Overbevist om at hunden kom til å dø

En helt vanlig fredag klokka 13.00, ble den svenske polititjenestemannen Martin beordret til sentrum av byen Landskrona i Skåne, sammen med tjenestehunden Django – en fem år gammel malinois. Oppdraget var å bistå med å stanse en mann som oppførte seg truende.

– Da jeg fikk øye på mannen, hadde han ingenting i hendene. Jeg sendte fram Django, sier Martin til Polistidningen.

I neste øyeblikk trakk mannen fram en skjult kniv. Martin rakk ikke å reagere. Samtidig som Django sprang fram mot mannen, hugg han til undenifra og traff hunden i brystet. Django falt i bakken, men ga seg ikke.

– Han ville fortsette, men jeg så at kniven var rød av blod og innså at det ville være å sende hunden min i den sikre død.

Pepperspray uten virkning

Martin så ingen annen utvei enn å trekke tjenestevåpenet. Mens han holdt igjen Django i båndet med den ene hånden, siktet han på gjerningsmannen, som sto bare fire meter unna, og ropte at han måtte slippe kniven.

Samtidig hadde en annen polititjenestemann kommet til med tjenestevåpenet trukket i den ene hånda, og pepperspray i den andre. Men peppersprayen hadde ingen effekt.

– Dette var midt på dagen, med barn og voksne i området rundt oss. Det var vanskelig å finne et sted å avfyre et varselsskudd på en sikker måte, men jeg fikk til skutt ned i noe grus, som fanget opp skuddet, sier Martin.

Men mannen reagerte ikke i det hele tatt. Martin vurderte situasjonen og gjerningsmannen slik, at det ikke var noen annen utvei enn å uskadeliggjøre mannen med et skudd i låret. Han falt straks i bakken, og ble tatt hånd om av politiet.

Rett ved hovedpulsåren

Umiddelbart etter at han hadde skutt mannen i selvforsvar, satte Martin seg i hundebilen med Django bak. På vei til veterinæren fryktet hundeføreren det verste.

– Django blødde masse, og jeg skjønte at bandasjering ikke ville hjelpe. Jeg forsøkte å få ham til å reise seg opp underveis, men han reagerte ikke. Da trodde jeg det var over. Jeg var overbevist om at Django kom til å dø.

Veterinæren sto klar da Martin og Django kom fram. Hundeføreren visste ikke hva som ventet ham da han åpnet bakluka.

– Det var en lettelse å åpne luka og se at Django fortsatt var i live, sier han.

Men hunden var ikke reddet enda. Veterinæren løftet ham over på en båre, og trillet ham inn på operasjonsstua. I brystet hadde han et dypt kutt fra en 30 centimeter lang kniv.

På operasjonsbordet svevde Django lenge mellom liv og død. Men veterinæren fikk stanset blødningen og sydd ham sammen. Django overlevde med et nødskrik. Noen millimetere på den ene siden av huggstedet, er hovedpulsåren. Noen millimetere på den andre siden, ligger flere vitale organer.

Django hadde englevakt.

Fryktet traumer

Det hadde gått nøyaktig en måned etter knivstikkingen da Polistidningen møtte Django og Martin. Django ble i starten testet helt forsiktig på et treningsanlegg utenfor Helsingborg. Men når han fikk klarsignal, var det som om alle ukene med tvungen hvile ble glemt. Django formelig eksploderte i en kort spurt og et hopp, før han hang fast i armen på instruktøren Erik.

Formålet med testene var å avgjøre om Django er hemmet mentalt etter hendelsen. Arrene i brystet har grodd, og er nå dekket av pels. Fysisk kommer han til å bli som før, men om han sitter igjen med traumer, vet ingen. Er det noen fare for at han kommer til å trekke seg i framtiden, dersom han havner i tilsvarende situasjoner? Det er dette treningen skal gi svar på.

Neste treningsøkt ble nivået hevet et knepp. Senere ble kniver en del av øvelsene, og Django fikk vise at han kan prestere i en situasjon tilsvarende den han ble knivstukket i.

Det endelige svaret på spørsmålet om Django var klar for å vende tilbake til tjeneste, kom i et Facebook-innlegg fra politiet i Nordvestre Skåne den 30. august:

«Tjenestehunden Django som ble knivstukket i brystet i midten av juli, er nå mirakuløst tilbake i tjeneste! Til vår alles store glede kan vi konstatere at Django nå er klar til å komme seg ut blant nye og gamle lyssky personer i samfunnet vårt. Nå er både Django og hans andre firbente kolleger i politiets hundepatrulje mer klare enn noensinne for å bekjempe alle former for kriminalitet.»

Tilbake hos familien

Gleden over at Django er tilbake i tjeneste, er naturlig nok stor. Men for hundefører Martin, var det vel så viktig å få Django hjem. Hunden er en del av politiet, men også et kjært familiemedlem. To små barn gråt av bekymring da Django svevde i livsfare.

– Barna vet at han fanger tyver, men ikke hvor farlig jobben kan være. Hundene gjør alt for oss. Det er vanskelig å ta innover seg hvor ekstremt trofaste og modige de er, sier Martin.

Tydelig lettet over at det gikk så bra som det gjorde.