«Det sies ofte at politiet skal ha høy takhøyde for meningsutveksling, men stemmer egentlig dette?»

Politiforum har publisert en artikkel i papirutgaven og på nettsiden om at ansatte ved Lillestrøm politistasjon er kritiske til at politiet deltar i Pride-feiring, og at det legges opp til markeringer på arbeidsplassen, blant annet med flagging av Pride-flagget på politistasjonen.

Når jeg leste denne artikkelen reagerte jeg umiddelbart på at de ansatte i denne saken har valgt å forbli anonyme. Hva er grunnen til at de ikke uttaler seg under fullt navn? 

Vi må spørre oss selv om det er stor nok takhøyde i politiet for at ulike spørsmål kan diskuteres trygt, åpent, ærlig og under fullt navn.

Hvis det er noe denne høsten har lært oss så er det at verdien av å kunne stå oppreist for det man selv mener, uten å måtte frykte represalier som følge av dette, slettes ikke kan tas for gitt. 

Ytringsfriheten, et av de mest grunnleggende prinsippene i et liberalt demokrati, er helt klart utfordret.

Tidligere gikk politiet i uniform i Pride-parader, men dette ble avviklet etter en debatt om politiets rolleforståelse. Likevel oppfordres ansatte under de årlige markeringene til å ta på seg Pride-effekter og delta som representanter for politiet.

Det er ingen tvil om at kampen for homofiles rettigheter har vært både vanskelig og lang. 

Men spørsmålet som stilles her er ikke om man er for eller mot Pride, men hvorvidt politiet mister deler av sin nøytralitet når de deltar på slike arrangementer som representanter for ordensmakten.

Det er vanligvis organisasjonen Fri som er hovedarrangør for de ulike Pride-arrangementene. 

Fri er en interessepolitisk organisasjon. De har engasjert seg i politiske spørsmål og debatter. Blant annet i spørsmål om seksuell lavalder, familiepolitikk, kjønnskorrigerende behandling for barn og så videre. 

De kan ikke forstås som en nøytral organisasjon.

Spørsmålene som stilles om politiets markeringer av Pride er derfor fullstendig legitime. 

Denne saken handler derimot ikke bare om denne gruppen av ansatte i Lillestrøms tanker om politiets deltagelse i Pride-feiringen. 

Den handler også om ansattes frykt eller vegring for å ytre seg i andre kontroversielle saker, som for eksempel innvandring, kriminalitetspolitikk, fattigdomspolitikk og lignende. 

Når ansatte i Lillestrøm velger å levere et anonymt brev, tyder ikke dette på at åpenhet om egne oppfatninger kan føre til sosial ekskludering, sanksjoner eller hindringer i karrieren?

Det sies ofte at politiet skal ha høy takhøyde for meningsutveksling, men stemmer egentlig dette? 

Politiforum publiserte i 2023 en artikkel som omtaler en åpen fryktkultur i politiet. Majoriteten av spurte politiansatte mente at politiet var preget av en fryktkultur. Nesten halvparten svarte at de holdt tilbake egne meninger i frykt for konsekvenser. 

Dette var i 2023. Når ansatte i 2025 føler at de må være anonyme når de tar opp saker som dette, er ikke det et signal på at vi egentlig ikke har kommet noe lengre?

Jeg håper vi kan se mer takhøyde i politiet i fremtiden. Mindre frykt for sosiale og karrieremessige represalier, en mer ærlig ytringskultur i politiet og en mer åpen dialog.

Hvordan skal politiet kunne være det liberale demokratiets fremste beskytter når man ikke engang klarer å verne om ytringsfriheten i egen organisasjon.

Innleggsforfatteren jobber i Vest politidistrikt, men uttaler seg som privatperson.