Britisk politi lærer av egne feil
Politiet i Storbritannia fikk kraftig kritikk etter flere store katastrofer. Nå satser de på ny innsatsledelse med høyteknologiske hjelpemidler.
Blålysetatene gjør blant annet felles innkjøp av innsatslederbiler med bredbåndskommunikasjon via satellitt for raskere og tettere kommunikasjon. 60 sekunder etter ankomst er bilene online med satellitt og har full tilgang til superraskt bredbånd som benyttes på flere ulike nivåer.
«Face to face»-jobbing mellom de operative lederne skal sikre at målet – å redde liv - nås raskere og mer effektivt i fremtiden.
– Nå jobber vi sammen, ikke hver for oss, sier David Levesley i Jesip (se faktaboks).
Se den nye satelittbilen til de britiske etatene her.
Lærte ikke
Terroraksjoner, ulykker, naturkatastrofer og komplekse kriser. Hendelsene har stått i kø, men viljen og evnen til å lære av feil, har vært fraværende mange år. Det er fastslått i en rapport bestilt av det britiske innenriksdepartementet, ført i pennen av doktor Kevin Pollock ved Emergency Planning College i fjor.
Britiske nødetater har måttet tåle kraftig, offentlig kritikk etter katastrofejobbing de siste 30 årene. Nå er problemene identifisert. Store endringer for innsatsledelse integreres i disse dager i Storbritannia og skal være sluttført innen utgangen av september i år.
– Gang på gang ble de samme feilene gjort. Det er avdekket 26 svakhetspunkter som går igjen i etatene i de ulike hendelsene. Men nå har vi lært ei lekse, innrømmer prosjektleder David Levesley overfor Politiforum.
Oppsiktsvekkende er at de operative lederne på åstedene snakket «ulik engelsk». Interne forkortelser i én blålysetat var ikke overførbar til en annen, og skapte bare forvirring.
Felles feil
Kritikken mot britiske nødetater har likhetstrekk med kritikken som oppsto i kjølvannet av 22. juli i Norge. Den går på dårlig ledelse, dårlig kommunikasjon, liten evne og vilje til å lære av egne feil, usikkerhet rundt sin egen rolle og ansvarsområde, mangel på samordning mellom nødetatene, mangel på kommunikasjon mellom innsatslederne, og stor fare for misforståelser i initialfasen.
32 katastrofer fra 1987 til 2010 er analysert. (se faktaboks) I flere av hendelsene oppsto de samme problemene.
– Den operative ledelsen må kommunisere bedre. De må snakke sammen ansikt til ansikt, og snakke det samme språket. Der ligger mye av svarene på hva som har gått galt i initialfasen av redningsarbeidet, sier Levesley.
Han sier de store og uoversiktlige åstedene kunne være inndelt i tre sektorer i hver av nødetatene.
– Sektor 1 hos politiet kunne derimot være sektor 3 hos helse. Slik kan det ikke jobbes, det er ikke effektivt. Det er slike ting som beviser at innsatslederne må snakke sammen og på et forståelig språk, sier han.
Forkortelser er bannlyst når de operative lederne samles og tar avgjørelser.
– ALP betyr «ambulance loading point» hos helse, men hos politiet betyr forkortelsen noe helt annet, sier prosjektlederen.
– Katastrofene som er gjennomgått, har vist at ambulansepersonell gjerne vil inn i bygninger for å redde liv, mens brannvesenet samtidig sitter på informasjon om at bygget kan rase sammen når som helst. Slik informasjon må deles – og det raskt, fortsetter han.
Ved å skape felles forståelse for situasjon og risiko, jobber etatene mer effektivt sammen.
Jesip-modellen skal være integrert i alle blålysetatene i Storbritannia: 10 store ambulansedistrikter, 46 brannvesen og 43 politidistrikter, i løpet av inneværende år.
12.000 på kurs
Det er et voldsomt omfang på Jesip. 12.000 innsatsledere og operatører på sambands- og operasjonssentraler skal gjennomgå kurs for å få en felles forståelse for arbeidsmetodene.
I tillegg til nødetatene, vil også frivillige organisasjoner som deltar ved katastrofer (som Røde Kors og Sivilforsvaret), samt Kystvakten og British Transport Police, bli tilbudt samme opplæring.
Da Politiforum møtte prosjektlederen, var 3200 innsatsledere trent. Mens det ene kurset pågikk, opplevde England en av de verste flommene på mange tiår, og det var igjen behov for samordning og planlegging av innsatsen for å redde liv og sikre livsviktig infrastruktur.
– Denne gangen måtte etatene tenke spesifikt på innsatsen som må gjøres når sykehus mister strømmen. Informasjonsutveksling er alfa omega, understreker Levesley.
