmetodikk. Det holdes seminarer hvor forskningsprosjekter presenteres, kritiseres og utvikles. Alt for å stimulere produksjonen og sørge for at kvaliteten underveis er så god som mulig.

Forskerguppenes tverrfaglighet har inntak fra politifag, kriminologi, (retts)sosiologi, rettsvitenskap, historie, psykologi, filosofi, teknologi og idrettsfag. Mangfoldet, kompleksiteten og dynamikken i politiets virksomhet undersøkes dermed fra mange faglige ståsteder.

Forskergruppene er: 1) Politireform, 2) Politifaglig undersøkelsesmetodikk, 3) Politiet i et digitalisert samfunn, 4) Politimetoder i endring, 5) Politiets registre, 6) Operativt politiarbeid, 7) Politi, rett og samfunn og 8) Utdanning, organisasjon og ledelse. Gruppene er nærmere beskrevet på PHS.no.

Plukker opp trendene

PHD-stipendiatene våre er morgendagens forskere. Prosjektene plukker opp flere av de generelle trendene, som internasjonalisering, migrasjon, teknologiutvikling, profesjonalisering og spesialisering. Noen eksempler:

  • Policing human trafficking (Heidi F. Bjelland): Hvordan møter norsk politi det globale fenomenet «menneskehandel»? Hvilke utfordringer stiller dette stadig foranderlige kriminalitetsfeltet den lokale politiorganisasjonen overfor?
  • Police detectives on the TOR-network (Jeanette W. Hegna): Spenningsforholdet mellom retten til privatliv og kriminalitetsbekjempelse ved forebygging og etterforsking av kriminalitet på det anonyme nettverket TOR. Undersøker blant annet dataavlesing og jurisdiksjon.
  • Forsvarets bistand til politiet (Kai Spurkland): Rettslige rammer knyttet Forsvarets bistand til politiet.
  • Avhør av traumatiserte (Kristina K. Jakobsen): Oppnå bedre kunnskap om politiets fremgangsmåter i avhør av traumatiserte personer. Særlig hvordan politiet kan tilrettelegge og gjennomføre avhør på en måte som både tar hensyn til de polisiære og juridiske krav, og til sinnstilstanden til den som avhøres.
  • How do Norwegian police train and exercise coercive force? (Steinar V. Henriksen): Gjelder maktutøvelse i norsk politi, spesielt bruk av skytevåpen. Ønskelig at kunnskapen vil kunne bidra til kompetanseheving i politiets operative utdanninger, og tilbakeholden bruk av makt gjennom relevant trening.
  • Terroristers målseleksjonsprosess (Cato Hemmingby): Om hvilke mål terrorister slår til mot, og de faktorer som virker inn på valg av fysiske målobjekter i en operasjonell kontekst.
  • Dialog i politiet som forebyggende metode (Elisabeth M. Lie): Forebygging er resultat av en forhandling mellom politi og publikum. Hvordan påvirker dette politirollen (rolleforståelse / yrkesidentitet), og hvordan opplever publikum politiets ønske om samarbeid gjennom dialog?

Med denne smakebiten håper vi å ha fristet leseren til også selv ta initiativ til formidling av forskning. La oss gå i dialog til beste for et kunnskapsbasert politi!

Til toppen