- Bomben gjorde Utøya-respons raskere

Det sier stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt til Politiforum. Da terroren rammet Oslo og Utøya, ble samfunnet utsatt for et skrekkscenario som politiet faglig sett var forberedt på. Men samtidige hendelser i ulike politidistrikt og scenariet som helhet var nytt. At Regjeringskvartalet kunne angripes og settes ut av spill, var noe politiet og de andre nødetatene var forberedt på gjennom både planverk og øvelser. I tillegg var det tatt høyde for at det kunne komme et angrep nummer to samtidig eller i etterkant av den første eksplosjonen.

Samme opplegg

Mens kaoset rådet, slo innøvde prosedyrer inn.

– Vi stuper jo ikke uforberedt ikke inn i en slik situasjon. Politiet har et levende planverk som blir ettergått av tilsynet for Hovedredningssentralen. De har tidligere gitt gode tilbakemeldinger på systematikk og innhold rundt samordning av planverk mellom politi og andre etater. Planverket er integrert i de operative funksjonene som skal styre når ting skjer, sier stabssjef Fredriksen.

– For oss er det viktig å gjøre ting likt i øvelser som i praksis. Det skjedde ved både eksplosjonen i Regjeringskvartalet og når Nordre Buskerud politidistrikt sammen med andre håndterte situasjonen på Utøya, fortsetter han.

Skytingen på Utøya fulgte samme opplegg som en rekke såkalte «skyting pågår», både i Finland og Tyskland: En gjerningsmann med mål om å drepe flest mulig på kortest mulig tid. Norsk politi har vært forberedt, og tilpasset operativ taktikk og trening til dette.

– Vi har fulgt med på hva som har skjedd i verden, og vi har utviklet konseptet «skyting pågår». Mannskapene er trent på denne typen aksjon og tiltakskort er fordelt til både operasjonssentralen og innsatsledere. Dette er ferskvare hos alle nødetatene i Oslo, som er drillet på slike typer scenarioer, og slik jeg kjenner det er dette langt på vei tilfelle også i landet for øvrig, sier Fredriksen.

Effekten av dette kommer når disse går i en akuttfase sammen. Det går på ryggmargsrefleksen, og samarbeidet går av seg selv. Det gir maksimal uttelling av forarbeidet som er gjort, sier han videre.

– Men det som skjedde på Utøya var utenfor det scenarioet vi i våre villeste fantasier trodde skulle være mulig. Det har ikke vært sammenlignbare hendelser noe sted i verden, og dette medførte store samspillsutfordringer - også mellom politidistriktene.

Kunne blitt værre

Bombeeksplosjonen ved Regjeringskvartalet gjorde at politiet automatisk var forberedt på en mulig hendelse nummer to, og derfor hadde fått inn betydelige mannskapsressurser.

– I det lå det at vi fikk fristilt store deler av Beredskapstroppen til oppdukkende mål. Det muliggjorde en rask og massiv respons i forhold til Utøya og bistand til et annet politidistrikt. Raskere enn det som ellers ville ha vært mulig, i hvert fall i volum, understreker Fredriksen.

I praksis innebar det at Beredskapstroppens mannskaper var i høy beredskap i Oslo, klare til utrykning. Dette var grunnen til at Beredskapstroppen var på vei mot Utøya umiddelbart etter at Nordre Buskerud meldte om skyting, og før den formelle bistandsanmodningen kom.

– Hvis man ikke hadde hatt eksplosjonen i Oslo først, hadde vi trolig vært på Utøya senere i det forband det her er snakk om, tror Fredriksen.

Hva det har spart av menneskeliv vet ingen. Men det er et faktum at gjerningsmannen først stoppet sine handlinger da han ble konfrontert av politiet.

– Døde ikke forgjeves

Tidlig etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet fikk politiet og de andre nødetatene honnør fra media for det planmessige arbeidet som kjapt ble igangsatt.

