Åpenbart grunnløs?

Mine bidrag til Politiforum har i mange år bestått i å skrive artikler om Politijuss. For første gang har jeg fjernet meg fra det rent politifaglige, og er derfor blitt henvist til en annen plass i denne utgaven av bladet. Jeg har denne gangen valgt til å skrive et debattinnlegg knyttet til et generelt spørsmål om norsk myndighetsutøvelse overfor et enkeltmenneske. Utgangspunktet for temaet er en litt pinlig politisak fra fjorårets fredsprisutdeling.

For ordens skyld: Jeg bistod Adan Cortés Salas, den meksikanske studenten som valgte å gjennomføre en ulovlig «punktdemonstrasjon» under utdelingen av Nobels Fredspris i Oslo rådhus 10. desember 2014. Jeg var oppnevnt som hans prosessfullmektig under rettsmøtet i Oslo tingrett 12. desember da han ble begjært fengslet av Politiets Utlendingsenhet (PU). Mitt oppdrag er avsluttet da det ikke omfatter å bistå Salas i hans asylsak.

Salas kom til Norge som turist 26. november for å besøke venner i Oslo. På bakgrunn av foruroligende opplysninger som han mottok fra sin familie i Mexico mens han oppholdt seg her, valgte han å søke asyl 19. desember.

Fredsprisutdelingen fant sted 10. desember og Salas ble under sin ulovlige markering pågrepet i rådhuset av Oslo politidistrikt og plassert i arresten. Klokken 09.00 morgenen etter, mens han fortsatt satt i arresten, vedtok han et forelegg med en bot på kroner 15.000 for ordensforstyrrelser (forseelser) med øverste strafferamme på tre måneders fengsel.

Et kvarter etter at Salas hadde vedtatt forelegget, og uten at han var løslatt, traff PU beslutning om pågripelse av ham med hjemmel i utlendingsloven. Begrunnelsen var at fengsling ble ansett nødvendig for å sikre gjennomføringen av UDIs/Utlendingsnemdas (UNE) fremtidige vedtak, formodentlig om utvisning og avslag på asylsøknad.

Noen timer senere traff UDI et vedtak om avslag på Salas’ søknad om beskyttelse. Avslaget ble truffet uten at han var blitt intervjuet av UDI, og det fremgår av begrunnelsen at man bygger på at søknaden var «åpenbart grunnløs», slik PU har beskrevet det i sin fengslingsbegjæring 12. desember. I UDIs vedtak fremgår det videre at søkeren ikke ble gitt en frist for frivillig utreise, fordi han «er fengslet på grunn av unndragelsesfare», altså PUs egen begrunnelse for å holde ham fengslet.

Da det var helt klart at UDIs vedtak ville bli påklaget, ba hans advokat i asylsaken om utsatt iverksettelse i påvente av behandlingen av klagesaken i Utlendingsnemnda. Dette ble avslått umiddelbart.

I rettsmøtet i Oslo tingrett fredag 12. desember ble Cortes løslatt fordi dommeren ikke fant grunnlag for fengsling i medhold av utlendingsloven, noe jeg som hans prosessfullmektig ikke fant særlig overraskende. Kjennelsen ble påanket av PU og anken ble gitt såkalt oppsettende virkning, slik at Cortes fortsatt måtte sitte fengslet i påvente av at Borgarting lagmannsrett skulle treffe sin avgjørelse mandag 15. desember.

Før saken kunne bli behandlet i lagmannsretten, klarte PU i løpet av helgen å legge forholdene til rette for at Salas ble uttransportert fra Gardermoen med fly til Mexico mandag morgen klokken 09.35.

Hvilken handlekraft!

Men er dette en form for saksbehandling av våre justis- og utlendingsmyndigheter som vi kan føle oss vel med i en human rettsstat? I en sak der søkeren har stått frem offentlig i sitt hjemland under massedemonstrasjoner mot myndighetenes og banditters eliminering av 43 studenter, og i tillegg presentert seg selv med en markering som ble vist på TV over hele verden. I en asylsak som hans advokat har uttalt at han har et rettskrav på å kunne oppholde seg i Norge mens klagesaken behandles.