«Viktig påpekning av ansatte i Lillestrøm om Pride»

Svaret fra POD og politimesteren er et klassisk eksempel på at man sier man tar debatten, men ikke gjør det. 

Man kan ikke se på hva andre instanser gjør, og nøye seg med å tenke at da er det ferdig vurdert. Man må søke etter informasjon i kritikernes kilder for å få forståelse, i stedet for å rope i et ekkokammer.

I politiet er det et ideal å ha lik situasjonsforståelse. Her har politiet sin, Pride-bevegelsen sin, og andre grupper sin forståelse. 

Disse kan ikke forenes under fagre begreper når forståelsen av dem er svært ulik. Men den forvirringen ser det ikke ut til at politiet har fått med seg.

Hvis politiet ønsker å vise at de rommer alle, må de finne ut om flagget er samlende. 

Svaret på det er åpenbart: Når det i det hele tatt eksisterer en debatt om flagget er samlende og kan omfavnes av alle mennesker, så er det det ikke. 

Om politiet har sine meninger om hva det symboliserer, så hjelper det svært lite når en betydelig gruppe mener at det symboliserer mer. Bakgrunnen for hele diskusjonen er politikk.

Politiet kan godt si at det ikke ligger noe politisk i sin markering av Pride. Like vel påvirkes de av de kjønnspolitiske kampene som Pride er et viktig symbol for. 

I forbindelse med at uniformsreglementet ble tilpasset, så ble det også uttalt at kjønnsnøytrale toaletter og garderober sto på agendaen for fremtiden for at politiet skulle ha et trygt og inkluderende arbeidsmiljø. 

Og hva med Rosa kompetanse justis? Når det nye politihuset i Kristiansand sto ferdig, så tok det ikke mange dagene før de kjønnsnøytrale doene ikke var det lengre. Så kanskje det ikke ble oppfattet så veldig trygt og inkluderende?

Man kan ikke gå i tog bak Israels flagg bare fordi man heier på landets åpne holdning til de lesbiske og homofile, og bli himmelfallen om noen legger mer i det. Det er splittende, og ingen vil kjøpe argumentasjonen.

Jeg vil berømme de ansatte i Lillestrøm som tok opp problemstillingen på en saklig måte. 

Jeg oppfatter deres agenda ikke til å ta stilling til de ulike tema som det diskuteres om hva symbolbruken signaliserer, men at symbolbruken har politiske implikasjoner for mange og at det dermed er uforenlig med hva politiet skal kommunisere utad.

Det er ganske symptomatisk at når denne tematikken kommer opp, så unngår man å diskutere problemet som kritikerne tar opp, men vrir det over til ord som inkludering, mangfold og menneskerettigheter – akkurat som forfatterne av brevet fryktet og advarte mot. 

Man klapper så støvet av hendene og tenker; Ferdig med det!