«Politiressurser som kunne vært brukt i forebyggende arbeid bindes til å holde nye tjenestesteder åpne»

Stian Bakken (Sp) skriver i en rekke aviser at «politi på små steder må gjøre jobben sin – ikke vaske vinduer». 

Leserinnlegget viser til en artikkel om det nye tjenestestedet på Karlsøy, som senere fikk nasjonal oppmerksomhet gjennom VG.

Vi er trygge på at Bakken ønsker det beste for både lokalsamfunnet og politiet, men framstillingen hans av oss som politidistrikt blir upresis og gjenspeiler ikke hvordan vi ser på politioppgavene. 

Når han velger å rette søkelyset mot vindusvask og sette dette opp mot det forebyggende arbeidet, risikerer han å ta oppmerksomheten bort fra de reelle utfordringene ved å etablere nye tjenestesteder. 

Det er også verdt å merke seg at Bakkens leserinnlegg er sendt til en rekke lokalaviser over hele landet – noe som kan tyde på at leserinnlegget først og fremst må sees i en valgkampkontekst.

Bakken skriver at forebygging skjer ute i samfunnet – på skoler, i trafikken, på ungdomsklubber. Det er vi helt enige i. 

Dette er også et av hovedargumentene for hvorfor politidistriktet har vært kritisk til å opprette flere små tjenestesteder med åpningstid. 

Hvis et tjenestested skal ha forutsigbare åpningstider, må det bemannes og vi må være tilgjengelige der i åpningstiden. Det betyr at ressurser som ellers kunne vært brukt ute i forebyggende arbeid, bindes til å holde tjenestestedet åpent. 

Vi kan og vi gjør andre politioppgaver inne på kontoret mens vi venter på besøk, men det er begrenset hva du kan sette deg ned med fordi du skal være beredt på å møte de som kommer inn.

Hvordan man skal klare å være både tilgjengelig på kontoret og samtidig til stede i nærmiljøet, er en utfordring vi gjerne diskuterer med Bakken.

I Karlsøy kan vi forsikre Bakken om at vi utnytter tiden godt både før og etter åpningstid. Vi legger inn møter, skole- eller barnehagebesøk på den korte tiden som gjenstår før vi igjen må sette kursen mot Tromsø for å rekke å avslutte innenfor arbeidstid.

Så vil kanskje Bakken innvende at det er bevilget ekstra midler til disse stillingene og at målet må være å ha politi som både bor og jobber ved det nye kontoret. 

Men å rekruttere noen til å bo i distriktene over tid har vist seg vanskelig i mange år. Jeg var selv den som sist bodde og jobbet på lensmannskontoret på Karlsøy. 

Å rekruttere og beholde politiutdannet personell i nord i dag er utfordrende, vi må stadig starte på nytt med å opparbeide lokalkunnskap hos de nyansatte, og ofte klarer vi ikke å få dette godt nok på plass før våre ansatte slutter igjen og flytter andre steder - ofte sørover og hjemover. 

Situasjonen i dag med flere politistillinger enn politiutdannede er en annen diskusjon, men vi trenger flere politifolk også de som rekrutteres inn fra distriktene. 

Det som er positivt med det nye tjenestestedet på Karlsøy er at politiet er mer til stede i kommunen, vi kjører til og fra, og vi deltar på møter og besøk de dagene vi er der. 

I distriktet er også fergetider krevende og i Karlsøy er det ikke mulig å besøke flere øyer på samme vakt og i alle fall ikke de dagene når åpningstidene skal bemannes.

Når det gjelder vindusvasken: I Nord-Norge er vi ikke redde for å ta i et tak. Er vinduene skitne, henter vi bøtta og kluten og gjør det selv. 

Det handler ikke om feil bruk av politiressurser, men om praktisk sans og lokal tilpasning. Slik er det ofte på mindre steder – og det tar ikke lang tid.

Vi ønsker en åpen og konstruktiv debatt om hvordan politiet best kan være til stede i lokalsamfunnene, men da må vi diskutere de reelle utfordringene – ikke symboler som lettvint kan misforstås.