– Å spre trygghet var viktig for oss i situasjonen. Vi kan aldri garantere for 100 prosent trygghet. Vi må stole på det vi vet, samtidig som vi ikke må frykte det vi ikke vet. Det vi vet må være grunnlaget for våre beslutninger, sier Fredriksen.

Han mener politiets strategiske valg i de innledende timene og dagene etter hendelsen, har bidratt til at befolkningen var med på å ta gatene tilbake, og at de med sin væremåte og empati var med på å forsterke de verdiene som er et demokrati og åpent samfunn verdig. Fredriksen mener det norske folk med sin reaksjon har gitt en klar melding til gjerningsmannen.

– Han har ikke klart å lykkes med det som egentlig var intensjonen, nemlig å skape et lukket samfunn og ramme ytringsfriheten og et fargerikt fellesskap. Gjerningsmannen har på ingen måte oppnådd det han ønsket, derimot det diametralt motsatte. Det skal være en trøst i dette overfor de pårørende. De som ofret livet har ikke dødd forgjeves, understreker stabssjefen.

Han tror det var viktig at politiet ikke lot seg rive med de første timene etter bombeeksplosjonen i forhold til å kaste seg på hvem som kunne stå bak.

– Vi holdt alle muligheter åpne og stigmatiserte ingen grupper, og vi var forsiktige med å bruke terrorbegrepet, sier Fredriksen.

Resultatet er at politiet har opplevd en massiv støtte og forbedret kontakt med de befolkningsgruppene som selv følte at dette var vanskelig i den første fasen.

– Det er en opplevelse å se hvordan disse gruppene nå møter politiet. Dette må vi forvalte på en god måte inn i fremtiden, understreker han.

Om kritikken av politiet

Etter den omfattende politiinnsatsen har media fokusert på ulike faktorer som enkelte mener gir grunnlag for å kritisere politiet. Kritikken går blant annet på sen kontakt med bistandsressurser fra Forsvaret, et utilgjengelig politihelikopter, dårlig veivalg med båt ut til Utøya og sen sikring av sentrale bygg. Fredriksen erkjenner at enkelte ting sikkert kunne ha blitt gjort bedre, men det får evalueringen vise.

– I dag, etter at den kritiske fasen er over, sitter vi med det endelige bildet og fasiten, og det er lett å tenke kloke tanker. Enkelte kobler det endelige bildet og det vi vet i dag sammen med disposisjoner politiet gjorde i de innledende minutter og timer etter hendelsene. I det minste må man forholde seg til hva man visste i de forskjellige fasene, den situasjonsvurdering og de operative vurderingene som da ble gjort, sier stabssjefen, uansett om dette relateres til hendelsen i Oslo eller på Utøya.

Han påpeker at de andre etater som har et beredskapsansvar, selvfølgelig må agere på eget initiativ og at politiet ikke er de som skal initiere alt i så måte.

– Prosesser starter i de forskjellige etater fra man blir kjent med hva som faktisk har skjedd. Hvis all innsats skulle initieres fra politiet, hadde det gått veldig galt. Det er det på ingen måte kapasitet til og det er ikke slik det fungerer. Etatene skal vurdere og iverksette selv i stor grad. Samspillet ut over dette er tydelig forankret. Tidslinjen i forhold til de formelle anmodningene fra politiet blir dermed en kunstig sak i media, sier Fredriksen.

Helikopteret er unikt

Evalueringen vil vise det rette bildet om hva uformell og formell kontakt besto i, og hvilken responstid de enkelte kapasiteter vitterlig har. Stabssjefen undrer seg over enkelte som ikke nekter seg noe i forhold til å fremstå som eksperter, uten å ha innsikt i prioriteringene som ble gjort i sann tid.

– Vi kan ikke forholde oss til fiktive løsninger og konstruksjoner, vi må forholde oss til realitetene. Det gjorde vi. Hadde politiet hatt alle de ressursene som skulle til for å få en perfekt løsning under slike forhold, hadde situasjonen vært en annen, men vi må forholde oss til ressursene som er tilgjengelig der og da. Vi har de ressursene vi har, sier Fredriksen.

