«Jeg vil slå et slag for å ta butikktyveri på alvor i debatten om ungdomskriminalitet»

I mine 30 år som butikkdetektiv har jeg tatt tusenvis av tenåringer for tyveri på kjøpesenter og butikker. De fleste fikk en konsekvens som gjorde inntrykk, og de gjentok det aldri. 

I dag er det nesten risikofritt å stjele. Politiet kommer sjelden, og anmeldelser ender oftest med henleggelse. Dermed legges grunnlaget for at flere starter sin kriminelle karriere, hvor tyveri blir første skritt på veien.

Ungdomskriminaliteten har eskalert. Vi ser skyting, knivstikkinger og ran i gater og på kjøpesentre. «Arendalsuka» avslørte at politiet har mistet kontrollen i flere politidistrikter. 

Når ordensmakten åpent innrømmer at de ikke har kontroll, burde alarmen gått for lengst.

Mye av hverdagskriminaliteten starter i butikken. Butikktyveri er ikke en bagatell, men inngangsporten til kriminalitet. Når første lovbrudd ikke møtes med konsekvens, er veien videre kort. 

For fem år siden kom politiet nesten alltid når vi pågrep en tenåring. I dag skjer det nesten aldri. 

Forebygging er nedprioritert, politiets egne ungdomsenheter lagt ned, og anmeldelser henlegges. Resultatet er at ungdom lærer at kriminalitet ikke koster noe.

Butikktyveri rammer ikke bare butikkene økonomisk. Ansatte trues og utsettes for vold. Kundene mister tryggheten på kjøpesenteret. Gjenger ser en arena for rekruttering. 

I Sverige har småtyveri utviklet seg til organiserte raid, der merkevarer og matvarer stjeles for videresalg på nettet eller til useriøse restauranter. Svensk Handel anslår at det stjeles for titalls millioner kroner, hver eneste dag.

Jeg mener Norge er på vei dit Sverige var for noen år siden. Skytingen på Tveita senter var ingen tilfeldighet. Ran under Norway Cup, knivstikkinger og bilbranner viser det samme. 

Tryggheten i flere norske byer er i ferd med å forvitre. Når gjengene først får fotfeste på kjøpesentre og i nabolag, er skaden allerede skjedd.

For to år siden var ungdomskriminalitet også et hett tema i valgkampen. Likevel har situasjonen bare blitt verre. Lite har skjedd, og volden er grovere enn noen gang.

Foreldre har et åpenbart ansvar for å sette grenser. Men vi vet også at mange barn ikke har foreldre som evner det. Derfor må politiet ta grep. 

Politiet sier de «sliter». De har oversikt, men oversikt hjelper lite når ungdom står redde i skolegården, når butikkansatte blir slått, eller når familier våkner til bilbranner i gata. Klarer ikke politiet å prioritere med dagens ressurser, må nye midler på plass. 

Et underfinansiert politi er en oppskrift på mer kriminalitet og lettere rekruttering til gjenger.

I Sverige har butikkene måttet bære byrden. Millioner brukes på vektere og kameraer, penger som kunne gått til lavere priser og bedre service. Når næringslivet blir stående alene i frontlinjen, er situasjonen allerede ute av kontroll. 

Politiet må tilbake i nærmiljøene, og butikktyveri må tas på alvor. 

Handelsnæringen fortjener det. Den er Norges største arbeidsplass og inngangsporten til ungdommers første jobb. Første møte med arbeidslivet bør være trygt.

Hvis ikke, rykker vi stadig nærmere svenske tilstander. En realitet Svensk Handel allerede advarer oss om. Jeg anbefaler å gå fra ord til handling. Regjeringen har lovet å «knuse gjengene». Men uten penger og konkrete tiltak er det bare tomme ord.

Det vi trenger er konsekvens for butikktyveri. Politifolk som faktisk rykker ut, lokalkjente betjenter som har ungdommens tillit. Forebygging må inn i skolen. «Tyveri på timeplanen» bør være en start. 

Vi må rett og slett erkjenne at å ta hverdagskriminalitet på alvor er det mest effektive tiltaket mot ungdomskriminalitet.

Butikktyveri er ikke bare et tap på bunnlinjen. Det kan være starten på en kriminell karriere. Når ungdom lærer at kriminalitet ikke får konsekvens, blir det en vane.

Når butikkene overlates til seg selv, mister samfunnet kontrollen. Oslo står i en trygghetskrise. Vi kan fortsatt snu utviklingen, men da må butikktyveri og hverdagskriminalitet høyere opp på dagsorden.

Hvis vi fortsetter å ignorere problemet, vil svenske tilstander ikke lenger være et skremsel, men en realitet.