«Ernæringsfysiologer og spesialpedagoger er ikke løsningen på etterforskerkrisen»

I går kom nyheten om at Politihøgskolen (PHS) skal igangsette et ettårig etterforskningsstudie, som åpner for at hvem som helst med en bachelorgrad kan bli politietterforsker.

Mer ekstern kompetanse i politiet er i seg selv en god idé. Det er også etterspurt, for når kriminaliteten blir mer kompleks trenger etaten mer enn bare politikompetanse å spille på.

Slik komplementær kompetanse finnes også allerede i dag, blant annet i spesialistmiljøer på Kripos og hos de mange politietterforskerne som har annen type utdanning i tillegg til bachelorgraden fra PHS.

Gårsdagens medieutspill kan imidlertid vanskelig forstås som noe annet enn å være en løsning på bemannings- og rekrutteringskrisen for politietterforskere; en krise som blant annet manifesterer seg i få eller ingen kvalifiserte søkere til faste politijobber.

Men et ettårig etterforskningsstudie er ingen løsning på denne bemanningskrisen. 

Det er det mange årsaker til.

En ting er hvordan politiet velger å organisere seg. Spesielt på de mindre tjenestestedene inngår etterforskerne gjerne i ordinær vakttjeneste, og må dermed også bidra som patruljemannskaper.

Vi kan vanskelig se for oss hvordan en ernæringsfysiolog eller teknologileder med ettårig påbygning fra PHS vil være kvalifisert til å kjøre politipatrulje med pistol på hofta.

Samtidig er politietterforskere - kanskje spesielt i grisgrendte strøk - ofte en sentral del av den umiddelbare beredskapen, dersom en større, alvorlig hendelse skulle oppstå. 

For at denne ordningen skal fungere, er politiet avhengig av at etterforskerne har politimyndighet og politikompetanse, og alle nødvendige godkjenninger i orden. 

Vi vet lite om innretningen på det ettårige etterforskningsstudiet, men det vil være svært overraskende om denne nye gruppen etterforskere gis politimyndighet på bakgrunn av 60 studiepoeng fra et digitalt deltidsstudium.

Hvis det smeller i nabolaget, vil du helst at det er politiutdannede som dukker opp, ikke en spesialpedagog eller jurist - eller journalist for den saks skyld - med en ettårig påbygning fra PHS.

Et annet ubesvart spørsmål er hvor attraktivt de egentlig er for en teknolog med bachelorgrad å gå inn i en jobb med startlønn som knapt bikker en halv million.

Med mindre denne nye typen etterforskere er tiltenkt et nytt og høyere lønnsnivå, selvsagt. 

Men det er en Pandoras eske hverken Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet er tjent med å åpne.

Det vil bare skape et A- og B-sjikt av etterforskere, og hva skjer da med motivasjonen og lønnskravene til etterforskerne med politiutdanning?

Mange av dem sliter allerede både med motivasjonen og privatøkonomien.

Det har gått snart ti år siden daværende politidirektør Odd Reidar Humlegård og riksadvokat Tor-Aksel Busch lanserte politiets handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet.

«Vår klare målretting er at tiltakene skal gjøre det mer attraktivt å arbeide som etterforsker og påtalejurist i politiet», slo duoen fast i forordet.

Slik har det ikke blitt. Løftet var ikke sterkt nok.

Ikke til forkleinelse for hverken motivasjonen eller kvalifikasjonen til de ulike yrkesgruppene som har blitt trukket fram i denne kommentaren, men det nye, ettårige studiet er heller ikke riktig medisin for å løfte statusen på etterforskningsfaget.

Til det framstår forslaget, slik det er presentert, som lite gjennomtenkt og med mange og store fallgruver. 

Som grep for å løse etterforskerkrisen i politidistriktene, er forslaget rett og slett lite egnet.

Selv om komplementær kompetanse er nødvendig i politiet, er det viktigere med et reelt statusløft for dagens etterforskere.

Det er nødt til å innebære en satsing på både lønn og arbeidsvilkår. 

Hvis ikke vil oppklaringsprosenten fortsette å synke, og enda flere tjenestesteder slite med å fylle etterforskerstillingene sine.