Han ønsker ikke si så mye om politihelikopteret annet enn at Oslo politidistrikt lojalt har jobbet med dette i lang tid. Det har lenge vært stilt spørsmål ved om hvorfor politihelikopteret som har en nasjonal bistandsfunksjon skal belaste budsjettet og konkurrere med alle andre gode formål innenfor budsjettet til politiet i Oslo. Fredriksen strekker seg til å si dette:

– Politihelikopteret må bli en reell kapasitet. Det er skapt urealistiske forventinger til den ene maskinen vi har om en 24-timers beredskap. Dette er blant annet begrenset av økonomi, teknisk vedlikehold, bemanning og flyvær.

Han legger ikke skjul på at helikopteret er et unikt verktøy som er gull verdt når situasjonen er der, men mener det er viktig at man verken har urealistiske forventninger eller tillegger det urealistiske kapasiteter.

Avhengig av DELTA?

Nordre Buskerud politidistrikt ba om bistand fra Beredskapstroppen til Utøya i en situasjon som er skoleeksempelet på «skyting pågår» – noe alle politidistrikt har trent på og skal være forberedt på å håndtere selv.

– Har politidistriktene gjort seg for avhengig av Beredskapstroppen?

– La meg si det slik. Man kan ikke ut fra et kost/nytte-perspektiv ha en ressurs som Beredskapstroppen over det ganske land. På det sentrale Østlandet er trusselbildet annerledes enn i store deler av landet forøvrig. Det er allikevel slik også der at mange politidistrikt er små og har meget begrensede ressurser, ikke minst midt i den mest sentrale ferieperioden. Lenger unna må hjelp fra nabopolitidistrikt og utrykningsenhetene stå sentralt i politidistriktenes egen beredskap i initialfasen, så bistår Beredskapstroppen i forlengelsen av dette, svarer Fredriksen.

Fredriksen mener krisen totalt sett ble håndtert på en god måte, men ser frem til en grundig evaluering og sier politiet vil være ydmyke i forhold til de forbedringspunkter som måtte fremkomme. Han håper også det kan ta ned noe av det bildet som skapes i media. – Stabene jobbet på en slik måte jeg forventet de skulle gjøre. Uansett ståsted om det var sivilt ansatte eller politi, kan vi ikke få fullrost innsatsen fra alle involverte nok.

Roser politisk ledelse

Selv var han på vei gjennom Sverige i oppdragets første timer.

– Jeg opplevde at andre etater og publikum dro i samme retning. Politisk ledelse ga oss den tillit og ro som var nødvendig for å gjøre jobben på både operativt og taktisk nivå, og kommunikasjonen gjennom Politidirektoratet fungerte. Vi var tydelige på hva vi tok ansvar for, og hva andre skulle ta ansvar for.

I tillegg gir han honnør til nyansatt politidirektør Øystein Mæland for å ha håndtert situasjonen på en klok og god måte. Han presiserer at han her blir intervjuet som stabssjef i Oslo politidistrikt, og at han prøver å svare etter beste evne for politiet generelt. Han fremhever innsatsen til Nordre- og Søndre Buskerud, andre politidistrikt, særorgan og andre etater som har tatt sitt ansvar og bidratt spesielt, og understreker at intervjuet kommer veldig tidlig i forhold til endelig status og evaluering av oppdraget. Til tross for en uvirkelig arbeidsmengde og et ansvar som går utenpå de fleste, er kontorpulten ryddig og mannen rolig. Han snakker med et trykk som inngir til tillit, som han alltid har gjort enten som tidligere sjef for Beredskapstroppen eller nå som stabssjef. «Jeg føler meg trygg på politiet når jeg ser han mannen på TV-skjermen», sa en bekjent til meg, og mente Johan Fredriksen, mannen som har en mengdeerfaring med å stå i store og uoversiktlige jobber som få andre.

Intervjuet er slutt.

Det ringer fra resepsjonen.

Blomster til politiet.