– Bør vurdere andre maktmidler enn skytevåpen
Steinar Vee Henriksen savner politifaglige innslag i bevæpningsdebatten og mener man må høste erfaringer av midlertidig bevæpning allerede nå. I New Zealand har politiet el-våpen.
Mens bevæpningsdebatten går sin gang i Norge, kan andre land vise til gode erfaringer med alternative løsninger. Et land som ligger svært nært Norge når det gjelder våpen og maktmidler for politiet er New Zealand.
De har fremskutt lagring av skytevåpen i bilen som i Norge, men i tillegg har de også muligheten for å ta med Taser, et el-våpen, ut.
Her hjemme har bruk av elektrosjokkvåpen har tidligere blitt avvist av Politidirektoratet.
Politioverbetjent Steinar Vee Henriksen var i vinter på studiebesøk hos politiet i New Zealand for å se nærmere på erfaringene de har med rutiner for bevæpning og bruk av alternative maktmidler, deriblant elektrosjokkvåpenet Taser.
− Den vesentligste forskjellen er, til motsetning fra Norge, at innsatspersonellet selv beslutter om de skal ha med skytevåpen og/eller taser til oppdraget. Alt basert på den aktuelle trusselsituasjonen og oppdraget de skal ut på. Patruljen informerer kun operasjonsleder om hva de har med seg ut, slik at vedkommende vet hvilken kapasitet patruljene har, sier Henriksen.
Han understreker at politipatruljene på ordinær patruljekjøring er ubevæpnet, men har fremskutt lagring som i Norge.
− Men når det skjer et konkret oppdrag, velger patruljen selv ut fra et politifaglig ståsted på hvilken måte de vil bevæpne seg, og hvis tid så orienterer de operasjonssentralen om hva de gjør.
Har forebyggende effekt
Henriksen har blant annet utviklet Politihøgskolens skytesimulator. Nå mener han det er på tide å se på om norsk politi bør omfavne el-våpen.
− Det viser seg at Taser har en forebyggende effekt før situasjoner eskalerer. Når politiet trekker frem og aktiviserer Taseren før den avfyres, så kommer det en høyfrekvent freselyd. Samtidig kommer det en laserstråle som markerer treffpunkt på kroppen. Dette vil jeg tro er med på å dempe aggresjon i spente situasjoner, sier Henriksen.
Han forteller at et digitalt kamera innfelt i skjeftet på Taseren starter når elektrosjokkvåpenet blir aktivisert.
−Det gjør at hele hendelsen blir tatt opp med lyd og bilde, og lagret for senere dokumentasjon. Uten mulighet for å slette eller endre, sier Henriksen.
Han fremhever at erfaringer fra New Zealand viser at 84 prosent av situasjonene politiet i New Zealand håndterer med Taser, løser seg uten avfyring av våpenet.
− Slik bevæpningsdebatten fremstår i Norge i dag, synes jeg det fremstår mest som en verdidebatt. Det er viktig og riktig – men jeg savner et tydeligere politifaglige innslag i debatten, hvor vi ut fra et helhetsperspektiv vurderer politiutdanningen, trening og andre mindre dødelige maktmidler. Herunder bør argumentene både for og i mot generell bevæpning vurderes kritisk, sier Henriksen.
Han har selv utviklet Politihøgskolens undervisningsopplegg for trening med våpen i skarpe situasjoner, der det er laget en rekke filmsekvenser basert på reelle skyteepisoder. Henriksen etterlyser en nærmere vurdering av alternative løsninger debatten om fast bevæpning av politiet:
− Generell bevæpning er et langt skritt, derfor synes jeg det er rimelig å vurdere andre og mer lempelige maktmidler før vi går til fast bevæpning.
Etterlyser erfaringsinnhenting
Han etterlyser en mer systematisert erfaringsinnhenting og kunnskapsdeling om den situasjonen politiet er i nå. Politiet har vært bevæpnet i ni måneder og Henriksen mener at på bakgrunn av det foreløpige datagrunnlaget kan vurderes hvordan fast bevæpning virker.
− Vi må dra nytte av de erfaringene vi har gjort nå inn i den videre bevæpningsdebatten. Jeg mener det er bedre å evaluere nå, og ikke vente til det har oppstått en kritisk situasjon med uønsket resultat. Da vil vi få et best mulig informasjonsgrunnlag. Jeg for min del er ikke i tvil om at vi har mye å lære av også andre land, sier Henriksen som nå etterlyser et forskningsopplegg for dette.
Han viser til at finsk politi har generell bevæpning slik som i Sverige, men at de skyter svært sjelden.
− Hva er det som gjør at de skyter vesentlig mindre enn kollegene i Sverige?spør Henriksen, som mener norsk politi i denne sammenheng bør bli bedre på systematisk erfaringslære.
− Det overordnede målet må være at norske politibetjenter får en så god trening på dette området, at man holder bruk av skytevåpen på et så lavt nivå som mulig. Kvalitativ trening vil jeg tro er avdempende i forhold til en aggressiv våpenbruk. Fra vår simulatortrening på Politihøgskolen mener jeg å kunne ha belegg for å si at gjenkjennbarhet gir trygghet inn i ukjente situasjoner, sier Henriksen.
