Sigve sier:

Ti år siden den vondeste dagen

Jeg er fortsatt bekymret for hvor godt rustet vi er til å håndtere en terroraksjon i et mer avsidesliggende sted i Norge.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Så har det gått ti år siden det grusomme terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011. Ti år siden 77 mennesker mistet livet i det verste angrepet på landet vårt siden andre verdenskrig. Ti år siden bomben rystet Oslo og sprengte Høyblokka. Ti år siden hundrevis av iskalde skudd ble avfyrt mot livredde ungdommer på Utøya. Ti år siden norsk politi sto midt i den tyngste og vondeste arbeidsdagen noensinne.

Fortsatt er det aller viktigste å huske alle de som ikke kom hjem fra sin livs første sommerleir eller fra jobb denne dagen. Jeg ønsker å sende min aller dypeste medfølelse til alle de mammaene og pappaene, søstrene, brødrene, tantene, onklene, besteforeldrene, kjærestene og vennene som aldri fikk hjem sine. Til de som stod ansikt til ansikt med terroristen, som har skuddskader, og som kjempet seg tilbake til livet.

Men jeg ønsker også å rette min medfølelse og takk til alle våre kollegaer som stod i sitt livs tøffeste oppdrag denne dagen. Denne hendelsen har preget dem som enkeltmennesker og politifolk, og har vært med å forme det som i dag er norsk politi.

LES OGSÅ: - Jeg fikk med meg en telefon. Den ringte hele natta, og på displayet sto det «Mamma» eller «Pappa»

Året etter terrorangrepet la 22. juli-kommisjonen frem sin rapport. Kritikken mot politiet haglet. Men mye har blitt bedre siden den gang. Regjeringen har fått på plass tre nye politihelikoptre og et flunkende nytt beredskapssenter på Taraldrud. Politiet har blitt tilført mer penger og mer ressurser, operasjonssentralene har blitt styrket og det har blitt økt fokus på bedre samhandling. Jeg er svært fornøyd med at regjeringen har fått på plass dette. Det har vært viktig for den spisse beredskapen.

Men har norsk politi blitt bedre til å håndtere en lignende katastrofe i fremtida? Jeg håper det. I alle fall om det skjer i en av våre større byer. Men jeg er fortsatt bekymret for hvor godt rustet vi er til å håndtere en terroraksjon i et mer avsidesliggende sted i Norge. For hverdagsberedskapen kan vi trygt si ikke har blitt bedre. Selv politiets egen kapasitetsundersøkelse som ble lagt frem tidligere i år viste at det ikke er blitt flere politifolk ute der hvor folk bor og oppholder seg. Faktisk har det kun blitt to flere operative årsverk siden reformen. Hverdagsberedskapen er svært viktig for å fange opp og stanse terrorangrep før det skjer. Vi i Politiets Fellesforbund vil fortsette å jobbe for økt hverdagsberedskap, med flere ressurser ute der hvor folk bor – ja, det nærpolitiet vi er lovet.

Vi i Politiets Fellesforbund er forbannet over at regjeringen, med Høyre i spissen, rett før sommeren valgte å hoppe bukk over forhandlingene rundt særaldersgrensene ved å fjerne plikten til å gå av. Dette mener vi er et brudd på god forhandlingsskikk. Vi mener bestemt at dette burde vært en forhandling mellom partene i arbeidslivet, slik avtalen var. Sammen med de andre hovedsammenslutningene krever vi og Unio at dette reverseres.

LES OGSÅ: Jeg tror ikke noen av oss som var på jobb 22. juli kommer til å glemme den vakta, eller de påfølgende vaktene etter terroren

Vi har allerede kickstartet høstens stortingsvalg med å ha statsminister Erna Solberg og Arbeiderparti- leder Jonas Gahr Støre som gjester i vår podkast «I varetekt» nå før sommeren. Her forteller de begge om hvordan de ser for seg fremtidens politi, og hva som vil bli viktig for deres respektive partier om de ender opp som landets statsminister etter valget i september. Vi skal gjøre vårt for at politikerne fortsatt ser viktigheten i å satse på politietaten, både i valgløftene og etter valget til høsten.

Jeg gleder meg til høsten og forhåpentlig en mer normal hverdag igjen, hvor vi kan komme ut og møte alle våre dyktige medlemmer og tillitsvalgte ute i distrikter og særorganer. God sommer til dere alle.

LES OGSÅ: Dagens trusselsituasjon: Politiets rolle i totalforsvaret er enda mer avgjørende enn for bare et par tiår siden